Safran (Crocus sativus)

Fakta om safran. Inneholder også en oppskrift som inneholder safran.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.06.20

Crocus Sativus kalles for Safrankrokus, og skal ikke forveksles med crocus som vokser i hager.
Safran kommer fra de tørkede arrene på en spesiell krokusart (crocus satívus). Safran stammer fra Lilleasia. Safran er en sterkt parfymert plante med honninglignende smak.

 

<bilde>
Safran er en hardfør plante, med parallellnervede bader. Blomstene er rødlilla til blåfiolett, og har tre orangerøde, tredelte støvbærere og en usedvanlig lang og kraftig stilk. Safrankrokusen blomstrer kun i to uker, i september- oktober. Plukking av støvbærere bør skje med håndkraft om morgnene. Det er støvbærerne og stilken som brukes i krydderet safran. Det inneholder surstoffer, og en flytende olje med et gult fargestoff, Krocetin. Krocetin har en så sterk fargeeffekt at en gram safran er nok til å gi hundre liter vann en gul tone. Safran er et svært dyrt krydder. Det går med 150 000 blomster for å lage 1 kilo safran. Krydderet kan kjøpes i små pakker enten i pulverform eller i fibrer. Fibrene er overlegne når det gjelder aroma.

 

Safran er helt nødvendig hvis du skal lage en ekte paella, safrankake fra Cornwall, risotto milanese, bouillabaisse, safranbrød eller svenske lussekatter. Det setter også meget god smak på supper, fiske- og kyllingretter. Safran tilsettes maten cirka et kvarter før den serveres og gir en myk gylden farge.

Safran brukes også i en del oppskrifter av eldre dato. F.eks i den urtedrinken vi kaller ”Bestefars Dram”. Alene gir den en myk farge, og en lettkryddret smak. I mange matretter og drinker blir safran erstattet med gurkemeie. Safran i større mengder er giftig, men det er ingen fare for at man bruker store mengder, når det koster ca 35000 kroner per kilogram. Safran er verdens dyreste krydder.

 

Safran er mye brukt i Østlige deler av verden. Allerede i oltiden ble safrankrokus brukt i Orient, både til matlaging og som legeplante. Maurenene bragte planten til Spania, hvor det stadig lages safran av veldig fin kvalitet. I dag er safran kjent i Spania som et krampeløsende og beroligende middel. Safran brukes skjeldent i folkemedisin, men noen bruker safran som menstrasjons- og fordøyelsesfemmende middel. I landene rundt Middelhavet vokser det mage forskjellige viltvoksende varianter.
Araberne kaller det zafaram som betyr Gud.

Det koster ca. 35000,00 kr. pr. kg.

 

 

Safrandeig til boller og brød (Lussekatter)

13. desember er Luciadagen, og tradisjonelt serverer man safranboller om morgenen.

Safran er verdens mest kostbare krydder. Det kommer fra arret på en spesiell krokus og har alltid vært sjeldent og verdifullt. Safran setter en spesiell gulfarge og en særegen smak på maten - men som ikke alle liker.

Istedenfor safran kan du bruke gurkemeie. Dette krydderet er rimelig, gir omtrent samme farge på maten og har en mild kryddersmak.

Av denne deigporsjonen kan du få 15 - 20 boller eller et stort brød. Bakverket kan dypfryses.

 


Dette trenger du :

100 g smør eller margarin
1 ½ dl melk
1 dl kremfløte
½ g safran
50 g gjær
75 g sukker
2 egg
1 ts salt
ca 500 g hvetemel
rosiner


Slik gjør du :

Smelt smøret, ha i melk, fløte og safran (gurkemeie) og la dette bli lunkent. Smuldre i gjæren, ha i sukker, sammenvispet egg og saltet. Rør dette sammen og ha i 2/3 av hvetemelet. Arbeid deigen sammen og ha i mel til en passe fast deig. Arbeid deigen til den er skinnende blank og blærete, men lett klebrig. Skrap den sammen, dryss over mel, dekk den til og sett den lunt til heving, til dobbel størrelse.

Ta den hevede deigen ut på melet bakebord og kna den opp med mel til den slipper hender og bakebord. Del så opp deigen og form den til forskjellige boller, eller lag den til et stort rundt brød. Sett brødene til etterheving ca. 25 minutter.

Pensle de ferdighevede brødene med sammenpisket egg og pynt med rosiner, korinter eller hakkede mandler. Stek bollene ved 225 grader ca. 15 minutter. Brødet stekes ved 180 grader i ca. 30 minutter.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst