Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Innvasjonen av Norge (2. verdenskrig)

Innvasjonen av Norge (2. verdenskrig)

Stilen handler om angrepet på Norge i 1940. Når og hvordan Tyskland utførte operasjon "Weserubüng", angrepet på Norge.

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
29.01.2003


Forord

 

Jeg har valgt å jobbe med ”Norge under angrep 1940,” noe som har med militæret og våpen å gjøre. Dette henger sammen med at jeg alltid har vært opptatt av det og ennå er det. Helt siden jeg var liten har jeg vært en soldat i mine drømmer og alltid lekt krig med venner. Kanskje ikke en bra ting, men slik er vel de fleste gutter. Da jeg var mindre bygde jeg en del modellskip. Det første krigsskipet jeg fikk var Blücher. Siden har jeg alltid vært opptatt av dette krigsskipet. Blücher var en veldig viktig og sentral brikke under angrepet på Norge så jeg fant det ganske naturlig å velge det emnet jeg gjorde. Problemstillingen min er ”hvordan foregikk angrepet på Norge”

 

Prosjektet har jeg valgt å gjøre på data. Det valget var ganske enkelt fordi jeg alltid skriver på data og jeg skriver så mye fortere på data enn for hånd. Med dataskrift blir alt mye finere og ryddigere. Det er også en god grunn for å velge data fremfor håndskrift. Når jeg skriver på maskinen kan jeg også finne fine bilder som passer til det jeg driver med slik at jeg slipper å lime og klippe bilder. 


 

Et annet valg jeg har gjort er å jobbe alene. Det er ikke alltid en fordel, men i denne sammenhengen fant jeg at det var best. Når jeg jobber alene blir ikke prosjektet så utvidet som det kanskje kunne, men jeg får alt slik jeg vil ha det. Det å jobbe alene kan også være en fordel fremfor å jobbe i gruppe. Man trenger ikke å rette seg etter alle, og det kan være en stor fordel.

<bilde>

 

 

Operasjon Weserubüng

 

Tyskland tapte den første verdenskrig og dette rammet Tyskland hardt. Noe som tok hardt på var hungersnøden i Tyskland på grunn av blokkeringen av Nordsjøen. Under oppkjøring til andre verdens krig ville ikke tyskerne at dette skulle hende igjen. Derfor satte de i gang operasjonen Weserubüng (angrepsplanen for Norge).

 

Planleggingen av Weserubüng ble gjennomført vinteren 1939-1940. Det var Hitler i egen person som avgjorde at planene om å angripe Norge skulle utarbeides, og senere gjennomføres. Planleggingen av Weserubüng ga Hitler til en av sine generaloberster, Nicolaus von Falkenhorst. Han var også den øverste militære sjefen under selve angrepet på Norge, og han var øverstkommanderende for de tyske militærstyrkene store deler av okkupasjonsårene. Da han fikk dette viktige oppdraget var Nicolaus 54 år gammel.

 

Operasjon Weserubüng måtte ta hensyn til en del grunnleggende hindringer og faktiske forhold. Det ene var landskapet i Norge. Norge er et langt kystland med mye fjell hvor alle de viktigste byene ligger ved havet og ganske isolert fra hverandre langt inne i dype fjorder. Tyskerne og Nicolaus fant ut at det ikke ville være veldig klokt å angripe på bare ett sted og derfra opprette én front. Man fant derfor ut at man ville få det beste og raskeste angrepet på Norge hvis man angrep alle de viktigste byene på en gang, og derfra erobret Norge fra disse byene. I operasjon Weserubüng var det meningen å ta Narvik, Bergen, Trondheim, Oslo, Stavanger og Kristiansund. I tillegg til disse byene skulle tyskerne landsette mindre avdelinger i Egersund og Arendal. For at denne invasjonsplanen skulle lykkes, måtte det planlegges nøyaktig med et godt gjennomført samarbeid mellom hær, marine og flyvåpen. Operasjon Weserubüng var den første kombinerte krigsoperasjonen i historien der både hær, marine og flyvåpen hadde viktige oppgaver. Det var også første gang store troppeavdelinger ble overført med krigsskip, og at transportfly førte tropper helt fram for å ta ut større eller mindre områder alene. Et eksempel på dette var angrepet på Stavanger der flybårne tropper skulle ta Stavanger helt alene uten hær eller marine.

 

<bilde>

Det var alt i alt en veldig dristig operasjon der ingen ting måtte gå galt. Tyskerne satset sterkt på overraskelsesmomentet, og forutsatte at de skulle komme seg usett forbi de britiske vaktskipa som jevnlig patruljerte utenfor norskekysten, Nordsjøen og Norskehavet. Den delen av planen der alle de tyske skipen skulle komme seg forbi de norske kystfestningene som lå i innseilingen til Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand, var også veldig dristig. Overraskelsesmomentet  var derfor av stor betydning for tyskerne. Dersom kystfestningene ikke var varslet om tyskerne ankomst, eller at de ble varslet for sent slik at de ikke fikk god nok tid til å kontakte sine overordrene, var sjansene gode for at de ikke ville åpne ild.

 

Et viktig punkt i operasjon Weserubüng var at troppene som gikk i land i hovedstaden skulle ta kongen og de øverste statsmyndighetene til fange straks de gikk i land. Fra Tyskland skulle hæren, marinen og flyvåpenet dele seg i 5 kampgrupper som skulle ta hver sin by. På bilde kan du se de 5 kampgruppenes reiserute mot norske byer. 

 

 

Slaget om Oslo

 

<bilde>
1940 ble Oslofjorden hovedsakelig beskyttet av Oscarsborg ved Drøbak, der Oslofjorden er på sitt smaleste. Oslo fjorden er også beskyttet av fortene Rauøy og Bolærne i ytre Oslofjord.  Oscarsborg hovedbatteri lå på Søndre Kaholmen og består av tre kanoner. De ble levert i 1892 og ble døpt Moses, Aron og Josva. Moses fikk sitt navn fordi den datt i vannet under lossingen. I tillegg til hovedbatteriet på Oscarsborg var det batterier på fastlandet, Kopås, Husvik på Drøbak siden og på Hurum siden Nesset. På nordre Kaholmen var det et torpedo batteri. I april 1940 hadde festningen bare en tredel av den opprinnelige bemanningen og det var ingen hær til å ta seg av angrep fra landsiden. 

 

7. og 8.april hadde norske myndigheter mottatt meldinger om at tyske handelsskip og krigsskip hadde forlatt sine havner og var på vei mot Norge. I Norge hadde man ingen tro på at tyskerne ville angripe, mye på grunn av den britiske marinens overlegenhet. Det ble ikke gitt ordre om høyere beredskap, men festningene i Oslofjorden fikk beskjed om å gjøre seg kampklare i tilfelle det umulige skulle skje. Alle festningene innkalte menn, det ble båret fram ammunisjon til kanonene og alle fyrtårn ble beordret slukket. Sent på kvelden var det helt stille og fint vær. Ettersom tiden gikk kom tåken tettere og tettere. I det de ytterst fyrene hadde blitt slokket hadde den tyske kampfgruppe 5 nådd munningen av Oslofjorden. I spissen for kampfgruppe 5 var den tunge krysseren Blücher. Sammen med Blücher fulgte også den tung krysseren Lützow, og den lette krysseren Emden, tre torpedobåter og en rekke mindre båter. Kampfgruppe 5 ble oppdaget av den norske vaktbåten Pol III som klarte å varsle Rauøy og Bolærne ved hjelp av signallys, før den ble senket. Kapteinen på Pol III var den første nordmannen som døde i krigen.

 

På Bolærne hadde man ikke fått med seg signalene fra Pol III så de fikk ikke avfyrt skudd mot tyskerne før det var for sent. På Rauøy hadde man imidlertid fått med seg signalene og rundt midtnatt var mannskapet klare ved kanonen. Tåken gjorde sikten dårlig og de gamle lyskasterne fra festningen hadde dårlig virkning. Fra fortet skimtet man de to forreste skipene og det ble avfyrt to varselskudd. Et med løsammunisjon og et med skarpt. Tyskerne reagerte ikke så det ble åpnet ild fra Rauøy. Den dårlige sikten gjorde at ingen av skuddene traff. De tyske krysserne besvarte ikke ilden og litt seinere var de borte i tåken. På Oscarsborg fikk man meldinger like før midtnatt om at fremmede skip var på vei Oslofjorden. Husvikbatteriene, Kopås og Nesset ble bemannet. På Oscarsborg hadde man ikke nok mannskap til å bemanne alle kanonene. Det var bare Moses og Aron som ble bemannet på hovedbatteriet. Også torpedobatteriet ble bemannet og klargjort natt til 9.april.

 

<bilde>
Klokka kvart over fire meldte vaktbåten, Kranfartøy, om st 5 krigsskip var på vei. Kranfartøy rettet sine lyskastere mot tyskerne. Fra Kopås og Husvik var krigsskipene godt synlig nå. Hovedbatteriet ble ladet. Tyskerne regnet med at festningen i ytre Oslofjord bare var en ren proforma protest, og at Oscarsborg var nedlagt eller for gammel, og siden de ble belyst uten at noen hadde åpnet ild ville turen videre inn til Oslo gå glatt. På Oscarsborg var man klar over at de gamle kanonene ikke ville klare å skyte så lang og så fort, derfor ventet man til man var sikre på at de ville treffe. Da Blücher var på 1800 meters hold ble det åpnet ild  fra Moses. Den første granaten traff Blücher med voldsom virkning. Granaten traff kommadotårnet med en slik voldsom kraft at en del av tårnet ble kastet over bord. Den automatiske ildsentralen var sprengt så skipets kanoner var satt ut av spill. Den andre granaten som ble avfyrt ble avfyrt fra Aron. Den traff skipet på babord side, men sprengte ikke før den traff mellomdekket der et stort antall soldater var samlet. Samtidig åpnet Kopås og Husvikbatteriene ild. Det tredje treffet på Blücher traff flyhangaren om bord der bensin tok fyr og det brøt ut en voldsom brann. Brannen spredde seg raskt videre etter hvert som ammunisjon, bensin og sprengstoff tok fyr. Strømmen forsvant fra skipet og tyskerne mistet styringen over Blücher og farten minsket. Om bord var det totalt kaos. Blücher ség videre og kom til torpedobatteriene på Nordre Kaholmen. Fra torpedobatteriene ble det avfyrt to torpedoer som begge traff Blücher i siden. Store vannmasser strømmet inn og maskinene om bord stanset. Blücher la seg på tvers med sterk slagside. Brannen om bord ble bare mer og mer voldsom. Klokka 05.30 eksploderte ammunisjonslageret om bord og skipet kunne ikke reddes lengre. Det ble gitt ordre om å forlate skipet. Olje som lakk ut tok fyr og veldig mange av de tyske marinefolkene som prøvde å redde seg omkom på grunn av dette. Klokka 06.22 veltet Blücher mot babord side og ble liggende med kjølen i været rett før den sank. Rett etter at Blücher sank kom det en kraftig eksplosjon fra under vannet. En svær brennende oljeboble kom opp fra vannet og fylte hele sundet med flammer. Over 1000 mann døde ombord på Blücher. Blücher ble treffet av over 70 granater fra festningene.


 

I mellomtiden hadde Oscarsborg og de andre festningen rettet ilden mot det neste fartøyet som kom, nemlig Lützow. Lützow fikk tre fulltreffere, noe som blant annet satte fremre kanontårn ut av drift. Torpedoene som traff Blücher trodde tyskerne var miner. I frykt for å gå på de samme minene snudde de andre tyskerne og gjorde retrett. De satte troppene lengre nedover Oslofjorden. I landsettingen ble gjort i Moss og på Son. Fra klokka 08.00 til 19.00 om kvelden ble Oscarsborg bombet av bombefly med få avbrekk. På det aller meste var det over 40 fly i luften på en gang. Også Lützow la seg på langt hold og skjøt med sitt hovedskyts. All bombingen gjorde det umulig å bemanne kanonene og på land ble alle festningen besatt av tyskerne. Da Oscarsborg hørte at tyskerne hadde tatt hovedstaden og Fornebu overga Oscarsborg seg om morgenen 10.april. På Oscarsborg mistet man ikke en eneste mann.  

 

 

Bergen i kamp

 

Til Bergen er det flere innseilingsleder. Byen kan nås fra sør, nordvest og fra nord. Til å bevoktning av disse innseilingsledene hadde Bergen i alt hele seks fort, Herdla og Håøya i nord og nordvest, Hellen og Kvarven i nærheten av byen og Ferøy og Lerøy i sør. I april 1940 hadde også her fortene redusert bemanningen. I alt var bemanningen reduser med hele 2/3 av full styrke. De fleste av folkene hadde ikke en gang vært inne på noen øvelse siden førstegangstjenesten på 48 dager. Kanonene var gamle og hadde lav skuddhastighet, til og med lyskaster og telefonsamband var eldet. Det var heller ikke avsatt nok menn til å forsvare fortene mot angrep fra landsiden.

 

Utpå kvelden 8. april ble det gitt ordre om skjerpet beredskap, men det ble ikke gitt noen tillatelse til å sperre innløpene til Bergen områdene med miner, eller bemanne torpedobatteriet på Kvarven. De fleste fyrtårn i nærheten ble slukket og kystradiostasjonene fikk beskjed om radiotaushet. Natten kom fort og det ble mørkt samtidig som det blåste lett fra nord. Alt var i skjønneste orden og alt var stille rundt Bergen.

 

Noen minutter over midtnatt 9.april fikk Bergen meldinger om at småfortene utenfor Oslo var i kamp. I samme tid som Bergen fikk meldingene møtte den norske vaktbåten, Manger, et stort fremmed skip i Korsfjorden. Manger signaliserte med en signallampe med det fremmede skipet svarte ikke, og Manger sendte opp to røde varsellys for å varsle festningene lengre inne. Manger kunne melde fra at de hadde observert 5 store og 2 små tyske skip som var på vei inn fjorden. Skipet som Manger hadde støtt på var flaggskipet for den tyske kampgruppe 3, Köln, som hadde kurs for Bergen. Den norske mineleggeren, Tyr, som mottok meldingene fra Manger bad om tillatelse til å legge miner og tillatelse ble gitt. Tyr la ut sju miner i Lerøyosen og rundt 16 rundt område ved Grimstadfjorden og Vatlestraumen. Ingen av de tyske krigsskipene gikk på disse minene, men 9. april og 10. april gikk tre tyske forsyningsskip på minene og sprengt.

 

<bilde>
Lerøy fort drev å gjorde i klar batterirene og signalstasjonen da tyskerne kom. De rettet store lyskastere mot Köln. Fra Köln morset tyskerne at de var på vei til Bergen for et kort opphold. Lerøy varte med et varselskudd, men tyskerne reagerte ikke så alle kanonene på fortet ble rettet mot tyskerne og åpnet ild. I alt ble det avfyrt 12 skudd der i blant noen treffere, men tyskerne forsatte videre uten å besvare ilden. Tyskerne nærmet seg Kvarven fort som passer på havnen i Bergen. Alle kanonene var ladet med skarp ammunisjon. Noen minutter på 4 om natten ble tyskerne observert fra Bergen. Fremst i skipskonvoien var det to handleskip. Selv om man ikke viste nasjonaliteten på skipene ble det allikevel gitt ordre om å åpne ild. All ild ble rettet mot Köln, men uten resultat så Köln kom seg ut av batterienes dekningsvidde. Det kom flere tyske båter og skytingen fortsatte. Det tyske artilleriskipet, Bremse, ble truffet av opp til tre treffere. Det brøt ut brann om bord. Et annet skip, Karl Peters, kom under kraftig beskytning og måtte trekke seg ut av formasjonen for å berge seg. Samtidig som dette ble det åpnet ild fra Hellen fort som ligger på den andre siden av havnen. Det ble avfyrt 8 skudd på tyskerne før kanonene på Hellen fort fikk funksjonsfeil. Fra Hellen fort ble det aldri avfyrt mer enn de 8 skuddene.

 

Klokka 04.43 kom den tyske krysseren Königsberg i rekkevidde for batteriene på Kvarven fort. Det ble åpnet ild med en gang. Det tredje skuddet fra Kvarven traff krysseren over vannlinjen og sprengte inne i fartøyet. Det ble gjort enda to treffere på Königsberg. Disse traff båtens damprør og ført til at skipet mistet mye fart. Det ble gjort skader på Kvarven fort også under ild vekslingene. En av kanonene ble helt totalt ødelagt av den tyske ilden. Til tross for veldig store skader kom Königsberg seg helt fram til havnen der den bare så vidt unngikk fullstendig havari.

 

Fra klokka 05.20 og utover ble både Kvarven og Hellen fort angrepet av bombefly. Flyangrepene ble besvart med luftvern, men ingen av de tyske flyene ble skutt ned til tross for treff fra luftvernet. 6 nordmenn ble drept under flyangrepene og mange ble såret. Ingen av fortene hadde nok styrker til å slå tilbake de tyske landtroppene som var blitt satt i land, og deretter rykket fram mot fortene. De tyske troppen fikk ild støtte fra skipene og fly. Under angrepene fra landsiden hadde tyskerne 11 fallende, mens nordmennene hadde betydelig flere. Ved 07.00 tiden stoppet all ild rundt Bergen opp og nordmennene ga opp. Byen var nå tysk kontroll. 

 

 

Angrepet på Trondheim

 

Innseilingen til Trondheim i 1940 var beskyttet av tre fort som skulle hindre fiendtlige skip i å komme seg helt inn til Trondheim by. De tre festningene i Trondheimsfjorden het Brettingen, Hysnes og Hambåra fort. I april 1940 var festningene bare delvis bemannet her også. Både Brettingen med sin 5 kanoner og Hysnes med sin 4 kanoner, hadde redusert besetningen. Hambåra var ikke bemannet i det hele tatt, men festningskommandanten fikk ordre om å innkalle mannskap til festningen. Innkallingen ble gjort og besetningene på fortene gjorde seg klare. I Trondheim fikk man dårlige opplysninger om hva som skjedde sørover og man var ukjent med at store tyske marinestyrker var på vei nordover. Man regnet derfor ikke med at tyskerne skulle angripe med det nærmeste, derfor ble det ikke gitt ordre om skjerpet beredskap.

 

Utover natten til 9.april fikk bemanningene på de tre fortene meldinger om at små fort rund Oslo var i kamp, og det ble gitt ordre om å føre fram mere ammunisjon til batteriene. Rett før klokken slo 03.00 om natta observerte en av festningenes vaktbåter at et stort skip var på vei innover fjorden.

 

I skumring sent på natten ble den tunge krysseren Admiral Hipper oppdaget. Den lå i spissen for den tyske kampfgruppe 2 som var på vei inn mot Trondheim med en fart på ca 25 knop. Admiral Hipper ga beskjed i klart språk på engelsk til den norske vaktbåten Fossen,  at de ikke hadde fiendtlige hensikter, men hadde ordre fra regjering om å gå inn i Trondheim. Da Fossen tente sin lyskaster, ble det i samme øyeblikk tent to store lyskastere fra Admiral Hipper som blendet mannskapet på Fossen. Fossen svarte med å skyte opp to røde signallys for å varsle festningene. Det samme gjentok seg lengre inni fjorden med en annen vaktbåt, Stenkjær. Alarm gikk på både Brettingen og Hysnes fort. Det tok rundt 12-13 minutter fra alarmen til batteriene på Brettingen åpnet ild. Mesteparten av kanonbestningene var ennå opptatt av ammunisjonstransporten. Da Brettingen hadde åpnet ild var allerede Admiral Hipper kommet forbi fortet og ilden ble rettet mot jagerne som fulgte rett etter Admiral Hipper, men uten treff. Admiral Hipper blendet sikterne på kanonene med lyskasterne og avfyrte granater som traff fortets strømkabel. Da måtte besetningen jobbe i mørket der de var sjanseløse, og dermed var Brettingen satt ut av spill.


<bilde>

 

 

På Hysnes fort tok det også lang tid før kanonene ble besatt. Da alt var klart til skudd hadde tyskerne kommet på tvers av fortet. Strømmen på Hysnes fort gikk av samme grunn som på Brettingen. Samtidig hadde tyskerne lagt et tykt røykteppe etter seg. På grunn av den tette røyken kunne ikke kanonen avfyre skudd. Da den tykke røyken endelig lettet var tyskerne forsvunnet i fjorden. Klokka 04.25 ankret tyskerne i Trondheim havn og satte i land troppene. Selve Trondheim by ble tatt uten noe særlig motstand, men fortene ble holdt i beredskap utover morgenen. Tyske landtropper begynte å angripe fortene fra landsiden. Her var det tyskerne som begynte å åpne ild. De norske troppen besvarte ilden med mitraljøse og geværild. Det ble en hard, men kort kamp. Tyskerne nærmet seg langsomt, men sikkert de norske troppen. Klokka 15.15 ble det hvite flagget heiset på Hysnes fort og nordmennene overga seg. Det samme skjedde på Brettingen. Alt i alt døde 22 tyskere ved kampene om fortene.

 

 

Kampen om Kristiansand

 

Som de fleste festningene i Norge, hadde Kristiansand festning på Odderøya redusert bemanningen i aprildagene 1940. Festningen hadde mange kanoner i batteriet sitt samt noen haubitsere, men fortet var ikke forberedt på nær kamp over land. Natten til 9.april hadde festningen fått flere meldinger om at tyske krigsskip var på vei inn mot Oslo, Bergen og senere også Trondheim. Det ble gitt ordre om høyeste beredskap i frykt for tyske angrep om morgenen, og batterien ble gjort kamp klare. Like etter lettet tåken som hadde ligget tett over innseilingen til Kristiansand. En norsk vaktbåt, Hval VI, og et norsk marinefly på speiding etter tyskerne meldte at flere krigsskip i alle størrelser var rett utenfor Oksøy fyr. Dette var den tyske kampfgruppe 4 under ledelse av den lette krysseren, Karlsruhe.

 

Nasjonaliteten til skipen var ikke kjent på dette tidspunkt. Når båtene var på vei inn Oksøygapet var de 8000 meter fra festningen og kunne ses. Det ble avfyrt varselskudd fra festningen for å si i fra at de måtte stopp, men skipene i horisonten reagerte ikke. Da tyskerne var 6000 meter fra festningen åpnet alle batteriene på fortet ild. Ilden ble rettet mot tetfartøyet, Karlsruhe. Selv om det ble observert treff på skipet besvarte tyskerne ilden . Tyskerne fant situasjonen så truende at de snudde etter bare en halvtime, mens de la et røykteppe etter seg samtidig som de skjøt fra sine aktre kanoner. Samtidig som dette skjedde ble festningen på Odderøya bombet av tyske bombefly. Ett ammunisjonslager ble truffet og eksploderte, og påførte festningen store skader. Den tyske skipsstyrken gjorde dermed et nytt angrep i om å passere Odderøya og Oksøygapet.

<bilde>

 

Festningen åpnet ild igjen og det gjorde tyskerne også, som nå gikk på skjev kurs for å bruke alle kanonene. I den neste halvtimen var det sammenhengende ildgivning fra begge sider. Det ble også nå observert treffer på tyskerne. Klokka 06.30 flyktet tyskerne igjen ut i fjorden mens de la et røykteppe bak seg. Karlsruhe forsatte ildgivningen på vei utover fjorden og flere nordmenn døde på grunn av treffen til Karlsruhe. Noen av granatene traff også byen der det ble gjort store skader og menneske liv gikk tapt. Tåken begynte for andre gang å sive innover fjorden og det tyske angrepet måtte avbrytes, men tyske bombefly fortsatte å angripe. Luftvernskytset på Odderøya hadde ingen virkning på bombeflyene og festningen fikk merkbare tap. Det ble også gjort store materielle skader. For tyskerne var situasjonen nå kritisk. Angrepet skulle ha vært gjennom ført kl. 05.15, men nå var kl. blitt hele 09.00.

 

Klokka 10.00 satset tyskerne alt på å lykkes. Troppene ble satt mindre og raskere båter. Meningen var at hurtigbåtene skulle komme seg forbi festningen i stor fart, mens Karlsruhe skule komme bak og gi dekningsild. Da båtene var på 6000 meters hold ble festnings kanonene gjort klare igjen. Før det ble avfyrt skudd ble det meldt om at skipene hadde franske flagg. I håp om at ryktene om at de allierte skulle komme til unnsetning ble det gitt ordre om å ikke skyte. Da skipen kom så nær at det ikke kunne avfyre skudd mot båtene fra Odderøya, ble det klart at det var de samme skipene som var på vei innover igjen. Det var det tyske orlogsflagget som var blitt heist under innseilingen. Det tyske orlogsflagget har loddrette felt og det har de samme fargene som det franske flagget, rødt, hvitt og blått, men det franske flagget har blått nærmest linen. Flagget var blitt forvekslet

og tyskerne passerte. Med tysk kontroll over luftrommet gikk landgangstroppen uhindret og fort i land. Kort etter ble festningen overgitt og Kristiansand var under tysk kontroll.

Alt i alt døde 21 nordmenn ved Kristiansand og det var rundt 60 sårede.

 

 

Narvik blir angrepet

 

Noen minutter etter midtnatt den 9. april fikk Narvik by og de to panserskipene Norge og Eidsvoll, som lå ved kaia i Narvik, beskjed om at opp til flere fiendtlige skip var på vei nordover fra Trondheim og Bergen. Man fikk flere varsler om at man måtte gjøre seg klar til kamp og at man sannsynligvis måtte forvente kamper utover natta. I uvær, mens det snødde tett, ble de tyske krigsskipene oppdaget utenfor Narvik klokka 03.20, og man ga straks beskjed til Norge og Eidsvoll

 

Eidsvoll gikk til aksjon med en gang og møtte de tyske panserbåtene utenfor havnemunningen. Eidsvoll ga beskjed til tyskerne om at de måtte stoppe med en gang ellers ville de åpne ild. Eidsvoll skjøt et varselskudd og tyskerne besvarte ilden med å avfyre tre torpedoer med retning mot det norske panserskipet . Eidsvoll ble truffet av alle av de tre torpedoene og sank før de rakk å besvare ilden til tyskerne.

 

<bilde>
Panserskipet Norge la seg ved havnen i Narvik så lenge som mulig da tyskerne kom. Dette for å opprettholde telefonforbindelsen med Oslo. På grunn av dette møtte Norge tyskerne litt senere enn Eidsvoll. Om bord på Norge hørte man bare et dumpt brak da torpedoene traff og senket Eidsvoll. Siden det var snøvær kunne man ikke se noe av det som foregikk utpå sjøen. Noe senere fikk Norge tyskerne i sikte og åpnet ild uten å treffe. Akkurat som det gikk med Eidsvoll ble Norge senket av torpedoer før de rakk å besvare ilden fra de tyske skipene. Foruten Norge og Eidsvoll møtte ikke tyskerne noe annen motstand. De tyske båtene seilte inn til havnen og satte i land tropper uten flere problemer. Den norske kommandanten, oberst Konrad Sundlo, ble tatt til fange og han ble overtalt til å gi fra seg byen. I kampen mellom tyskerne og de to norske skipene gikk rundt 276 mann ned med båtene. Både Norge og Eidsvoll var dårlig rustet til kamp og de var begge over 40 år gamle.

 

 

Konklusjon

 

Klokka 11.15 dagen før den tyske invasjonen av Norge ble et tysk krigsskip senket av en polsk ubåt. Mannskapet som klarte å redde seg fra havariet ble tatt til fange. De fortalte at de var på vei til Norge. Stortinget fikk en haug med meldinger og advarsler fra Polen der de fortalte at en stor tysk flåte med krigsskip, bombefly og en stor hær var på vei til Norge. Stortinget reagerte ikke og blåste av advarslene fra Polen. Det var utenkelig at Tyskland skulle våge å invadere Norge med tenke på alle de britiske krigsskipene som kontrollerte norskekysten. Det norske forsvarte var gammelt og det var mye eldre enn alle andre lands forsvar i hele Europa. Før 1940 hadde hele det norske forsvarte redusert med over halvparten. De fleste stillingene på fortene var ikke bemannet og det var heller ikke nok folk å innkalle hvis det utenkelige skulle skje. Med dårlige og gamle våpen, for lite folk og troen på at Tyskland ikke ville angripe, var ikke Norge forberedt på en invasjon i 1940. En vel planlagt tysk angrepsplan med store og moderne styrker, overraskelsesmomentet og at tyskerne unngikk britiske skip, ble Norge et lett bytte. Invasjonen av Norge vil jeg si var vellykket.


 

 

Etterord

 

Jeg har lært mye nytt som jeg ikke kunne fra før. Særlig fra Trondheim, Bergen og Kristiansand. Mye nyttig stoff om hvordan Norge ble angrepet. Det har vært både spennende og morsomt å jobbe med dette prosjektet. Det er bedre å jobbe med prosjekter enn vanlige lekser så jeg kan gjerne jobbe med andre prosjekter igjen. Tiden ble litt knapp til slutt, men det gikk bra allikevel. Det ferdige prosjektet ble veldig bra synes jeg. Bildene hadde vært bedre i farger, men det finnes ikke fargebilder fra 2.verdenskrig.

 

 

Kilder

 

- http://home.sol.no/~edwar/blucher.htm

- http://www.skovheim.org/

- http://home.online.no/~hpersett/torhelge/angrepet/

- http://www.geocities.com/Wellesley/Veranda/1604/apn.html

- http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v99/norske_kystfestninger/

- http://home.online.no/~fossland/bluc1no.htm

- http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/kk-f/fra011099/0443.html

- http://www.fmu.mil.no/ofm.htm

- Historie boka

- Leksikon

- Kystkulturstien i Drøbak (hefte)

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil