Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Bør pelsdyrnæringen avvikles?

Bør pelsdyrnæringen avvikles?

Stil om pelsdyrnæringen i Norge. Bør vi beholde den, eller avvikle den en gang for alle?

Karakter: 4+

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
30.11.2010


Pelsdyrnæringen har siden den kom til Norge i 1913 vært under diskusjon. Det drives pelsoppdrett i omtrent halvparten av alle kommunene i Norge. Dyrene lever i små bur hele sitt liv og noen dyr dør av sår påført av andre fangede dyr. På den andre siden tjener Norske bønder 200-300 millioner norske kroner hvert år på denne næringen. Dyrene gjør også nytte for seg ved at de spiser avfall fra slakterier, oppdrettsanlegg og næringsindustrien som ellers hadde blitt kastet. Så bør vi egentlig avvikle pelsnæringen?

 

Den moderne pelsdyrsnæringen som vi kjenner til i dag ble til i Alaska i 1865. Pelsdyrsnæringen spredte seg deretter til Europa og kom til Norge i 1913. Derfor kan man kalle pelsdyrnæringen en relativ ny næring. Norge er i dag en av verdens ledende produsenter innenfor produsering av pels fra rev. Norske pelsoppdrettere driver for det meste med oppdrett av sølvrev. Grunnen til dette er at det er pels fra sølvrev som har størst verdi på det internasjonale markedet. I dag brukes bare det beste av pelsen til reven, i motsetning til før, da man brukte all pelsen på reven. Ei pelskåpe av sølvrev selges i dag for rundt 35000 norske kroner. I ei pelskåpe av sølvrev går det alt i fra 10-20 dyr alt etter størrelsen på dyret og kvaliteten på pelsen.


 

I Norge har dyrebeskyttelsen i nyere tid lagt ut videoklipp på nettsiden deres. Her ser man klipp fra ulike pelsfarmer i Norge av rever som spiser på hverandre og rever som ikke klarer å bevege seg, enten på grunn av skader eller av mangel på plass. Denne videoen har utløst store debatter og har blåst enda mer liv i spørsmålet om pelsoppdrett i Norge. Det har blitt dannet grupper mot den norske pelsdyrnæringen på det sosiale nettverket ”Facebook” som en reaksjon på denne videoen, og man ser en økende misnøye blant det norske folk angående den norske pelsdyrnæringen. Flere norske og utenlandske kjendiser har også gått ut i media og tatt avstand fra pelsdyrnæringen. Kjendiser som fortsatt bruker pels blir hengt ut i ukeblader og på den måten tvinges de og til å ta avstand fra pelsdyrnæringen.

 

Pelsdyrnæringen i Norge er for de fleste som driver med den, en binæring. Det vil si at de har andre jobber i tillegg. Allikevel er Norge en av verdens ledende produsenter innen produksjonen av pels fra rev når 10 prosent av all pels fra rev i verden kommer i fra Norge. 1 prosent av alt minkskinnet som produseres i verden er fra Norge. I 2001 ble det registrert 74 000 avlsdyr av mink, 56 000 blårev og 21 000 sølvrev. I den moderne pelsindustrien i dag høstes pelsen når dyrene har fått vinterpelsen sent på høsten. Mink avlives med CO2-gass eller så blir den gitt et elektrisk støt og deretter blir nakken knekket. Rev avlives nesten utelukkende med elektrisitet. En metallsonde føres inn i endetarm og munn og elektrisitet frigis. Dette gir dyrene en rask og human død.

 

I verden i dag drives det pelsdyrsnæring i 25 land. Man regner med at omtrent halvparten av all pels som er på markedet kommer fra farmer, mens den andre halvparten kommer fra ville dyr. Pelsdyrnæring er i dag forbudt i Storbritannia og i delstater i Østerrike. Det er i dag også flere land som Italia, Nederland, Sveits og Sverige som er svært kritiske til denne næringen. EU-landene står for 67 prosent av minkskinnproduksjonen i verden og for 70 prosent av reveskinnsproduksjonen i verden.

 

Som tidligere nevnt finnes det også positive aspekter med pelsdyrnæringen i Norge. Store mengder avfall fra oppdrettsanlegg, næringsmiddelindustrien, slakterier og fordelingsanlegg for fisk benyttes som fôr til pelsdyr. Dette avfallet brukes ikke til annet og hvis Norge bestemmer seg for å slutte med oppdrett av pelsdyr, må vi finne en annen løsning på dette problemet. Norske pelsoppdrettere tjener til sammen 200-300 millioner norske kroner i året på denne næringen.

 

I dag kan man lage kunstig pels som gir omtrent lik varmeeffekt som ekte pels. Denne pelsen er billigere å produsere og har noenlunde likt utseende. På 1960-70-tallet var det sett på som et stort tegn på rikdom, status og velstand å eie pels i Norge. Filmstjerner og kjendiser konkurrerte om å ha de flotteste pelsene. På 1980-90-tallet falt forespørselen etter pels. Grunnen til dette var at designere ikke klarte å lage nye spennende designer og på grunn av innsatsen fra ulike dyrevernorganisasjoner. Etter årtusenskiftet økte salget av pels betydelig. Selv om det i dag kanskje av mange oppleves som litt tabu at noen eier pels, ser man fortsatt kvinner iført pelskåper i ukeblader og moteblader

 

En annen problemstilling er hva man skulle gjort med dyrene hvis man avskaffet pelsdyrnæringen. Dyrene som er født i fangenskap ville ikke klart seg i den norske faunaen fordi de ikke er vandt med å måtte skaffe sin egen mat. Man har også sett at i noen farmer etter rundt 100 år med seleksjon, der bare de største får pare seg, er ikke beinene kraftige nok til å bære dyrene lange distanser. Dyreaktivistgrupper har ved tidligere anledninger sluppet ut dyr fra pelsfarmer. Dyrene hadde ikke nok mobilitet og klarte derfor ikke å skaffe mat selv og døde som et resultat av dette.

 

Jeg syns at vi bør avskaffe pelsdyrnæringen. Pelsdyrnæringen er bare en binæring i Norge og det ville derfor ikke vært katastrofalt for bøndene dersom pelsdyrfarmene ble lagt ned. Selv om dette innebærer at alle dyrene fra farmene må avlives. Avfallet som dyrene i dag nyttiggjør skal vi alltids klare å kvitte oss med. Rever som lever i farmer i dag (unntatt avlsdyr) har liten plass å bevege seg på. Rever og minker er ville dyr som tilhører i villmarken der de har plass og terreng, og der de kan bevege seg. Jeg syns at det er feil at et individ skal fødes i fangenskap, leve i fangenskap og dø i fangenskap. Da syns jeg heller at vi skal bryte den onde sirkelen og avlive dyrene, slik at ikke fremtidige generasjoner med rever og minker trenger å gjennomgå det samme som deres forfedre.

 

Kildehenvisninger:

http://no.wikipedia.org/wiki/Pelsdyroppdrett

http://no.wikipedia.org/wiki/Pelsdyroppdrett#Historie

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/12.html?id=328451

http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lvrev#S.C3.B8lvrev


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil