Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Episode" (I. Hagerup)Skriv ut Utskrift
Analyse av diktet "Episode" som er skrevet av Inger Hagerup.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym



Diktet ”Episode” kom ut i diktsamlingen ”Videre” i 1945. Denne samlingen er skrevet av Inger Hagerup. Hun er født i Bergen i 1905, men flyttet til Sverige under krigen med mann og barn, der bodde hun til hun døde i 1985. Hagerup er en kjent forfatter som debuterte i 1939, og har siden gitt ut en rekke dikt og barnevers. I alt har hun gitt ut ni diktsamlinger. Mange av diktene hennes handler om kjærlighet (for eksempel ”Episode”), politikk og moralske spørsmål (for eksempel diktet Aust-Vågøy). Hun skrev tradisjonelle dikt, som er dikt med fast rime mønster og rytme, som gir diktet fast form. Et eksempel på det er kjærlighetsdiktet ”Episode”.

 

Dette diktet gjenspeiler en dagligdags episode mellom to personer ”han” og ”hun”, kanskje et ektepar. Diktet fører oss rett inn i handlingen. Det starter med at de to personene er ferdige med et måltid. De har nettopp avsluttet en krangel, men har ikke fått sagt alt som de ville ha sagt til hverandre. Derfor er de fortsatt ergrelse mellom de, og det bygger seg opp i sinnet deres. De skjuler irritasjonen med falsk høflighet og korte setninger, men kroppsspråket deres viser mer enn ord, og det fører til en amper stemning mellom ”han” og ”hun”.

 

I tredje strofe begynner begge å lete etter ord som kan såre den andre, et ord som vil få begeret til å renne over. I fjerde strofe virker det som om ”hun” personen sier noe sårende. Da blir ”han” personen såret og rådløs, han gir seg over og vil ikke krangle mer, ”da strøk hans fingrer rådløst gjennom håret”. Når hun ser at han blir såret, blir hun lei seg og full av anger for at hatet tok overhånd. Ved at hun angrer på det hun sa, merker hun at hun egentlig er glad i han og at hun bryr seg om han, det er kjærligheten som binder de sammen.

 

Handlingen er kronologisk, og bygger seg jevnt opp til et høydepunkt i strofe fire der ”hun” personen trolig sier noe sårende. Det er også et vendepunkt i siste verslinje i strofe fire, for der ser hun på han på en annen måte, hun ser han blir såret, og angrer bittert på de hun sa.

 

Ladningen av ord kan ha noe med oppbyggingen av høydepunkt og vendepunkt. For i begynnelsen av diktet er ordvalget variert. Men i de to siste strofene ved høydepunktet er det de minusordene som dominerer, bortsett frå i den siste setningen i diktet som er positiv ladd.

 

For å få fram budskapet i diktet har Hagerup brukt forskjellige virkemiddel. ”Episode” er delt inn i fem strofer, og i hver strofe er det fire verslinjer. Det har fast rytme og fast rimemønster med enderim (a,b,a,b) for eksempel: trette, mat, lette, hat. Det er enderimet som gir diktet rytme.

 

Diktet har fast form og struktur som kanskje kan ha noe med innholdet i diktet å gjøre, at dette er en episode som skjer ofte og fast, som skjer gjentatte ganger.

 

Hagerup har brukt lite kontrast, men hele diktet er en kontrast mellom hat og kjærlighet. Dette virkemiddelet får diktet til å bli kraftigere og mer dramatisk.

 

Et annet virkemiddel som er viktig i diktet til Hagerup er bokstavrim og spesielt s- bokstavrim, ”den spisse setning de skulle sagt”, ” den spente streng fra hans til hennes hjerte”. Bokstavrim gir diktet mer flyt og det blir lettere å lese det. Den spesielle bruken av s-lyden gjør diktet kvast og skarpt.

 

Språklige virkemiddel som besjeling og metafor er mye brukt i diktet. Eksempel på besjeling: ” mens hennes smale, sammenknepne munn bygget en uforsonlig mur bak ordet” og ”de stod et lydløst øyeblikk på vakt”. Eksempel på metafor er ”lette begge etter nye våpen” , her kan våpen være et bilde på ord som kan såre eller forsvare. Og for eksempel, ”den aller siste beske, lille dråpen”, som kanskje kan bety det siste ekle ordet som skulle få de til å gå for langt. I tredje strofe står setningen ” den gule fryden ved å kunne såre”, som også er en bildebruk setning. Her er det brukt en farge til å beskrive fryden, gul betyr falskhet. Disse språklige virkemiddelene har Hagerup brukt for å få diktet mer levende.

 

Diktet til Hagerup florerer av adjektiv som for eksempel ”spisse setning” og ”blinkende av gammelt islagt hat”. Bak tanken med det er for å få variasjon og spenning i diktet. Og får oss til å forstå hvilke følelser ”hun” og ”han” personen har.

 

Synsvinkelen i diktet er allvitende i de tre første strofene, for i de strofene får vi vite både hva ”hun” og ”han” personene tenker. Men i fjerde strofe går diktet over til å bli 3.personssynsvinkel, for da får vi bare vite ”hun” personen sine tanker.

 

Temaet i diktet er samliv og kjærlighet, der krangling oppstår. Det er egentlig et aktuelt tema for oss i dag. For dette er en dagligdags episode mellom to mennesker som vil hende de fleste en eller annen gang i løpe av livet.

 

Budskapet i diktet kan tolkes på mange måter, kanskje er budskapet at man heller burde bruke energien på å vise kjærlighet enn å bruke den på krangel og såring. Heller bygge på den kjærligheten som man allerede har.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish