Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
FugledansenSkriv ut Utskrift

En større bokrapport om Ingvar Ambjørnsens roman.

Bokmål - Anmeldelse (bok, film...)Forfatter:

Boka ”Fugledansen” er skrevet av forfatteren Ingvar Ambjørnsen og ble første gang utgitt av J.W. Cappelens Forlag as i 1995. Boka er en frittstående påbygning av boka ”Utsikt til Paradiset” som ble utgitt i 1993. Boka ble i 1995 tildelt Brageprisen. Ingvar Ambjørnsen ble født 20.05.1956, i Larvik.

Han debuterte i 1981 med romanen ”23-salen.” Ingvar Ambjørnsen har en ekstrem stor produksjon av både spenningsromaner, kriminalromaner, og ikke minst ungdomsserien om Pelle og Proffen.

Han har blitt tildelt en rekke priser, for eksempel Cappelenprisen (1988,) Rivertonprisen (1991,) Ungdommens bokpris (1992,) Brageprisen (1995,) Bokhandlerprisen (1996,) og Riksmålprisen (1999.)

 

Han har også gitt ut følgende bøker siden 1983

 

Dronningen sover, 2000

”Krakilske kamerater,”1999

ELSK MEG I MORGEN, 1999

Arven etter onkel Rin-tin-tei, 1998

Natt til mørk morgen, 1997

Brødre i blodet, 1996

Fugledansen, 1995

Storbyens stemme, 1995

Hevnen fra himmelen, 1994

Utsikt til paradiset, 1993

Etter orkanen, 1993

Det gyldne vakuum, 1992

Flammer i snø, 1992

De blå ulvene, 1991

Den mekaniske kvinnen, 1990

San Sebastian blues, 1989

Bellona, 1988

Jesus står i porten, 1988

Døden på Oslo S, 1988

Stemmer Tyske nåtidsnoveller, 1988

Kjempene faller, 1987

Heksenes kors, 1987

Hvite niggere, 1986

Stalins øyne, 1985

Galgenfrist, 1984

DEN SISTE REVEJAKTA, 1983

 

Bokas hovedperson heter Elling og er en mann i 30-åra fra Oslo. Elling har alltid hatt en ”livlig” fantasi og ett bestemt syn på alt mulig rart. Hele sitt liv har han bodd sammen med sin mor i en blokkleilighet i Oslo. Da hans mor plutselig dør, og Elling må klare seg på egenhånd, får han ett mentalt sammenbrudd og blir sendt på en psykiatrisk institusjon. Elling er ellers en sprek kar, som på noen måter har rett i mange av sine meninger. Han har ett ekstremt godt øye for detaljer, og er ikke redd for å ytre sine meninger om ting, verken i form av direkte tale til den det vedgår eller i form av leserinnlegg. Ellings drøm har oppigjennom mange år vært å bli forfatter.

 

Bokas andre hovedperson er Ellings romkamerat på den psykiatriske institusjonen, Kjell Bjarne.

Kjell Bjarne er en meget utadvendt person på 33 år, som også har en ekstrem appetitt, og som leser pornoblader på senga. Kjell Bjarnes drøm gjennom livet er å få ”pult” som han selv sier, og å få skaffet seg en ekte klokke! Noe han aldri før har hatt. Karen er Ellings høyt elskede mor. Hun har hatt eneansvaret for Elling, da hans far døde allerede før  han ble født. Som mødre flest er hun svært glad i sin sønn, og gjør det hun kan for å unngå konflikter med ham. Allikevel forsøker hun som best mulig å få lurt Elling med på nye ting. Gunn er ansatt på den psykiatriske institusjonen Elling legges inn på, og er den av de ansatte Elling opparbeider det desidert beste forholdet til. Hun er gift og har to barn, og er selv i 30-års alderen. Jeg synes at disse personene er meget godt og troverdig skildret i boka, og man har ingen problemer med å tro at det faktisk finnes folk som Elling, Kjell Bjarne og Gunn!

 

Boka starter da Elling våkner opp på den psykiatriske institusjonen. Han er svært forvirret og skjønner ikke hvor han er og hvordan han har havnet der. Og som med så mange andre ting som Elling ikke helt forstår så begynner han selvfølgelig også om fantasere om dette. Han kommer til slutt fram til den konklusjonen at han har vært utsatt for en ulykke og nå ligger på sykehus. Etter hvert husker han hva som har skjedd og skjønner at de har dopet han ned. Etter en stund møter Elling Gunn, en vennlig dame som er ansatt på institusjonen. Elling får straks sansen for Gunn, og utvikler sterke følelser for henne. Elling flytter etter hvert inn på ett nytt rom, sammen med Kjell Bjarne. I starten var dette noe verken Elling eller Kjell Bjarne ønsket. Sannsynligvis fordi de begge er ekstreme vanemennesker.

 

Elling som aldri har bodd sammen med andre enn sin egen mor, og som nå trivdes alene, og Kjell Bjarne som heller ville ha sin gamle romkamerat, Petter, tilbake. Etter enkelte feiltolkninger og livlige fantasier av Kjell Bjarne som person, utviklet det seg etter hvert ett ganske nært vennskap mellom de to romkameratene! Etter hvert som tilliten dem imellom bygger seg opp, har de stadig diskusjoner og samtaler om sine egne drømmer og fantasier. Og mens dette vennskapet bygges, utvikler også Elling et, i hvertfall i hans øyne, svært nært forhold til Gunn. Dette forholdet toppet seg en dag da Gunn og Elling var ute og gikk tur, da Gunn, etter og ha sagt noe som Elling oppfattet som sårende, omfavnet ham. Senere samme kveld da Kjell Bjarne og Elling satt på rommet og hadde en av sine mange samtaler, kom det fram at Kjell Bjarne ønsket seg en klokke til jul. Han forklarte at han alltid hadde ønska seg en klokke, men at de var så forferdelig dyre før i tiden, men nå fikk du dem jo til 39,90 nede på ”Super’n.”

 

Dermed oppsøkte Elling Gunn for å ”få innsyn i sin egen økonomi,” som han selv så flott forklarte det. Hun gikk for å sjekke og da hun kom tilbake kunne hun med glede fortelle at han som enearving til sin mor, hadde arvet den nette sum av 250 000kr! For disse pengene bestemmer Elling seg for å kjøpe armbåndsuret til Kjell Bjarne, og å kjøpe seg sin egen dress. Dette er ett ønske som med Gunns hjelp realiseres. Hun tar Elling med på en shoppingtur på stedes lokale senter, ”Brøynessenteret.” Her finner de en passende dress og etterpå går Elling og handler julegaver til både Gunn og Kjell Bjarne.

 Da julaften endelig kom, hadde Elling og Kjell Bjarne bestemt seg for å holde en viss stil hele dagen, så allerede til frokosten stilte Elling i den splitter nye dressen sin! Senere på dagen dukket også Gunn opp, men til Ellings store fortvilelse hadde hun med seg hele familien sin.

Både mannen, Lars, og begge hennes to barn var med.

 

Elling blir presentert for Gunns mann, og han blir selvfølgelig misunnelig med en gang. Han blir ikke furten slik andre kanskje hadde blitt når de er misunnelige, neida, Elling han fantaserer de merkeligste historier, bl.a. en der Kjell Bjarne er utøver i en idrettsgren som visstnok heter "Dvergkasting,” og der Lars er den uheldige dvergen som blir kastet både hit og dit! Etter middagen senere på kvelden var det tid for å åpne pakker. Til Ellings store glede viste det seg at Kjell Bjarne ble kjempe glad for klokka han hadde valgt ut, ja faktisk ble han så glad at han brølte ut i glede.

Av Kjell Bjarne fikk Elling en tro miniatyr kopi av rekreasjonshjemmet, bygget av fyrstikker! Enda senere på kvelden blir orgelet trukket fram fra et hjørne og Lars setter seg for å spille, i det samme øyeblikket føler Elling at verden rundt ham raser sammen, og han begynner å kaste opp! Han kaster opp utover hele den nye dressen før han besvimer.

 

Etter dette gjør boka ett plutselig hopp tilbake i tid, til en høst da Ellings mor fortsatt var i live. De sitter hjemme i sin lille leilighet og Ellings mor har fortalt ham at hun har bestilt to biletter for en uke i Benidorm. Elling er i utgangspunktet langt fra begeistret, men for ikke å såre sin kjære mor, har han allikevel takket ja til å bli med på denne lange reisen. Grunnen til at Elling ikke har lyst til å dra, er at han har lest om episoder, og ut ifra det dannet seg et eget bilde av hvordan verden ”der nede” er, hvor ille det er og fly, og selvfølgelig det at han måtte greie seg i en hel uke uten ”Arbeiderbladet,” som han er vant med å lese til frokost hver dag! Han finner det allikevel for dumt ikke å dra, og etter noen dager med pakking og mas, begynner faktisk Elling å glede seg litt til denne turen til byen han har hørt så mye om fra sin mormor og bestefar. Den morgenen da Elling og moren stod på farten og skulle dra til flyplassen, stod Elling på badet og barberte seg. Dessverre for ham så skar han seg på haka, Elling hadde skåret seg slik mange ganger før, og så ikke på dette som noe problem, men akkurat denne dagen skulle det vise seg og bli det! Såret ville nemlig ikke slutte å blø! Da Elling og moren skulle dra hadde såret fortsatt ikke sluttet å blø, og derfor måtte Elling gå og presse på det med venstre pekefinger helt til de hadde gått på bussen til flyplassen.

 

Men til Ellings store frustrasjon merket han at etter bare noen få minutter på bussen, så hadde jammen såret begynt og blø igjen! Også på flyplassen har Elling livlige fantasier om forskjellige ting som kan komme til og hende, og han undrer seg over hvordan ting der er organisert. Blant annet. bagasje innleveringen. Etter innsjekking gikk Elling og moren for å spise. På kafeteriaen ble de sittende ved siden av en eldre mann, som Elling straks danner en sterk misnøye ovenfor, han liker ham rett og slett ikke. Dessverre for Elling viser det seg at denne mannen, Ernst Bugge-Høvig, som han heter, også er en del av deres reisefølge til Benidorm.

 

Det viser seg også at mannen er en pensjonert oberst, og da obersten spør Elling om hvor han tjenestegjorde, renner alt over for Elling, han brister ut i gråt, og løper mot toalettet der han låser seg inne! Elling har nemlig ikke tjenestegjort i hæren, han ville, men etter bare to dager på rekruttskolen ble Elling sendt hjem, uten noen som helst forklaring. Elling satt på toalettet og gråt helt til moren hans etter en stund bekymret stod og banket på døra. Flyet gikk visst snart. De kom seg på flyet og fikk satt seg ned. Men etter bare noen minutter begynte såret på Ellings hake å blø igjen, en av flyvertinnene, som Elling allerede hadde diktet opp en hel livshistorie til, og døpt Katy, så dette, og ba ham bli med henne foran i flyet. Hun renset såret og hadde smørte på med en blodstillende stift. Dermed sluttet såret og blø, og Elling var kvitt det problemet!

 

Etter bare noen få timer landet flyet i Alicante, derfra tok de buss til Benidorm. Da de ankommer hotellet lager Elling bråk fordi han ikke får utdelt egen nøkkel. Men dette er ikke alt Elling reagerer på, da de kommer opp på rommet ser Elling til sin store forferdelse at hotellet har mikset opp bestillingen, og satt inn en dobbelseng, isteden for to enkeltsenger. Dette gjør selvfølgelig at Elling begynner å fantasere igjen, og refererer til en bok han har lest, der mor og sønn hadde samleie.

 

Dermed ble nok en gang Elling meget irritert, og bestemte seg for å ringe reiseguiden. Men etter og ha tatt opp telefonen og latt det ringe ett par ganger, ombestemte han seg og la på! Han gikk isteden ut på verandaen for å nyte den flotte utsikten over Middelhavet han hadde blitt lovet. I det øyeblikket han rev gardinen til side å trådde ut på verandaen brast han ut i en slags syk latter!

Han stod jammen meg der å så rett ned i en bakgård! En bitte liten bakgård med høye murvegger rundt det hele! Elling brast ut i latter, men ikke en sånn glad latter, mer en fortvila og krampaktig latter. Der hadde han gått og gleda seg til å sitte på verandaen og se utover Middelhavet, og hva så han? Jo da, her stod han jammen meg å så rett inn i en murvegg! Sammen med alle de andre hendelsene den dagen, ble dette rett og slett for mye for Elling, han besvimte!

Han våknet ikke før mye senere av at moren satt ved siden av ham på sengen og vasket ham i ansiktet med en våt klut.

 

Etter dette begynte Elling og pakke ut, og deretter dro han og moren ut for å finne et sted å spise. På veien stoppet de plutselig opp foran en stor blokk.

Moren pekte opp på 7.ende etasje. Det var der Ellings mormor og bestefar så ofte hadde feriert. De ble stående å titte en stund, før de etter hvert vandret videre. De dreide ut en sidegate, og fant en riktig så koselig restaurant.

 

Her satte de seg og bestilte paella, landets nasjonalrett, en slags risgryte. Elling ble ikke altfor begeistret over morens valg av mat, men da han fikk paellaen servert, var han brått av en helt annen oppfatning. Dette var nemlig noe av det beste Elling noen gang hadde spist! Da de senere på kvelden returnerte til hotellet hadde Elling funnet en midlertidig løsning på problemet med dobbelsengen. Da han hadde pakket ut hadde han nemlig i et av skapene funnet en solseng, denne fikk akkurat plass ute på verandaen, og det var der Elling hadde tenkt å tilbringe natten! Mens han lå der ute skjedde det to ting. Den ene tingen var at han oppdaget en hjemløs og sulten katt nede i bakgården som Elling straks dannet et slags forhold til. Den andre var av mer uheldig art. Mens Elling lå der, hadde nemlig naboene kommet ut på verandaen. De var sterkt beruset, og lagde et voldsomt leven. Etter en stund la de også merke til Elling, og den mannlige naboen begynte å rope på sin kjæreste om at hun også måtte komme og se.

 

Hun sendte mannen inn igjen, og beklaget seg ovenfor Elling, men allikevel skulle det vise seg at disse to skulle forstyrre stakkars Ellings nattesøvn. De drev nemlig å bråket hele natten, og Elling fikk ikke sove. Heller ikke frokosten dagen etter ble som Elling hadde ventet. Maten som ble servert på hotellet var ikke i nærheten av hva Elling hadde forventet, og det hele endte med at han og moren spiste frokost på ett av byens bakeri. Her satt de en stund og nøt frokosten før de satte kursen mot stranden. Også dette skulle vise seg å bli et problem for Elling.

 

Da de ankom stranden la nemlig Elling merke til at de fleste av kvinnene praktisk talt gikk nakne! Nesten ingen hadde topper, og underdelene, var ikke i nærheten av å dekke stumpen en gang. Så da Elling bestemte seg for å ta en liten tur ut i vannet for å møte sin mor som var ute å svømte, kjente han at ting begynte å skje i underlivet! Han måtte vasse så langt ut at vannet rakk ham til navlen for å skjule sin ”tilstand.” Her ble han stående i håp om at hans ”tilstand” skulle gå over, slik at han uten oppmerksomhet kunne spasere rett opp på stranden og legge seg til å sole seg mer. Men dette skjedde ikke, og etter snaue 40 minutter i vannet, bestemte Elling seg for at det ikke fantes noen annen måte å roe ”tilstanden” enn å ”tilfredsstille” den. Så han sank ned i vannet og onanerte. Til Ellings store lettelse gikk dette upåaktet hen hos de andre menneskene på stranden, og Elling satte kursen mot moren på stranden.

 

Deretter returnerte de til hotellet, der moren raskt sovnet, mens Elling tok med seg noe kylling de hadde kjøpt med seg ut på verandaen.

Han kastet noe av det ned i bakgården, og der kom jammen den lille katten, Erna, som Elling hadde døpt den, fram og spiste alt sammen.

 

Elling bestemte seg for å gå helt ned i bakgården for å hilse på Erna, og mate henne derfra isteden. Så han tok på seg sandalene, tok med seg posen med kylling, og satte kursen mot nødtrappen som førte ned til bakgården. Vel nede satte han seg på det nederste trappetrinnet og kalte på Erna.

Og plutselig dukket hun opp! Elling kastet litt mat til henne og hun spiste. Så prøvde han å kaste kyllingbitene nærmere og nærmere seg selv, før Erna til slutt satt og spiste av hånden hans! Men da Elling ikke hadde mer kylling snudde Erna seg brått og løp av gårde. Elling gikk opp på rommet igjen.

Samme kvelden var det fest på hotellet. Elling hadde bare tenkt og spise der, også returnere til rommet når dansingen satte i gang. Og som sagt så gjort. Eller det vil si, under middagen fikk han også moren sin til å stjele med litt mat til ham, slik at han kunne gi Erna litt. Så da middagen var ferdig, tok Elling med seg maten, og satte kursen mot bakgården igjen. Han satte seg på nøyaktig samme sted som sist, og begynte å kalle på Erna. Etter en liten stund svarte Erna, og kom krypende ut av mørket.

 

Men i det øyeblikket så Elling noe helt forferdelig, noe som fikk innvollene til å vrenge seg inne i ham. Der kom Erna, krypende etter forbeina, men med bakkroppen blodig og flat glidene langs asfalten. Elling skjønte med en gang at han måtte slå henne i hjel for å gjøre slutt på smertene hennes, men han visste også at han aldri kom til å greie det. Allikevel grep han tak i en meterlang planke og begynte og slå løs på alt rundt seg, alt unntatt Erna. I samme øyeblikk kom to negere ut av kjøkkenet som vendte ut mot bakgården. De pekte på Elling og på katten, og snakket fort på et språk Elling ikke skjønte. Han løp mot dem, og slo den ene i beinet, så han gikk i bakken. Deretter løp han videre ned en korridor, nå med de to negerene i hælene, han viftet vilt om seg med planken. Plutselig stod han inne i rommet der festen ble holdt. Han fortsatte å slå vilt rundt seg, det singlet i glass, og til slutt knuste han orgelet så tangentene fløy rundt i rommet! Dagen etter satt både Elling og moren på flyet hjem til Norge.

 

Denne ”Spania rapporten” hadde Elling blitt beordret til å skrive av psykologen på den psykiatriske institusjonen han nå var på. Tre mnd hadde Elling brukt på rapporten, og flere ganger under prosessen hadde han følt seg som den forfatteren han alltid har drømt om å være! Etter denne rapporten hadde Elling virkelig fått sansen for å skrive, og han og Kjell Bjarne skrev svært mange leserinnlegg sammen der de tok opp de merkeligste saker. Dette gjorde de og trivdes de med i lang tid. Men en dag fant Elling Kjell Bjarne sittende og skrive på skrivemaskinen Elling hadde lånt. Det viste seg at Kjell Bjarne skrev en kontaktannonse i håp om å finne en kvinne til hans liv!

Elling hjalp Kjell Bjarne med dette, og de sendte inn annonsen.

Etter mange uker uten svar, begynte Kjell Bjarne og miste håpet på at han noen gang skulle finne seg en kvinne, og begynte og oppføre seg annerledes.

Til slutt bestemte Elling seg for å ta saken i egne hender.

Han skrev selv et svarbrev og postet det. Han satte opp sin gamle adresse som svar adresse, og ville dermed få Kjell Bjarnes brev levert på døra på institusjonen. Dessverre utviklet ikke det hele seg på den måten Elling hadde håpet, og det hele endte med at han måtte skrive et nytt brev, nå på vegne av Kjell Bjarnes brevvenns søster. I brevet måtte hun meddele at hennes søster dessverre i lang tid hadde vært svært syk, og nå hadde omkommet.

Dette slo Kjell Bjarne seg etter hvert til ro med, men da institusjonen dro på en dagstur til Oslo, dro jeg og Kjell Bjarne til min gamle leilighet, der Kjell Bjarne trodde hans brevvenn hadde bodd. Vi stod lenge utenfor og fantaserte.

Deretter slutter boka, da Elling og Kjell Bjarne setter retning mot en pizza restaurant, der de skal møte de andre. Elling planlegger å rope ut sin kjærlighet til Gunn over hele restauranten!

 

Jeg tror at hovedtemaet i novellen handler om hvordan mennesker kan utvikle et vennskap, og hvor dumt det kan være og forhåndsdømme folk, slik Elling gjorde med Kjell Bjarne. Jeg tror også at denne historien handler om og sette pris på det mest hverdagslige, som for eksempel når Kjell Bjarne blir så glad for å få en klokke til under 40 kr, og enda mer ekstremt, da han i jula setter så utrolig stor pris på ikke å være på diett! Dette er ting som de fleste mennesker i Norge nok vil finne meget naturlig, men for noen, og da kanskje spesielt folk i fattige land, at de kan ikke bare bestemme at nå vil de spise masse, eller, nå vil de gå og kjøpe seg et nytt armbåndsur.

 

Handlingen i novella foregår i hovedsak på en psykiatrisk institusjon i den lille bygda Brøynes, men mye av den foregår også i Benidorm og Oslo, p.g.a. ting nevnt i Ellings ”Spania-rapport.”

Disse menneskene er ytterst kompliserte og jeg tror ikke at noen noen gang kan komme til å forstå dem helt og holdent, men slik tror jeg ikke det er  med noen mennesker! De fleste av de som oppholder seg på institusjonen er personer ”utstøtt” av sine familier, og med svært begrensede midler. Et unntak fra dette er Elling som tross alt arver 250 000kr.

Handlingen er lagt til moderne tid, men handlingen er skrevet i fortid.

 

Jeg vil si at tittelen på boka egentlig gjenspeiler innholdet ganske godt, men at den kanskje ikke akkurat trekker lesere. JEG ville i hvertfall ikke valgt å lese en bok kalt ”Fugledansen.”


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish