"Apehånden" av William Wymark Jacobs

En novelleanalyse av "Apehånden" skrevet i 1 VGS.

Karakter: 6/5

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2010.12.07

”Apehånden” av William Wymark Jacobs

Fra Verdens beste spøkelseshistorier, 1990

 

Handlingsreferat:

Denne historien handler om en familie som består av en far, mor og en voksen sønn. En venn av faren har vært på rundtur i India og har funnet en såkalt Apehånd som skal bringe tre ønsker til hver person. Senere ønsker Mr. White seg 200 pund og kort etter blir deres sønn drept av en av maskinene på jobben. Familien får 200 pund i kompensasjon. Ti dager etter begravelsen, får Mrs. White Mr. White til å ønske seg sønnen tilbake. Kort tid etter, hører de svak banking på døren. Mr. White angrer på avgjørelsen og løper til apehånden for å ønske at sønnen gikk vekk igjen. Bankingen slutter.

 

Temaet i denne novellen er overtro og grådighet. Hovedkarakterene viser sterk overtro siden de tror på at apehånden kan gjøre ønskene deres sanne og grådighet siden de ønsker seg penger, og tydelig viser at de ikke er fornøyd med hva de hadde fra før.

 

Jeg vil anta at budskapet her er grådighet og at du må være fornøyd med det du har og ikke ønske deg mer. Skjebnen skal bestemme, og du må ikke tukle med skjebnen.

 

Personkarakteristikk:

 

Mr. White: Mr. White er en relativt gammel, normal familiefar som har det meste han trenger her i livet og virker lykkelig. Etter at sønnen dør, på bekostning av hans grådighet, blir han mer innesluttet og ulykkelig. På tross av sin sorg klarer han å holde seg rolig og noen lunde fornuftig. Av ytre trekk får vi oppgitt at han er en gammel og skjør mann.

 

Mrs. White: Mrs. White er gammel og grå, men lykkelig frem til tragedien, nemlig døden til sin egnen sønn. Etter dødsfallet blir Mrs. White urolig og knust. Dette fører til dumdristige avgjørelser som ikke er gjennomtenkt.

 

Herbert (sønnen): Herbert er ung og lovende, og den som holder familien sammen. Han er spøkefull, men det er tydelig at han er glad i familien sin.

 

I denne historien er de alle dynamiske, siden de alle går gjennom store forandringer. I begynnelsen av novellen er de alle lykkelige, men etter hvert dør Herbert, og sorgen går hardt innpå foreldrene. De har ikke noe å snakke om lengre og hverdagen er tung og dyster. Herberts død leder også til at moren blir lettere psykisk syk, hvor hun da prøver å få Herbert tilbake fra døden, etter å ha ligget i en grav i over ti dager.

 

Jeg vil anta at miljøet til denne familien er middelklasse. De har lån på huset, men de lider ingen nød økonomisk. De har råd til mat, hus, klær og tilbyr gjesten flere glass whisky. Det tyder på at de ikke måtte slite seg ut for å få endene til å møtes.

 

Det er noen par gjentagelser i denne novellen. Ønskene og apehånden er ting som stadig blir gjentatt. Frempeket i denne historien er helt i begynnelsen hvor sersjanten konstant advarer familien for apehånden og de tragiske hendelsene som følges av den.

 

Jeg antar at denne handlingen skjedde på det sene 1800-tallet eller tidlig 1900-tallet. Helt i begynnelsen snakker de om tilstanden rundt huset og beskylder kommunen for å ikke bry seg siden det bare bor to familier der, de har ikke strøm, men bruker stearinlys, sønnen blir drept i en maskin på jobben og det virket som om at det var uvanlig å være verdensvant. Alt dette tyder på at handlingen skjedde for en god stund siden.

 

Oppbygning

Novellen er lagt opp kronologisk. Novellen begynner med en naturskildring av været og atmosfæren inni huset, så fortsetter den mykt med at far og sønn spiller sjakk, altså en beskrivelse av natur og miljø. Den har en åpen slutt, som kommer rask etter klimaks, som gjør at leser sitter og undrer på hva som egentlig skjedde.

 

Spenningen bygges opp raskt etter sønnens død og klimakset er når bankingen begynner og moren og faren løper ned trappene med hver sin agenda. Moren vil åpne døren for å få sin avdøde sønn tilbake, lemlestet eller ikke, mens faren har tatt til fornuft igjen og vil ikke se sin avdøde sønn komme inn døren, så han ønsker han vekk.

 

I historien er det bare brukt dialoger og handlinger, noe som gir mye mer liv og spenning til historien. Hvis vi skulle hatt tankereferat i denne historien, ville det ødelagt mye av klimakset, siden vi allerede visste hva personene tenkte og ville gjøre.

 

Synsvinkelen er tredje person. Det gjør det mye enklere å unngå tankereferat og mer frempek enn ønskelig for kommende handlinger. Du blir som en flue på veggen som kun observerer handlingene og dialogene til personene i rommet, uten å ha noe innblikk i hva noen av de tenker eller føler rundt situasjonene.

 

Språket er enkelt og det er svært lite bruk av dialekter. Forfatteren skrev jo på engelsk originalt, så det blir vanskelig å diskutere språkvalget siden det er oversatt, men det som er oversatt er enkelt og lett å lese og forstå.

 

Til slutt kan jeg konkludere med at denne novellen har en utrolig spennende historie, som virkelig bruker alle virkemidlene den kan for å fenge leseren. I dens bruk av dialoger og handlinger fremfor tankereferat, fengsler den leseren som øyeblikkelig blir en flue på veggen. Klimakset er bra bygget opp, og du leser fortere og fortere på slutten for å få med deg hva som skjer på slutten. Enkelt språk, lite bruk av dialekter og konkrete frampek og gjentagelser gjør det også lettere for leseren å skjønne budskapet om grådighet.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst