"En hustavle" av Arnulf Øverland

Analyse av diktet "En hustavle", som ble skrevet av Arnulf Øverland i 1929.

Karakter: 5 (1. klasse, videregående)

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2011.02.03

Det er en lykke i livet

som ikke vendes til lede:

Det at du gleder en annen

det er den eneste glede

 

Det er en sorg i verden

som ingen tårer kan lette:

Den at det var forsent

da du skjønte dette

 

Ingen kan resten av tiden

stå ved en grav og klage

Døgnet har mange timer

året har mange dage

 

Slik lyder diktet ”En hustavle” av Arnulf Øverland. Diktet ble skrevet i 1929 og er en av de mest kjente diktene hans.

 

Diktet er bygget opp av 3 strofer, hvor det er 4 vers i hver strofe. Strofene inneholder både enderim og bokstavrim. Siste ord i andre og fjerde vers rimer på hverandre, for eksempel ”klage” og ”dage”, og ”dette” og ”lette”. Ordene lykke og livet er et eksempel på bokstavrim. Enderimene gir også en slags rytme til diktet, der man tar en liten pause etter at man har lest andre og fjerde vers i strofene. Første og tredje vers rimer altså ikke på hverandre, og dette er med på nettopp å lage denne rytmen.

 

Det finnes også flere virkemidler i diktet, nemlig kontraster. Sorg og glede er to helt forskjellige ord, og derfor er de kontraster. De forteller at det finnes både sorg og glede i denne verdenen. Men en ting jeg synes diktet mangler, er språklige bilder som metaforer, sammenlikninger osv. Hadde det vært noen språklige bilder i diktet, tror jeg det hadde blitt mer spennende og litt mer poetisk. Men på en annen side er diktet så pass kort, og det hadde kanskje ikke vært plass til lange og dype beskrivelser. Øverland velger heller å uttrykke seg med enkle og korte setninger.

 

Dikt flest har både tema, symboler og selvsagt et klart og tydelig budskap. Dette diktet inneholder også disse. Tema i dette diktet synes jeg kan være glede og egoisme. Tredje og fjerde vers i første strofe sier ”Det at du gleder en annen, det er den eneste glede”. Der sier Arnulf Øverland at den eneste glede som kan skapes er når man gleder en annen. Man får alltid en god følelse inni seg etter at man har gledet noen andre. Dette er også et klart budskap i diktet. For å få glede, må man også glede andre. ”Det er en sorg i verden, som ingen tårer kan lette”. Her mener han at det finnes en felles sorg, som ikke kan blir lettere, det er altså umulig å bli kvitt den. Så kommer det en kontrast i tredje og siste strofe. Her kommer det nettopp en forklaring på hvordan man kan bli kvitt denne sorgen. ”Ingen kan resten av tiden stå ved en grav å klage”, står det i første og andre vers i tredje strofe. Her blir det sagt at man må komme seg videre, selv om det enten har skjedd noe forferdelig, eller at du selv har gjort noe dumt. Det dannes jo sorger over slike ting, men det er kun en ting som kan kurere dette, nettopp å gå videre. Dette er også ett av de viktigste budskapene i diktet. Øverland sier også at ”Døgnet har mange timer” og ”året har mange dage”, og her mener han at selv om man har gjort noe galt eller noe man angrer på, så er det fortsatt god tid til å rette det opp.

 

Diktet har en ganske spesiell tittel, ”En hustavle”, og man skjønner kanskje ikke med en gang hvorfor han har valgt denne tittelen. Men før i tiden, altså på den tiden diktet ble skrevet, så brukte man å skrive opp forskjellige meldinger på en hustavle som hang hjemme. Det kunne være alt fra viktige beskjeder til budskap og ting man må huske osv. Dette diktet kunne godt vært skrevet på en hustavle tilbake i tiden.

 

Arnulf Øverland har skrevet en rekke dikt, og dette diktet er en av de aller mest kjente. Jeg har valgt å skrive en analyse om dette diktet fordi jeg generelt liker dikt skrevet av ham. Han prøver å formidle sine budskap ved korte og enkle setninger, noe han får til på en fabelaktig måte.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst