Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Helse og livsstilSkriv ut Utskrift
Muntlig eksamen i 10. klasse om helse og livsstil.
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Lysbilde 1 – Helse og livsstil

Kroppen vår har et naturlig forsvar mot sykdommer og skader. Kroppen beskytter seg selv mot å få sykdommer, i tillegg til at den naturlig reparerer skader hvis den blir smittet. Vi har flere måter kroppen beskytter seg mot sykdommer, men den viktigste forsvarsmetoden til kroppen er huden.

 

Lysbilde 2 – Det ytre forsvaret
Immunforsvaret vårt består av to deler; det indre og det ytre forsvaret. Det ytre forsvaret vårt sin funksjon er å hindre at mikroorganismer skal komme seg inn i kroppen vår gjennom inngangene på kroppen, som nesen, ørene, munnen og så videre. Huden er det viktigste forsvaret vi har mot bakterier og sykdommer. Den hindrer farlige mikroorganismer i å trenge seg inn i kroppen og forårsake infeksjoner og sykdommer. Svetten og talgen som kommer ut av huden, inneholder enzymer som ødelegger celleveggen til bakteriene. Et mikroorganisme er et encellet levende vesen, og noen av dem forårsaker sykdom. Det finnes også noen få flercellede mikroorganismer.

 

Lysbilde 3 – Det ytre forsvaret

Om vi får et sår eller en åpning i huden, er dette den enkleste veien for mikroorganismer å komme seg inn i kroppen, og vi kan få infeksjoner som fører til alvorlige sykdommer. Det finnes også ”gode” bakterier på huden vår og flere andre steder i kroppen, som hindrer de farlige bakteriene å fremkalle sykdommer. I tillegg til huden, har vi også andre måter å beskytte kroppen mot bakterier på. Munnen, nesen, ørene og øynene trenger også beskyttelse mot mikroorganismer. Snørr og ørevoks beskytter nesen og ørene våre, flimmerhårene blir kvitt bakterier og støvpartikler i luftrørene og tårer, øyebryn og øyevipper beskytter øynene våre. I tillegg dreper magesyren bakterier i maten vi spiser i magesekken hvis de kommer seg forbi flimmerhårene.

 

Lysbilde 4 – Det indre forsvaret

Om antigenene klarer å komme seg inn i kroppen, er det det indre forsvarets jobb å bli kvitt dem. Et antigen er et stoff som er ukjent for kroppen, som kroppen vil ha bort. Det indre forsvaret består stort sett av hvite blodceller. Vi har to typer hvite blodceller i kroppen vår; eteceller og angrepsceller. Etecellene spiser opp antigenene, mens angrepscellene lager antistoffer som fester seg til de fremmede organismene og nøytraliserer dem, slik at de blir ufarlige. Noen av de hvite blodcellene er i stand til å kjenne igjen bakterier som har vært i kroppen tidligere, og dermed er de klare med antistoffene med en gang antigenene kommer inn i kroppen. Disse cellene kaller vi ”huskeceller”. Dette er det vi kaller å være immun mot en type bakterie. Men om vi bruker en vaksine for mange ganger kan bakteriene bli motstandsdyktige mot den. Det betyr at vaksinen ikke klarer å bli kvitt bakterien fordi den har blitt immun. Noen vaksiner tar vi på forhånd mot visse typer bakterier, slik som polio-vaksinen. Polio-vaksinen tar vi flere ganger gjennom livet for å hindre å få poliomyelitt, en sykdom som angriper deler av nervesystemet som hjernestilkene og ryggmargen. Dette fører til svake lammede muskler. I noen tilfeller klarer ikke immunforsvaret vårt å bli kvitt de skadelige bakteriene på egen hånd. Derfor må vi enkelte ganger ta en medisin som for eksempel Antibiotika for å bli kvitt dem. Antibiotika er det mest vanlige legemidlet mot bakterier.

 

Lysbilde 5 – Livsstil kan føre til sykdommer

Livsstilen din har mye å si for kroppen din. Kosthold, mosjon og tobakk/rusmidler er viktige faktorer for hvor motstandsdyktig kroppen din er mot bakterier og virus. Vi kan få livsstilsykdommer hvis man har ”feil livsstil”.

 

Om man ikke har et sunt og variert kosthold vil ikke kroppen få de nødvendige stoffene den trenger for å klare å fungere ordentlig. Kroppen trenger en viss mengde vitaminer, proteiner, karbohydrater og fett for å fungere som den skal. Vi trenger energi for å utføre handlinger, og energi får vi gjennom maten vi spiser. Hvis kroppen får enten for lite eller for mye av stoffene den trenger vil den ikke fungere så bra som den egentlig skulle gjort. Derfor er det viktig å balansere inntaket av mat.

 

Lysbilde 6 – Livsstil kan føre til sykdommer

Om inntaket av mat blir for høyt kan dette føre til en rekke helseproblemer som fedme, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer. Om man har spist for mye mat og har blitt overvektig, sliter tyngden veldig på ryggen, hoftene og knærne. Det er plagsomt og vondt, men dette er ikke den virkelige faren med fedme. Hvis man spiser for mye sukker og fett i tillegg til at man får for lite mosjon kan dette føre til at du får diabetes type 2. Har man fått diabetes type 2 klarer ikke kroppen å ta opp nok insulin og får dermed ikke nok druesukker fra blodet, fordi cellene ikke reagerer like sterkt på insulinet man får gjennom maten. Hvis man har diabetes type 2 kan fysisk aktivitet og mindre sukker øke cellenes følsomhet for insulin, så cellene får mengden druesukker de trenger.

 

En annen farlig sykdom man kan få på grunn av fedme er hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer får man fordi blodårene er tettet igjen med fett, og dermed får ikke hjertet, hjernen og resten av kroppen nok blod. Et eksempel på dette er blodpropp som utvikler seg allerede i ungdomsalderen. I verste fall kan man dø av disse sykdommene.

 

Forsøkene:

Det er mulig å regne ut effekten av det vi gjør hvis vi vet den nøyaktige høyden massen flytter seg i og tiden massen bruker på å flytte seg. Mye arbeid utført på kort tid gir mer effekt enn lite arbeid utført over lang tid. Trappeløpingen ga omtrent 6 ganger så mye effekt som stolforsøket




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish