Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den globale internettbrukenSkriv ut Utskrift
Artikkel om internett. Trender, historie o.l.
Nynorsk - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Fra Internett ble startet opp i et forskermiljø i USA på 1960-talet har tallet på brukere gått rett til værs. I dag har mer enn 2 milliarder mennesker tilgang til internett. Og tallene fortsetter å stige med hele 10 nye brukere hvert sekund.

 

Internett har gått fra å være et nettverk for deling av informasjon mellom ulike forskningsinstitusjoner til å være en plass der nesten 2 milliarder mennesker i hele verden kan legge ut informasjon, bilder, lyd, video, ulike tekster og ellers hva de måtte ønske av annen informasjon.

                                                        

Oppstart

I begynnelsen av 1960-årene fant noen forskere i USA ut at det var for tungvint å lete frem rapporter og andre papir til hver ny ting de skulle forske på.”, svarte en elev som studerer mediehistorien. ”De startet da Internett, for å kunne dele rapporter, erfaringer og ulike dokumenter. Dette utviklet seg etter hvert til et nettverk av fire ulike forskningsinstitusjoner som koblet seg sammen i 1969. De dannet det som ble kalt ARPANET. 3 år senere ble den første e-posten sendt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Størrelsen på ARPANET i 1971.

                                                              

I 1973 koblet England og Norge seg til dette nettverket, via satellitt, som noen av de første landene i verden. Grunnen til at Norge, og for så vidt England også, var to av de første landene som ble koblet til, var fordi Amerikanerne da til en viss grad kunne holde øye med Russerne. Det ble sendt både seismiske målingsrapporter og annen militær informasjon via ARPANET.

 

ARPANET ble også etter hvert brukt mer i militæret, og i 1983 splittet man ARPANET og dannet en militær del som ble kalt MILNET, og en sivil del som ble kalt ARPANET.

 

Samtidig som utviklingen av ARPANET fortsatte, prøvde Europeiske land å lage et tilsvarende nettverk med mer standardiserte protokoller. Arbeidet tok lang tid, og til slutt var nettverket blitt så stort, og med så mange land involvert at de heller gikk over til den amerikanske protokollen. Den ble også utviklet videre, og i 1974 ble forløperen til protokollsystemet vi bruker i dag TCP/IP, tatt i bruk.

Det står for Transmission Control Program/Internet Protocol.

 

På slutten av 80-talet valgte også UNINETT som var leder for det akademiske nettet, å bruke TCP/IP -protokollsystemet.

 

Nå skjøt utviklingen virkelig fart. Det kom både WWW (World Wide Web), HTTP-protokoller (Hyper Text Transfer Protocol, HTML-språk(Hyper Text Markup Language) og nye nettlesere som gjorde det mulig å lage nettsider med linker til andre sider og bilder en kunne klikke på og få forstørret.

 

Dette Norgeskartet var det første av den typen her i Norge.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Utover 90-talet ble internett mer og mer tilgjengelig for vanlige folk, og flere og flere nettoperatører tilbød tilgang til nettet.

 

Trender

Opp igjennom årene har det vært ulike tjenester på nett som har vært de mest populære. Fram til 1993 var den mest populære tjenesten e-post. Folk sendte e-poster i stedet for vanlig post. Det gikk jo mye raskere, og de sparte penger. De tjenestene som var nr. 2 og 3 på lista var filoverføring og diskusjonsgrupper.

Alle barn født etter 1993 blir kalt for C-generasjonen. Dette kommer av at de har vokst opp med Internett, og dermed har mange flere års erfaring enn de som var født før 1993. For disse barna er livet på nettet en viktig del av hverdagen. Det som er negativt med at de har vokst opp med det, er at de har en annen terskel for å legge ut informasjon om seg selv på Internett.

 

I 2009 var ni av ti norske ungdommer mellom 15 og 29 år medlemmer av et eller flere nettsamfunn, som for eksempel MySpace, Blink og Nettby. Nettsamfunnet Facebook er blitt veldig populært etter 2007.

 

Facebook

I dag er Facebook det mest populære sosiale nettsamfunnet, med over 500 millioner brukere på verdensbasis. I Norge er tallet på brukere passert 1,5 millioner.

 

Facebook ble opprinnelig laget av tre studenter ved Harvard University i USA. Det var ment som et nettsamfunn for elever og ansatte på universiteter, og i løpet av den første dagen var 1200 brukere på Harvard allerede meldt seg inn. Men det var først etter 26.september 2006 at tallet på brukere av Facebook skjøt i været. Rundt årsskiftet var det registrert over 3000 brukere i Norge, og to måneder senere var tallet oppe i 170000.

 

Av alle 1,98 milliarder mennesker i verden som i dag har tilgang til Internett er en fjerdedel av disse medlemmer av Facebook.

 

Men enda er e-posten populær. I dag sendes over 3 millioner e-poster i sekundet, men det blir også gjort over 50000 google-søk per sekund.

 

Ulike trender

Amerikanske Webware har gjort en undersøkelse og kåret verdens hundre beste nettsider, basert på 1.9 millioner stemmer. Kåringen var delt inn i ti forskjellige kategorier:

musikk, auksjoner, nettsurfing, kommunikasjon, verktøy for produktivitet, publisering og fotografi, søkeverktøy og oppslagsverk, sosiale nettsider, sikkerhet og video.

 

Av sosiale nettverk scorer Facebook og MySpace høyt på lista, men ifølge webware.com er den hurtigst voksende sosiale tjenesten på nett Bebo.com. Den er i hovedsak musikkrelatert, og så attraktiv at den ble kjøpt av et annet amerikansk selskap tidligere i år for 850 000 000 $.

 

Spillnettverket Gaiaonline er også populært. Der kan du chatte, lage dine egne profiler, men også spille nettbaserte spill. Siden har daglig 300.000 brukere, og det har siden oppstarten i 2003 blitt postet 1 milliard meldinger i forumet deres.

 

I Musikknedlastningen er det Amazonmp3.com som stikker av med seieren. Dette er en nokså ukjent side for Norske brukere, men den vil nok komme til Norge etter hvert. Den minner mye om iTunes, og du kan både høre klipp fra musikk, laste ned og kjøpe. Det er mye musikk du kan laste ned gratis, men en del sanger må du belage deg på å betale opptil 10 kr for.

 

På videofronten er Youtube, nokså overraskende, havnet et stykke nede på listen. Amazonunbox, Joost, Netflix og LivestreamTV ligger alle foran den tradisjonelle videotjenesten Youtube.

 

Men de to soleklart mest brukte nettjenestene er Google og Amazon. Noen av tilbudene til Google er: Google, IGoogle, Google Earth, Google Street Wiew, Google Reader, Google Adwords, Google Calender, Google Docs, Google Maps, Gmail og Google Groups.

 

Google sine tilbud er klassikere som har vært tilgjengelige nærmest fra starten av Internett, og som nok vil være populære en god stund til”, ifølge professor i medievitenskap, Terje Kvalbein.

 

Internett har virkelig hatt en enorm utvikling, og nettet utvikler seg fortsatt i en enorm fart.

 

 

Forskjellige linker som er brukt:

http://www.teknofil.no/wip4/de-100-beste-nettsidene/d.epl?id=27551

http://no.wikipedia.org/wiki/Facebook

http://www.worldometers.info/no/




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish