Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Karaktersetting – god på skolen eller god på smisk?Skriv ut Utskrift

Et kåseri om karakterer.

Karakter: 6

Bokmål - KåseriForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

De sitter der… Som hauker overvåker de deg, og de er klare for å notere hver eneste liten bevegelse du gjør. Inne, ute… Ja selv i mørket under powerpointpresentasjoner lyser de stirrende katteøynene deres opp og følger med på deg. Notatene skal de videreformidle til kollegaene sine og selve sjefen(rektor) og diskutere. De skal nemlig vite hvilken karakter du ligger på! Et lite enkelt tallsystem som dømmer deg etter hvor smiskete du er med læreren, eller hvor godt du skriver kåseristiler (smisk smisk). Hver dag stiller elever opp tidlig på morningen og jobber og sliter seg gjennom dag på dag for å oppnå en ting! En bra gjennomsnittskarakter til slutten av skoleåret, slik at de kan få en bra utdanning, en bra jobb og forhåpentligvis et liv som millionær.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Karakterene forteller deg hva som er rett og galt. Ligger du på En 3er eller 4er, vet du at du er en gjennomsnittselev… På noteringsblokkene deres, finnes du ikke noe sted. Du er nøytral. Du ligger akkurat passe og kan få til det meste. Ligger du på en 1er eller 2er, vet du at du må slutte å rope ut upassende kommentarer eller å avbryte læreren. Noteringsblokkene er utskrevet, og anmerkningsloggen din er bare blitt en stor, feit, sort flekk. Ligger du dermed på en 5er eller 6er, vet du at smiskingen din har gått sin rette vei. Læreren ser deg som en drømmeelev, og i stedet for notering av bråk i timen, skriver de heller mail hjem til mor og far om at du har gjort det for bra på skolen! ”Datteren din gjør det storartet på skolen! Har hun egentlig fritidsinteresser?”

 

Ok… La oss nå si at du ligger på en 4. Du vil helst oppnå en bedre karakter, men vil ikke virke for smiskete! Du må tenke på når det rette tidspunktet er for å komme med en knallbra kommentar og hvilken lærer du har den timen. Er læreren en streng, arrogant type, lønner det seg nok og ikke komme med så fengende kommentarer som: ”Hei lærer, du ser litt fjern ut. Har du sett for mye på fjernsyn i helga?” eller: ”God morgen lærer, tennene dine ser litt råtne ut. Har du hørt om lærertyggis?”

 

Om derimot læreren er en skøyer, og du kommer med de samme kommentarene, kan han slå tilbake med noe enda bedre. Det hadde blitt følt nedlatende, og det ville gått tåpelige rykter om deg i alle friminutt. Nei… Det skal ikke være lett, gitt. Det enkleste er vel å holde lav profil, gjøre som læreren sier, og komme med en smart likning nå og da etter en annen har kommet med en usaklig, upassende kommentar(bare det er i mattetimen, ellers ville kommentaren din også vært passe usaklig).

 

Noen ganger kan man også ligge og vippe… Når du har ligget i press med å skrive en diskusjonsartikkel i flere uker, og når du har slitt og jobbet og får tilbake sakteksten dagen etter innlevering med en karakter 4-5, kan det være litt skuffende. Du vet da at du er en blandingsrase. En gjennomsnittselev, som lærerinnen hadde regnet dårligere fra! Hun ser du kommer deg, men hun vil ikke gi deg bedre fordi hun ikke har notert noe om deg ennå. Hun vet for lite om deg til å la deg gå over til å bli drømmeeleven! Derfor lønner det seg å ta i litt i norsktimene etterpå, for å vise hva du er god til.

 

Det kan hende du føler deg presset. Du føler at om du ikke oppnår karakteren du ønsker og virkelig vil ha, selv om du vet du jobber dag og natt for å få det til. Disse dagene lønner det seg å ta en pust i bakken. Du stresser for mye! Slapp av litt. Disse dagene er de deiligste å sette seg under et teppe med varm kakao med en god bok (med mindre du er for stressa, og det føles som at teppet klør, kakaoen har brente ubåter fra bunn og boka mildt sagt suger). Det er disse dagene man spør seg selv: ”Hvorfor trenger vi karakterer?”

 

Som ung, reflektert voksen, som jeg liker å kalle meg selv, vet du at dette teller mye. Karakteren som settes på deg skal du faktisk leve av resten av livet, og om du ikke beviser det for de notatavhengige haukene , kan dette skylle over hele Hollywood-drømmen om å bli millionær og bli ”The President of the United States of America.” Dette kan gi stort press, og det setter en støkk i deg når du vet at hva du enn gjør på skolebenken vil få konsekvenser.

 

Ikke nok med det! I 10 hele år, er du faktisk forpliktet til å sitte der på grunnskolen, så å si fastklemt bak en pult for å bli tvunget til å følge med. Matte… Engelsk… Samfunnsfag… Ennå litt mer matte… Her skal du ikke bare følge med. Du skal skrive også! Du skal lære å notere slik som lærerne bak noteringsblokkene gjør. Du er tvunget til å stå der oppe å holde fremføring om helt usaklige ting som en foredragslærer, og de siste timene på mandager er du i tillegg forpliktet til å løpe i takt med hylende gymlærere, pushe deg selv med pushups til du spyr og ta spensthopp til bena knekker sammen! Nei… Skolen er ikke et sted for pyser.

 

I tillegg til karakterer i de forskjellige fagene, er det noe som kalles orden og oppførsel. Kommer du ofte for sent, leverer forsinkede innleveringer og har det rotete i skapet ditt, går det utover ordenskarakteren din. Bråker du i timen, forstyrrer elever og gjør alt stikk motsatt av hva læreren sier, går det utover oppførselen. Nå har det kommet en ny sinnssyk idé om å ha karakterer på det også? Som om smiskingen i fagene ikke var nok? Som om noteringsblokkene ikke var fulle nok fra før? Skal vi bli bedømt for hvordan vi oppfører oss som menneske også? Kan ikke bare regjeringen komme tilbake på skolebenken og få oppleve hvordan det faktisk er å gå på en skole igjen, sånn at de skjønner hvor mye slit og svette vi faktisk går igjennom i løpet av en dag?

 

Selv om disse haukeblikkene kanskje kan virke litt for påtrengende, og noteringsblokkene blir litt for fulle noen ganger, er vel skolen alt i alt et greit sted å være å lære. Karakterer må man bare leve med. Den kan kanskje bedømme hvor flink du er på å skrive stiler, hvordan du fremfører som en stortingsrepresentant og hvor aktiv du er i klasserommet og i gymsalen, men den kan ikke bedømme hvordan du er som person. Budskapet mitt er: gjør så godt du kan, stå på, så vil nok det meste gå seg til, til slutt!


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish