Vi håper at prosjektet svarer på våre spørsmål, og at prosjektet blir litt bedre en Bolig- og miljøprosjektet.

Hva var Golfkrigen

Golfkrigen har to betydninger. Den første er Golfkrigen mellom Irak og Iran i 1980-88. Årsaken lå i en gammel strid om noen oljerike områder innerst i den Persiske bukt. Irak krevde grenseendringer, og da kravene ble avvist, gikk Irak til angrep i september.

Den andre og siste golfkrigen var mellom Irak og internasjonale styrker i 1991. Foranledningen til krigen var Iraks invasjon av Kuwait 2. aug. 1990. Allerede 6. aug. vedtok FNs sikkerhetsråd handelsboikott av Irak, og krevde at Irak måtte trekke seg tilbake. Det ble gjort klart at hvis ikke Irak gikk ut av Kuwait innen 15. jan. 1991 ville Irak bli gjengjeldt med ild… USA bygde i løpet av høsten opp en stor styrke i Saudi-Arabia, og også andre land bisto. De allierte bestod etter hvert av ca. 30 land, først og fremst USA, Storbritannia, Frankrike og Saudi-Arabia. Mindre enn ett døgn etter FNs tidsfrist, startet USA og de allierte styrkene omfattende flyangrep mot Irak og Kuwait. Landene ble i de nærmeste ukene utsatt for massiv bombing, som krevde tusenvis av menneskeliv. Irak og deres diktator Saddam Hussein, ville ha Israel med i krigen, og sendte raketter mot Israel og Saudi-Arabia. 24. febr. satte de allierte inn bakkeoffensiven, og to dager etter erklærte Irak at landet trakk seg ut av Kuwait. Våpenstillstand inntrådte 28. Febr.

Før krigshandlingene

I takt med ødeleggelsen av Iraks økonomi, på grunn av den langvarige krigen med Iran, blomstret Kuwaitsk økonomi som aldri før. Olje ble oppdaget i Kuwait i 1938 av "the Kuwait Oil Company", men p.g.a. annen verdenskrig ble den ikke eksportert før i 1946 og Kuwaitsk økonomi ble styrket betydelig. Kuwait forble et britisk protektorat fram til 1961 da det ble uavhengig. Irak var ikke helt enig, men godtok grensen. I 1963 ble Kuwait med i FN. I løpet av 1980-tallet, opplevde Kuwait mange terrorangrep av Shiite Muslim ekstremister, inkludert et i 1985, da noen prøvde å drepe emiren. Kuwait støttet Irak i Iran-Irak krigen. De gav i 1980 - årene bistand til Irak for10 milliarder dollar, en sikkerhet mot et angrep. Etter krigen, i 1991, signerte Kuwait og USA en 10 års sikkerhetsavtale.

Da Irak invaderte Kuwait, var den irakiske økonomien kjørt helt til bunns. Krigsgjelden etter Golfkrigen 1 beløp seg til anslagsvis 50 - 100 milliarder dollar, arbeidsløsheten var omfattende og inflasjonen høy. En stor del av landets tilgjengelige ressurser var blitt satset på våpen og annet militært utstyr. Anslagsvis hadde kjernekraft programmet alene slukt mer enn 10% av Iraks BNP. De vestlige maktene og USA visste om Iraks opprustning, men brydde seg fint lite om den.

USAs begrunnelse for krigen.

USAs hoved argument mot Irak var å gjenopprette Kuwaitsk suverenitet, men det fantes flere argumenter.

1. Etter Sovjets tilbake tog fra den internasjonale scene etter den kalde krigen, ble blikket vendt motland som hadde tilgang eller var under mistanke for å ha atomvåpen. Disse landene ble sett på som en trussel mot vestlige råvare interesse og en trussel mot "Stabiliteten" i den tredje verden. Irak var det tydligste eksempel på et land som kunne rokke på både stabiliteten i den arabiske verden og råvarer som betyr mye for vesten, spesielt olje. Et mål for USA var å bombe Irakiske militær baser og militær anlegg som inneholdt kjernefysiske våpen. Amerikanerne mente at de måtte ta Saddam nå før han ble for farlig og for sterk.

2. USAs styrker var i ferd med å bli kuttet ned på . En masse fly, båter og våpen den amerikanske hær kjøpte skulle kuttes ned på. Pentagon planla og kutte ned den Amerikanske hær med 500.000. Milliarder av kroner var allerede kuttet vekk fra militær budsjettene i pentagon, men etter at Irak invaderte Kuwait og USA blandet seg inn i krigen snudde denne trenden seg. En Amerikansk offiser sa at Saddam hadde reddet budsjettet til Pentagon for de neste to årene.

3. Når golfkrigen pågikk understreket Bush at engasjementet i Persiabukta var et ledd i å opprette verdens freden i kjølvannet av den kalde krigen. Men for Bush var det et spørsmål om USAs nye rolle i verdensordningen. Ville USA innta rollen som den fremste supermakt i verden. Golfkrigen ble en utmerket sjanse til å vise USAs makt i militære styrker.

VANT USA KRIGEN?

Selv om den amerikanske og Europeiske styres maktene er enige om at de vant krigen er det mange land som har en annen mening. For selv om USA greide å trekke Irak tilbake sitter forsatt Saddam på makten. Dette mener mange at er bekreftelsen på at USA ikke vant krigen, men at det ble "uavgjort" i kampen mellom USA og Irak. Når et land taper en krig er det vanlig eller en selvfølge at presidenten i dette tilfelle ville gått av, men USA greide ikke å rokke Saddam av tronen.

HELLIG KRIG?

Saddam sa at golfkrigen var en hellig krig og ba alle muslimer om å ofre sitt liv i den rettferdige kampen. Han sa også at de måtte beskytte "de hellige stedene". Saddam er også for frigjøringen av Jerusalem. Dette er en del av Saddams psykologiske krigføring. Alt det som står ovenfor sa Saddam i en tale til sitt folk. Det er også for å blande religion og militære styrker. Ved å blande inn religion ville folk lettere ofre sitt liv for krigen.

Folket i krig

Det er alltid først og fremst befolkningen som lider under en krig, denne var intet unntak. Folk i Bagdad opplevde 2 døgns intensiv bombing. Dessuten hørtes luftvernskanonene hele tiden. Hele Irak led av omfattende skader, og tap av sivile menneskeliv i Irak nådde høyder. De som ikke kom i veien for de stores maktspill måtte leve i fattigdom, og en stor del av elektrisitetsforsyningen ble f. eks. slått ut.

Folkene i Israel fikk ikke fred. Saddam Hussein prøvde å dra Israel med i krigen også. Men Israel greide å mobilisere et forsvar mot de store Scud-rakettene takket være amerikansk teknologi. Frykten for kjemiske våpen var en stadig trussel mot både sivilbefolkningen og allierte soldater, (noe som blir fortalt senere), folk i byene fikk gassmasker og trening i bruk av disse. Kanskje kunne stridshodene på rakettene være utstyrt med nervegass e.l.

Tapet av menneskeliv regnes ikke i hundretalls, det var først og fremst bygninger det gikk ut over. Noen raketter ble rettet mot Saudi - Arabia hvor de allierte hadde hovedbase.

Flere irakiske soldater deserterte og de overgav seg i flokker etter at de allierte med

USA i spissen satte inn bakkeoffensiven. Tallet av døde ble regnet til 100000 hos Irak og ca.150 hos de allierte. Krigen varte bare i 44 dager. Det virket som om det var Saddam Husseins personlige krig. Han beskrev soldatene sine som "feiginger"

Før irakiske soldater rømte fra Kuwait satte de fyr på de kuwaitiske oljekildene. De rømte nordover i tusenvis, i biler som kanskje var stjålet i Kuwait. Veiene var fylte med soldater forkledd som sivile. Disse hadde drept, voldtatt og stjålet i Kuwait. De amerikanske styrkene bombarderte kolonnene som flyktet fra Kuwait. Landet var blitt helt ødelagt i krigen selv om Kuwait ikke kunne kjempe lenge imot.

Etter Golfkrigen

Krigen sluttet i 1991, og det ble forlangt av Irak at de skulle ødelegge våpenlagrene sine. Tidlig i 1992 ble det oppdaget at Irak fortsatt hadde kraftige våpen, og FN gikk inn for å ødelegge disse. I 1993 ble det godkjent at disse våpnene skulle fjernes.

Indre krig

Etter krigen kom opprør fra to folkegrupper. Fra sjiamuslimene i Sør - Irak, og fra kurderne som utgjør omtrent 1/5 av befolkningen på ca. 18 mill. innbyggere.. Til sammen dekker de en stor del av befolkningen. Etter at gruppene hadde levd under terror og undertrykking i årevis, drev de en geriljakrig mot det forhatte regimet som pleiet sine sår etter nederlaget mot de allierte. Men Saddam Hussein hadde noen styrker i nord og noen i sør. Opprøret ble brutalt slått ned av styrkene i nord - Irak. Over en million kurdere flyktet mot grensen til Tyrkia og Irak. Irak var overlegne, og i sør ble det et blodbad. I nord brukte Saddam Hussein i alle fall en gang kjemiske våpen. FN bestemte at det skulle være flyforbudssoner i Irak for at Iraks styrker ikke skulle bruke fly i kampen mot opprørerne. Saddam ble også tvunget til å godta at en mindre politistyrke fra FN fikk være til stede i de kurdiske områdene.

I løpet av høsten 1991 trakk Irakiske styrker seg ut av det nordlige Irak. I maktrommet som hadde oppstått gjennomførte kurderne et demokratisk valg, og det ble opprettet en egen regjering. Kurderne kjempet for en fri stat løsrevet fra Irak. Men det ble masse konflikter mellom de to partiene KDP og PUK, fra 1994 har blitt en mer eller mindre borgerkriglignende situasjon. Opp til dagens situasjon er det litt roligere, men det er som en tidsinnstilt bombe ingen vet når sprenger. Flere tusen flyktet fra krigen, men de ble sittende fast i ørkenen mot Jordan sin grense. De fikk ikke krysse grensen uten utreisevisum, og våger ikke reise tilbake til Bagdad for slik visum.

Miljøkatastrofene

Irak slapp ut millioner av tonn med olje i Persiabukta. Dette ble redusert etter et alliert flyangrep på rørledningene som forbinder oljekildene med en lasteterminal for supertankerne. Stater i golfen prøvde å forberede seg på oljesølet, men den store katastrofen avstod. Et norsk selskap var på oppdrag for Saudi - Arabia for å beskytte verdens største avsaltningsanlegg ved Al - Jubeil. Det og andre anlegg forsynte Saudi - Arabia med mer enn 70% av deres ferskvannsforbruk. Ekspertene fant ut av de skulle klare å beskytte anleggene mot oljesølet. Det ville vært dumt om Golf - området ble ødelagt av oljesøl. Området er et viktig stoppested for mange trekkfugler mot Arabia og Afrika. Eksperter mente at fuglelivet kunne bli rammet i flere år fremover.

Da de Irakiske soldatene satte fyr på oljebrønnene oppstod det gigantiske røyksøyler. Det tok måneder å slukke de. Landet Kuwait var omtrent ødelagt, og røyken fra oljebrønnene holdt landet mørket hele døgnet. Hvilke konsekvenser det hadde å si for luften kan en bare tenke seg. Folk måtte være inne konstant, og ellers gå med masker for å beskytte seg mot forurensingen.

PB-pillen

En pille amerikanske soldater fikk for å beskytte dem mot Saddam Husseins nervegass, ble kalt PB-pillen. I stedet for å beskytte dem, utløste pillen det såkalte Gulf-syndromet. De vanligste følgene av Gulf-syndromet er depresjoner, hukommelsestap, diare, voldsomme smerter, søvnløshet, vekttap, kløe og manglende evne til å konsentrere seg. Et israelsk forskningsprosjekt har avslørt at PB- pillen er årsaken til denne sykdommen. Pillen var ikke godkjent av den amerikanske legemiddelkontrollen.

Hvem ble straffet

En hel generasjon kjempet for livet Irak under/etter krigen. Men etter krigen var det mere sanksjonene som drepte enn fiendens kuler. FN ville offisielt straffe Saddam Hussein og Irak for invasjonen av Kuwait. Saddam Hussein merket ingenting til avstraffelsen, men det irakiske folks velferdsordninger og moralske fibre går i oppløsning. I følge folk som har fulgt Irak nærme, sitter Saddam tryggere enn noensinne fordi ingenting tjener bedre til å støtte opp under en sittende regjering enn en felles ytre fiende.

Medisinmangel

På Saddams sentrale barnesykehus dør fire ganger flere barn enn tidligere. Det eneste spesialiserte sykehuset i Irak mangler medisiner. På Rashad psykiatriske sykehus frøs flere i hjel om vinteren p.g.a. dårlig oppvarming. Dette skjer i et land som hadde den arabiske verdens beste helsestell, med gratis lege og medisiner. På sykehusene lå måneder gamle spedbarn i ferd med å dø av uttørring fordi de bare fikk begrenset antall drypp per. dag. Andre led av lunge- eller luftveissykdommer, mave og tarmkatarr eller diaré en av de 80 som lå på sykehus barna hadde kanskje halvparten en sjanse til å overleve. Et barn på 1.8 kg. hadde stor sjanse for å overleve. Mange barn ble født i en vekt av under 1000 gram, ikke p.g.a. for tidlig fødsel, men som et resultat av at moren har tatt til seg for lite næring under graviditeten. En representant for UNICEF fortalte at 2.5 millioner barn og gravide i Irak led av underernæring. Sykehusene manglet også kuvøser, noe som førte til at man kunne se både to og tre barn i samme kuvøse. Al Alya-sykehuset i Bagdad hadde en daglig rasjon på 48 aspirin tabletter. Like mange piller antibiotika og 6-8 enheter drypp. Røntgenutstyret var mer eller mindre ødelagt og barna døde fordi de ikke kunne stille en diagnose. Det samme gjaldt alle andre sykehus. Dr. Hassans (en lege i Irak) betegnelse på det hele var: "En generasjon nye irakere forsvinner uten at noen synes å bry seg." Tall fra UNICEF viser at nærmere 400 barn døde hver dag. Dette var forholdsvis lave tall i henhold til hva regjeringen offentliggjorde.

Matrasjonering ble satt igang, men rasjoneringen dekket bare i beste fall 70% av energibehovet. Lønnen til en offentlig tjenestemann var seks dollar (ca. 37 kr) per måned. Dette tvang mange av de stolte irakerne til å tigge. Dersom en iraker ønsket å reise til utlandet, dvs. Jordan eller Jemen, måtte de betale hele 350 dollar. Folk ble som dyr der de eneste tankene var: "Får vi mat i morgen?" En pakke melkepulver eller en pakke ris tilsvarte en månedslønn. Prisstigningen har vært på 5000 prosent de siste fire årene, lønningene har nesten stått stille. For en vanlig statsansatt rekker månedslønna til sju kilo tomater, eller to og et halvt kilo kjøtt. Over alt stod det statuer av Saddam Hussein

Oljen stod for 95 prosent av Iraks eksportinntekter før krigen. I dag kan landet bare selge 280 000 fat om dagen til Jordan, og til svært lave priser. Middelklassen forsvinner, nå selger den private eiendeler for å få mat. Som følge av fattigdommen eksploderer kriminaliteten. Tyveri og korrupsjon gjennomsyrer samfunnet. Alle som kan, driver med svartebørshandel. Som svar har regimet tatt i bruk harde straffemetoder : avhogging av hender, brennemerking av panner. Overklassen har bankinnskudd i land som ikke har frosset irakiske konti. Sønner sendes til utlandet for videre utdannelse eller for å unngå militærtjeneste. Dette skjer i et land der du tidligere kunne få full universitetsutdannelse uten ett øre i skolepenger.

Det er ikke alle som hater Saddam Hussein, han blir faktisk dyrket som en helt hos mange, om de vet alt fakta er usannsynlig. Saddam Hussein bruker alle midler til å få folket bak seg, mye propaganda og spørsmål innen religionen deres. Irakerne straffes - ikke Saddam Hussein og regimet. Han fortsetter å bygge palasser, har egne forretninger for toppfolk, og kjører landet med 18 millioner mennesker med stramme tøyler. Irak har ett av verdens strammeste diktaturer. Overvåkningen er nærmest total. Ingen våger å snakke politikk med noen, for mange står på regjeringens lønningsliste som informatører.

Det er en av grunnene til at irakerne ikke gjør opprør, tross harde tider. Noen har prøvd og gått en grusom død i møtet. Flere toppfolk i Irak har mistet livet under "uhell" eller "mystisk død". Den ytre fienden er ennå for sterk. Uoffisielle kilder hevder at Saddam har store forskningssenter hvor han forsker på nye forferdelige masseødeleggelsesvåpen som kjemikalier. I følge kilden planlegger Saddam hevnen på USA etter nederlaget mot Kuwait. Om dette er sikre kilder vil tiden vise.

12. januar 1997

"Bagdad (NTB-AFP): Erklæringen, som ble offentliggjort av den offisielle Bagdad Radio, avslørte ingen omstendigheter omkring lørdagens ulykke som kostet Abdallah Fadel Abbas al-Samarrai livet." "Beklagelig ulykke" rammet Saddams rådgiver.

En av Saddam Husseins nærmeste rådgivere omkom i en "beklagelig ulykke", opplyser det irakiske presidentpalasset i en erklæring. Abbas al-Samarrai hadde flere nøkkelposter i regjeringspartiet Baath og i regjeringen. Han var også medlem av Iraks revolusjonære kommandoråd, landets høyeste beslutningsorgan, het det i erklæringen.

Sanksjonene

Der var stor uenighet i sikkerhetsrådet da forslaget om å oppheve sanksjonene til Irak dukket opp selv om ingen støtter Saddam fullt ut. For å få tilbake rettighetene til å eksportere, må de i tillegg til full destruksjon av alle massødeleggelsesvåpen og muligheter for produksjon, oppfylle FNs krav om å følge menneskerettighetene; avstå fra terrorisme, frigi alle kuwaitiske krigsfanger, levere tilbake våpen og militært utstyr som ble fjernet fra Kuwait under Golfkrigen, vise respekt for menneskerettighetene og minoritetsgruppene i landet. Sikkerhetsrådet får støtte fra Tyskland og Storbritannia, mens på den andre siden av bordet sitter Russland og Frankrike sammen med Kina og argumenterer med at Saddam nok vil bryte all kontakt med FN hvis de ikke kutter ut sanksjonene.

Allikevel ble forbudet mot eksport av olje etter invasjonen i Kuwait opphevet. FN-hovedkvarteret i New York opphevet det seks år gamle forbudet. 11 desember 1996 skulle olje fra Irak strømme inn i Tyrkia med kom ikke frem p.g.a. en teknisk feil. FN satte strenge betingelser: Inntektene av oljeeksporten skulle gå til mat for Iraks 20 millioner innbyggere og ikke til opprustning av hæren i landet.

Ydmykelse

I vest hadde mange vanskeligheter med å forstå hvorfor Irak avslo tilbudet fra FNs sikkerhetsråd i april om å selge olje for en milliard dollar hver tredje måned for å kunne kjøpe mat og medisiner. Det virker som et godt tilbud, men for irakerne var det mer komplisert. Av hver milliard skulle Irak betale 300 millioner som krigserstatning til Kuwait og minst 150 millioner til kurderne i Nord-Irak. "Så dette tilbudet er intet annet enn en ydmykelse. Det er ikke så generøst som det synes for deg. Det krenker Iraks suverenitet og er en grov fornærmelse," skal lederen av nasjonalforsamlingen Sahti Mehti Saleh ha sagt. Vanlige folk var også enige, de ville ikke at den amerikanske regjering skulle behandle dem nedlatende.

SAMMENDRAG

Offisielt navn: al-Jumhuriya al-Iraqiyah
Areal: 438317 kvm.
Innbyggertall: 17250000 (1989)
Hovedstad: Bagdad
Kjennemerke for motorkjøretøy: IRQ
Mynt: Dinar (IQD)
Statsoverhode: Saddam Hussein (1991)

Golfkrigen i 1991 var ikke den første. Fra 1980 til 1988 hadde det foregått en krig mellom Iran og Irak. Denne krigen hadde sin årsak i en oljestrid om områder innerst i Persiabukten. I denne krigen involverte supermaktene seg lite. Men golfkrigen mellom Irak og internasjonale styrker (1991) var begrunnet Iraks invasjon av Kuwait 2. august (1990). Helt siden Kuwait fikk sin selvstendighet i 1961 har Irak gjort krav på landet. Årsaken til Iraks invasjon av Kuwait var at de beskyldte Kuwait for å ha pumpet olje fra den Irakiske siden av landenes felles grense, og sabotere Iraks økonomi ved overproduksjon av olje. Irak hadde også ett press på seg etter at de hadde hatt en 8-års meningsløs krig mot Iran. De møtte ingen motstand da de 2. august invaderte Kuwait med 100.000 mann. 4 dager senere vedtok FN boikotting av handel med Irak, og krevde at de skulle trekke seg tilbake fra Kuwait. Til slutt sa de at dersom Irak ikke gjorde dette innen 15. januar 1991, ville Sikkerhetsrådet, i samarbeid med USA, bruke militærmakt mot Irak.

De allierte bestod av 30 land, deriblant Norge. 17. januar 1991 startet USA og de allierte styrker omfattende angrep mot Irak som verden aldri hadde sett maken til. Iraks nederlag fikk konsekvenser for landet. De mistet sin status som regional stormakt, og fikk ikke lenger selge olje. Krigen førte til enorme miljøskader.

Avslutning

Situasjonen har ikke roet seg ned mye, bortsett fra at Irak nå får lov til å selge olje. Ellers så fortsetter trusselene og uroen med jevn styrke. Når vil det bli ro i Irak? Kanskje ikke før Saddam har gått av, for han ser ikke ut til å gi seg så lett. Vi har fått stor kunnskap om Golfkrigen fra flere vinkler og flere syn. Noen mener at USA gjorde et feilgrep ved å gå inn i Irak, selv mener de at de kunne ha tapt milliarder på å være passive. Det er et spørsmål som det er umulig å finne svar på.

Golfkrigene har også en veldig skremmende side. Den kan sammenlignes med 1. og 2. verdenskrig. Saddam tapte mot Iran og ville ta Kuwait som en erstatning. Irak er og har blitt kraftig undertrykket av stormaktene og har ikke vist vilje til å gi fra seg masseutryddingsvåpen etter det vi har fått vite. Det er en sterk diktator på toppen som ikke bryr seg om folket må lide. Etter krigen gjenstod den vanskelige oppgaven med å skape virkelig fred og sikkerhet i regionen, drømmen ble bare delvis oppfylt.

Ellers har prosjektet vært godt lagt opp.