Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Slaget om StalingradSkriv ut Utskrift
En artikkel om slaget om Stalingrad.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Introduksjon

Slaget om Stalingrad varte fra det tyske angrepet 21. august 1942 til russisk seier 2. februar 1943. Slaget ble utkjempet mellom angripende tyske og samarbeidende lands styrker og de forsvarende sovjetiske styrker. Det var et avgjørende vendepunkt både for sovjetunionen som land og for utløpet av andre verdenskrig og blir sett på som historiens blodigste slag.

 

Dette er på grunn av de enorme tapene(døde, sårede og fanger) på begge sider som er anslått til å være mellom 1,5 og 2 millioner mennesker og fordi krigen var preget av hensynsløs brutalitet og likegydlighet med tanke på militære og sivile tap både på den sovjetiske og den tyske siden.

 

Aksemaktene tapte mye utstyr og soldater under slaget, og mistet initiativet i krigen. For sovjetstyrkene derimot, som også hadde enorme tap, var seieren ved Stalingrad et symbol på starten av frigjøringen av Sovjetunionen og seieren over Tyskland i 1945.

 

I denne presentasjonen skal jeg snakke om hvorfor det var viktig for Hitler å ta Stalingrad og hvorfor det var viktig for Stalin å forsvare byen ned til siste mann. Operasjon Blau som var det tyske angrepet på Stalingrad. Kampene som foregikk i byen. Det sovjetiske motangrepet Operasjon Uranus og til slutt den sovjetiske seieren og det tyske nederlaget.

 

Hvorfor Hitler ønsket å erobre Stalingrad

Det er mange grunner til at Hitler ønsket å ta Stalingrad. Det var for det første en viktig industriby som lå strategisk plassert ved elven Volga og en viktig transportrute mellom Det kaspiske hav og den nordlige delen av Sovjetunionen. Ved å erobre byen ville de sikre den venstre flanken slik at de tyske armeene lettere kunne avansere inn i Kaukasus. Det at byen bar navnet til Hitlers motpart, Stalin, ville gjøre erobringen av byen til et propagandakupp.

 

Stalin hadde naturligvis også grunner til å forsvare byen som var oppkalt etter ham. Stalingrad var mer enn en by, det var et symbol og hvis byen falt, ville Moskva også falle. Han hadde også hatt en viktig rolle i å forsvare byen under borgerkrigen. Stalin visste at de sovjetiske styrkene var underlegne de tyske når det gjaldt tanks, våpen og flysupport.

 

Men som Stalin selv sa: "Er det noe Sovjetunionen har nok av, så er det menn" og muligheten for et slag midt i byen som ville bli dominert av infanteri og artilleri, ville jevne ut forholdene.

 

Operasjon Blau

Operasjon Blau, eller på norsk Operasjon Blå var det tyske kodenavnet for angrepet mot Kaukasus og Stalingrad sommeren 1942. Angrepet begynte 28. juni 1942 og i begynnelsen gikk angrepet bra, russerne ga lite motstand og trakk seg uorganistert tilbake mot Stalingrad. Flere sovjetiske forsøk på å etablere forsvarslinjer feilet fordi de ble utflanket av tyske styrker. To lommer av sovjetiske styrker dannet seg og ble avskåret og nedkjempet.

 

I begynnelsen var målet å siker tilgangen til råvarer, særlig råolje fra Kaukasus itillegg til kull og malm fra byen Donetsk. Ved å siker disse råvarene ville tyskerne både styrke sin egen krigsindustri og svekke den sovjetiske da det ble vanskeligere for russerne å få tilgang til forsyninger.

 

Blitzkrig

Tyskerne var kjent for Blitzkrig-strategien sin som besto av av følgende taktikk:

- Først å finne svake punkter i fiendens front eller lure fienden til å skape svake punkter i fronten.

- Bryte gjennom, kjøre store panserstyrker med sterk flystøtte dypt inn i fiendens område og hindre en retrett ved å omringe fienden og derreter bruke infanteriet til å enten drepe dem eller ta dem til fange.

- Evt. lande lufttropper bak fiendes front.

 

Strategien krevde et godt samhold mellom flyvåpenet og bakkestyrkene, noe som igjen krevde herredømme i luften, raske manøvre og gode kommunikasjoner mellom enhetene. Uten kommunikasjon mellom enhetene kunne ikke lynkrigen lykkes og derfor hadde alle tanks radio slik at manøvre kunne utføres raskere, farer rapporteres raskere og hvis en tanks ble slått ut, kunne hvilke som helst tanks fort overta kommandoen.

 

Målet med blitzkrig var å unngå en langvarig utmattelseskrig(tofrontskrig) og ved å fort overta områder kunne områdene utnyttes til å øke ressursgrunnalget med våpen, råvarer, tvangsarbeidere osv. Dermed gikk ikke tyskerne tom for ressurser, og de slapp å bruke sine egne ressurser.

 

Til nå hadde denne strategien vært effektiv, men hadde begynt å vise sine svakheter etter nedelagt i slaget om Moskva. Tyskerne måtte derfor regne med at krigen om Stalingrad kunne bli langvarig og da ble disse forsyningene svært viktige i det lange løpet.

 

Operasjonen gikk ikke etter planen, slik den som oftest aldri gjør i krig og framrykkingen mot Stalingrad endte med katastrofe da dette krevde alle de tyske ressursene og alle andre fremrykkninger stoppet opp bare noen få kilometer fra Stalingrad.

 

De tyske målene ble nå avslørt for de sovjetiske generalene og de ble klart at Stalingrad sto i fare for å bli overtatt. I løpet av juli arbeidet de sovjetiske styrkene med å styrke forsvaret av Stalingrad. Alle styrker som trakk seg tilbake østover ble beordret inne i Stalingrad. Byens østre grense var den brede elven Volga, og på andre siden ble flere sovjetiske styrker plassert. Arméens oppgave var å forsvare Stalingrad med alle midler.

 

Kampene i Stalingrad

Stalin nektet innbyggere å forlate byen da deres tilstedeværelse ville oppmuntre forsvarerne til hardere motstand. Sivile, inkludert kvinner og barn ble satt til å bygge skyttergraver og forsvarsstillinger. Et enormt bombeangrep fra Luftwaffe den 23. august drepte flere tusen sivile og forvandlet byen til et ruinlandskap. 80% av byens hus var nå ødelagt.

 

Fra 1. september 1942 kunne sovjetsyrkene bare forsyne enhetene i Stalingrad ved farefulle kryssninger av Volga. Kampene i byen var desperate og voldsomme og Stalin hadde erklært at soldatene som trakk seg tilbake, eller forlot postene sine uten ordre, skulle bli skutt som forædere. "Ikke et skritt tilbake" var slagordet og 13 500 soldater ble skutt for feighet. Rykket mann fremmover ble man skutt, trakk man seg tilbake ble mann skutt.

 

De sovjetiske forsterkningene som ble sendt over Volga var under konstant beskytning fra tysk artilleri og fly. Bare halvparten av soldatene som ankom fikk en rifle, resten fikk ammunisjon. De ble beordert til å følge etter den med riflen og ta riflen når personer ble drept. Dette ble gjort mye fordi det var stor mangel på våpen, men mest fordi man visste at den ene personer ville bli drept. Gjennomsnittlig levetid for en nyankommet sovjetisk soldat i byen sank til under 24 timer.

 

Tyskerne som angrep Stalingrad led også store tap, strategien var basert på blitzskrig og for å møte dette var sovjetstyrkenes taktikk å ha frontlinjene så nær fienden som mulig. På denne måten ble de tyske soldatene tvunget til å slåss uten støtte eller å risikere å bli rammet av egen ild. Tyskerne kalte denne ukjente krigføringen for "Rattenkrieg". Sovjetiske skarpskyttere hadde også suksess i ruinene, og ga tyskerne kraftige tap. Skarpskytteren Vasilij Zajtsev drepte 225 under slaget og ble sett på som en helt.

 

I november, etter tre måneder med blodbad og langsomme fremrykninger nådde tyskerne Volgas bredde i byens sentrum. 90% av byen ble erobret og de gjenværende sovjetstyrkene ble splittet i to små lommer. Itillegg gjorde isflak på Volga det vanskelig for sovjetiske forsyninger å komme frem.

 

Operasjon Uranus

Under det tyske angrepet på Stalingrad hadde Den ungarske armé(som besto av dårlig utrustede og lite trente enheter) fått oppgave å forsvare 200 km av frontavsnittet nord for Stalingrad. Dette gjorde at forsvarslinjen der var svært svak og i noen områder var 1-2 kilometer forsvart av en enkel tropp. Hitler var så fokusert på selve byen at han avslo alle krav om styrker til flankene.

 

Russerne lagde derfor en plan om å forsette presset på de tyske styrkene i byen og deretter trenge gjennom de tynt bemannede og dårlig forsvarte flankene så Stalingrad kunne bli omringet. Operasjonen ble gitt kodenavnet Uranus og ble iverksatt 19. november 1942.

 

De sovjetiske styrkene besto av tre hele arméer, over en million soldater og operasjonen klarte alikevel å bli holdt hemmelig for tyskerne ved hjelp av villedningsmanøvrer. Rumenerne fikk høre om angrepet og ba om forsterkninger, men igjen ble de avvist og den nordlige flanken ble knust den første dagen.

 

De sovjetiske styrkene avanserte raskt i en knipetangsmanøver og stengte dermed inne de tyske styrkene i Stalingrad. Rundt 250 000 tyske og rumenske tropper, var sperret inne. Noen tyske soldater ble feid til side utenfor lommen og de sovjetiske styrkene etablerte straks to forsvarslinker; en innenfor for å forsvare mot utfall fra lommen og en utenfor for å forsvare mot en mulig tysk redningsaksjon.

 

Hitler erklærte at den tyske arméen aldri ville forlate Stalingrad og Hermann Göring erklærte at Luftwaffe kunne forsyne tyskerne via en luftbro slik at tyskerne kunne forsette å kjempe mens en redningsaksjon ble samlet. Den tyske armé var verdens største enhet av denne typen og det burde vært innlysende at Luftwaffe ikke hadde kapasitet til å forsyne enhetene.

 

De tyske styrkene trengte 500 tonn per dag og Luftwaffe kunne maksimalt levere 300 tonn. Hitler støttet forslaget og gav orderen, men Luftwaffes luftbroen sviktet nesten med en gang. Rundt 10% av behovet for matriell og mat kunne dekkes og tyskerne sultet sakte, troppene som var satt av til å losse varene var for utmattet til å klare arbeidet.

 

Den harde russiske vinteren satte inn og de innestengte tyske styrkene gikk raskt tom for forsyninger og tusenere begynte å dø av frostskader, sult og sykdommer. Maten besto nå av en suppeblanding kokt på muggent brød. De var også i ferd med å gå tomme for ammunisjon, men forsatte å slåss, delvis fordi de trodde at russerne ville henrette dem som overga seg.

 

Sovjetisk seier

Den 30. januar utnevnte Hitler Paulus(som var leder for de tyske styrkene) til feltmarskalk. Ingen tysk feltmarskalk hadde noen gang blitt tatt som krigsfange og Hitler antok at Paulus enten ville slåss videre eller begå selvmord. På tross av dette overga Paulus seg da de sovjetiske styrkene nærmet seg hovedkvarteret hans i ruinene av et supermarked. Resten av de tyske styrkene i Stalingrad overga seg 2. februar 1943 og 91 000 slitne, syke og utsultede soldater ble tatt til fange. Blant dem var det 22 generaler.

 

Hitler var rasende over feltmarskalkens overgivelse og uttalte at:

"Paulus sto på terskelen til evig ære, men gjorde en helomvending."

Av de 91 000 tyske krigsfangene overlevde bare 6 000 som fikk dra hjem i 1955. Resten døde i fangeleirer spredt over Sovjetunionen av tungt arbeid og feilernæring.

 

Uansett målestokk er slaget om Stalingrad det største enkeltstående slaget i historien. Det varte i 199 dager. Dødstall er vanskelig å anslå både fordi slagfeltet var stort, men også fordi sovjetstyret ikke ønsker å offentliggjøre det, prisen kunne ha vært for høy. Hvor mange som ble såret for livet, har man heller ingen tall på, men russerne mistet like mange menn under 2. verdenskrig som alle de andre landene til sammen.

 

Man tror, og håper at et slikt slag aldri vil gjenta seg igjen.

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Stalingrad#Bakgrunn

http://en.wikipedia.org/wiki/Battle_of_Stalingrad

http://www.historylearningsite.co.uk/battle_of_stalingrad.htm

http://www.snl.no/den_annen_verdenskrig

http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Blau

http://no.wikipedia.org/wiki/Vasilij_Zajtsev

http://no.wikipedia.org/wiki/Blitzkrig

http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Uranus

 

Foredrag: Slaget om Stalingrad – Gunnar Kjeldstad




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish