Det var sol, sommer og ferie.

Jeg hadde nettopp fått mopedlappen.

Sommerferien var bare nødt til å bli perfekt!

Og det ble den…

Det var siste skoledag på ungdomsskolen, siste time. Vi satt bare og ventet på at rektor skulle komme med karakterarkene våre, så vi fikk gå ut. Ut i den friske sommerluften, ut i det fri.

Endelig banket det på døren og rektor kom haltende inn. Han ønsket oss en god sommerferie, lykke til videre og alt det der. Rektor var gammel. Han hadde jobbet ved Nannestad Ungdomsskole i minst 80 år! Det som var typisk med rektor, var at han haltet sånn når han gikk. Ingen visste hvorfor, ingen hadde turt å spørre heller.

Men nå var skoleåret ferdig og vi skulle for siste gang se rektor, Tove Tvedt og Øistad. Tove var nesten på gråten da hun gav oss karakterene og en klem. Mens Øistad bare stod og flirte som vanlig. For siste gang kunne vi høre skoleklokkene ringe og alle løp ut for å rekke å si hade til alle vennene sine før bussene gikk.

Jeg følte meg så fri som en fugl da jeg kom ut i det sterke solskinnet.

Jeg gikk bortover mot bussen og så fikk jeg øye på Ellen, bestevenninna mi, som løpte i full fart mot meg. –HEI, JENTA MI!!! NÅ ER DET FERIE!!! Hun skrek så høyt at alle som stod rundt bare snudde seg og så rart på henne.

Dagene som fulgte ble strålende. Ingen skole, ingen gutter, nei, ingen ting stod i veien for meg og Ellen. Vi kunne gjøre nesten akkurat som vi ville. Det gjorde vi også…

Den nye scooteren min fikk seg litt av en jomfrutur!

Jeg, søsteren min og noen venner hadde vært på Hurdalsjøen og badet. Så kom jeg på at jeg hadde jo lovt Ellen å hente henne etter jobben! Jeg fikk på meg et skjørt, slang meg på peden og kjørte av gårde. Da jeg hadde kommet et lite stykke, fikk jeg øye på en merkelig skapning som gikk langs veien. Jeg kom litt nærmere og fant ut at det var Ellen. Nå var hun ikke blid på meg! Jeg skulle ha vært der for over en halvtime siden og siden hun skulle bade før vi drog hjem, hadde vi ikke så god tid. Så jeg tok gassen i bånn og var tilbake på badeplassen på et blunk.

Da vi gikk nedover mot vannet, fikk jeg øye på Roar, eksen min. Han hadde med seg to venner, William og Siw.

Vi satte oss ned ved siden av dem og satt og pratet lenge. Tilfeldigvis så jeg på klokka.

- OOOPS!! Du skulle ha vært hjemme for snart en time siden, sa jeg til Ellen mens jeg begynte å kle på meg. Jeg så rundt meg men Ellen var allerede på vei opp igjen, der scooteren min stod parkert. Ellen slang seg på mopeden og startet den. Jeg kastet meg bakpå og Ellen spolte av gårde så grusen spruta.

(Det vi ikke visste var at William og Roar drog ca to-tre minutter etter oss for å sjekke hvor flinke vi var til å kjøre).

Ellen kjørte som en gal! Vi ropte og sang og hørte på discman. Vi var ikke akkurat helt trygge på veien med andre ord, og saken ble ikke akkurat bedre når veien begynte å bli ganske svingete.

Plutselig hører vi en bil bak oss og smarte Ellen måtte selvfølgelig snu seg for å se hvem det var. Dermed kjørte vi ut i grøfta og nesten inn i skogen. –STOPP DA! Ropte jeg til Ellen, JEG MISTA SKOEN MIN! Men Ellen bare lo og kjørte videre.

Det var bare så komisk. Bilen som kom bak oss og tutet var det William og Roar som kjørte og vi følte oss temmelig smarte.

Det var altså den første turen vi kjørte med ”cadilacen” min…

PS. Denne fortellingen er ikke ferdig!