Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Arbeidskravsanalyse (fotball)Skriv ut Utskrift
Ein arbeidskravsanalyse rettet mot fotball. Interessant stoff for spesielt fotballspillere.
Nynorsk - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Innledning

 

Ein arbeidskravsanalyse er ein grundig analyse av dei krava idretten stiller til utøvaren, i mitt tilfelle kva krav fotball stiller til fotballspelarane. Ein analyserer dei fysiske, psykiske, taktiske og sosiale krava. Det er ulike høve ein må ta omsyn til når ein skal vurdere slike krav. Til dømes alder, funksjon på bana, nivå osv.

 

Det å vite hvilke krav idretten du driver med stiller til deg er viktig når du skal planlegge din egen trening eller du skal trene ei gruppe. For eksempel trener eg Bryne gutter 12 år og når eg trener dei prøver eg å trene mye ulike teknikker(skudd,pasning,dribling) og mye spill. Ikkje noko kondisjonstrening, utenom ulike stafetter med ball som alltid er gøy. Dette er jo på grunn av at eg ikkje vil at dei skal bli lei av fotball og eg vet at det stilles mye større krav til teknikk og gode ferdigheter enn stor løpskapasitet når du er 12 år og spiller 7-er fotball. Til neste år, når dei blir 13 år og skal begynne å spille på stor bane vil dei fysiske kravene med en gang bli mye viktigere. Beklageligvis meiner kanskje mange. Mange syns at fotballen i dag er for fysisk og at det heller burde legges større vekt på ferdighetstrening enn løpstrening. Dette var eit konkret eksempel på korleis du kan utnytte dine kunnskaper om arbeidskravene i fotball når du sjølv er trener for eit lag. Dette gjelder selvfølgelig også viss du skal lage eit egentreningsprogram tilknyttet fotball. Da kan det være lurt å bruke enn arbeidskravsanalyse og se på kva som er viktig og trene på og kva som er mindre viktig. Dette varierer jo selvfølgelig fra idrett til idrett. Horisontal spenst er nok betydelig viktigere i lengde enn for eksempel høyde der vertikal spenst er det sentrale momentet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

 

 

Denne arbeidkravsanalysen er altså for fotball. Det er vanskelig å seie kor fotball oppstod, men det er iallefall sikkert at det blei spilt en slags form for fotball i Kina for rundt 2000 år siden. Men slik me kjenner idretten i dag kan me seie at engelskmennene er sjølve grunnleggerene av fotballspillet. Det var også engelskmennene som lagde dei første reglene og verdens første fotballforbund blei stifta i 1863 i England. Norge hang litt etter og Norges fotballforbund blei stifta 30.April 1902. Dette var det 14 menn fra idrettsforeningene Grane, Spring og Lyn som stod for etter ein sammenkomst på Hotel Bristol i hovestaden. I dag er fotballinteressa i Norge svært stor og Norges Fotballforbund(NFF) er det desidert største særforbundet i Norges Idrettsforbund med over 500 000 medlemmer og mer enn 20 000 lag spiller i en organisert liga. Dette er jo ganske fantastisk at denne egentlig ordinære idretten har blitt så stor og den blir jo bare større og større og det finnes vell knapt ei sjel i verden som ikkje rører ein fotball i løpet av sitt liv. For mange kan det kanskje virke litt merkelig at fotball har blitt så stort, men eg som driver med fotball forstår godt denne gigantiske interessen for dette herlige spillet. 

 

Eg har spilt fotball på Bryne siden eg var 5 år. Det vil seie rundt 13 år nå. Fotball er ein veldig stor del av livet mitt og eg kunne ikkje tenkt meg hvordan hverdagen ville vært uten fotball. Selvfølgelig er det ikkje alltid like kjekt å gå på trening visst været er dårligt og beina er tunge, men fotball er totalsett kjempegøy. Mye av fritiden min utenom fotballtrening går også med på å se fotballkamper på TV eller spille fotballspill på Pcen eller på Playstation. Og her er det jo selvfølgelig Manchester United for alle penga!! Eller kva?? Eg spiller på Juniorlaget til Bryne og det trives eg kjempegodt med. Eg trener som regel 4 dager i uka + en kamp, men dette varierer en del. Av og til er eg også med på 3.divisjons kamp med Bryne 2, altså rekrutteringslaget til Bryne. Det er jo selvfølgelig kjempekjekt og lærerikt siden mange av a-lags spillerne er med der. Så er det også motiverende å se at veien opp til deres nivå ikkje er så stort som eg trudde det var. Så viss eg jobber godt framover så trur eg sjansen for regelmessigt spille for Bryne 2 og kanskje få trene med a-laget ikkje er heilt umulig. Det er iallefall målsetningen min og det å ha ein målsetning og jobbe etter er jo selvfølgelig veldig viktig og alle har jo drømmer om å spille på høyeste nivå og det har selvfølgelig eg og.

 

Plassen min på banen har variert opp gjennom tidene. På 7-er fotball spilte eg forsvar. I starten på 11-er fotball spilte eg midtstopper før eg blei flytta ut på høyrebacken som er den posisjonen eg spiller mest på nå. Men i det siste har eg og spilt litt midtbane(høyrekant). Det er kjekt og spille litt forskjellige situasjoner, ikkje bare ein plass heile veien. eg føler meg mye mer trygg når eg speler back siden det er det eg har spilt dei siste årene, men eg synes det er kjempekjekt å spille på midten også, da for eg liksom vist litt mer av dei offensive ferdighetene mine. Det er noko av det eg har blitt mye bedre på dei siste årene. Eg føler eg har fått mykje bedre teknikk og er mykje roligere med ballen enn eg var før. Da var det liksom å kvitte seg med ballen fortest mulig. Utenom fotballtreningen med Bryne så er det jo 3 økter i uka med fotball på skulen. Dette blir av og til litt mykje, men det går som oftest greit. Fotball på skulen er kjempekjekt. Det er gøy og måle krefter med byasene litt.   

 

Måten eg har bygd opp oppgaven på er at eg har 1 side med kvert krav. Altså ei side med vertikal spenst, ei med akkselerasjons hurtighet og ei med utholdende styrke. På kver side har eg eit bilde av ein fotballspiller som er veldig god på dette kravet. For eksempel på aerob utholdenhet har eg Jone Samuelsen og på akselerasjons hurtighet har eg Cristiano Ronaldo. Dette med eit blide på kver side er mest for gøy, men gjør det kanskje lettere å forstå dei ulike kravene.

(Enkelte av bildene er ikke tatt med.)

 

I tillegg til dette har eg ein beskrivelse på kver side på kva kravene betyr. Også har eg ein graf som går på prosent(0-100%).

100%: Det vil for eksempel si ein tippeligaspiller i fotball.

50%: Det vil være ca det gjennomsnittlige nivået til gutter og jenter i 16-20 års alderen. I tillegg har eg ei side på hver hovedkrav. Altså ei side med dei ulike styrkekravene, ei side med alle teknikkene på og ei side med dei ulike hurtighetskravene. Dette er for å tydelig få fram kva som er viktigast. For eksempel at aerob utholdenhet er langt viktigere enn anaerob utholdenhet i fotball.

 

Grunnen til at eg har valgt ein tippeligaspiller som ”tak” er at da blir grafene litt mer ujevne i steden for å ta ein god juniorspiller som tak. Da ville dei fleste grafene blitt veldig høye. Så eg valgte altså ein tippeligaspiller som tak. Så har eg jo selvfølgelig tenkt på plassen min på banen, altså høyreback. Det stilles jo ulike krav til ein back, ein keeper og ein spiss. Eg skal prøve å få fram hvilke krav som er viktigast på min situasjon på ein oversiktlig og ryddig måte. Eg håper denne oppgaven blir grei og uten mykje mangler.

 

 

Aerob Utholdenhet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
   
      Jone Samuelsen

 

a)     Aerob utholdenhet er din evne til å jobbe med relativ høg intensitet over lang tid og at me i tillegg klarer å ta opp nok oksygen til dei arbeidende musklene slik at me ikkje blir stive.

 

b)     Aerob utholdenhet er nok det viktigste fysiske kravet som stilles til meg som fotballspiller. Derfor har eg tatt denne grafen heilt opp på 100 %. I moderne fotball har backene blitt eit mye viktigere offensivt våpen enn slik det var tidligere. Nå er det jo nesten påbudt at back på angrepsiden er med i angrep. Bare se på Real Madrid. Av og til lurer du på kva Roberto Carlos og Michael Salgado holder på med, men disse er jo eit eksempel på kor stort ansvar backene i dagens fotball har fått offensivt. Disse er jo litt vel voldsomme offensivt og blottlegger seg mye bakover, men eg og prøver å være en offensivt ivrig back. Dette er jo viktig for å få bredde i laget og så er det jo det som er gøy. Å angripe fra backen. Dette gjør at det blir mye springing opp og ned og dette stiller store krav til min aerobe utholdenhet. Viss den aerobe utholdenheten er dårlig går det jo utover teknikken. Pasningene blir dårligere og driblingene seigere. Derfor er den aerobe utholdenheten så utrulig viktig.

 

c)     Taket her kan være Jone Samuelsen(avbildet). Denne nye vikingspilleren har eit O2-opptak på heile 80 milliliter per kilo kroppsvekt per minutt. Dette er jo voldsomt bra. Tenk for ein fordel. Ein gjennomsnittlig tippeligaspiller ligger rundt 70. Eg ligger vel litt under 60 så her er det mye å hente. Ein veldig relevant test her er jo Beep-test. Det er jo blitt lagt tabeller der du kan sette inn resultatet ditt på ein Beep-test og så får du fram ditt O2-opptak.  

 

 

Anaerob Utholdenhet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

              

a)     Anaerob utholdenhet er evnen til å arbeide med svært høg intensitet over kort tid. Her blir mye melkesyre danna og musklene blir stive og støle.

 

b)    Kravet til anaerob utholdenhet for meg i fotball er sånn middels. Du kunne kanskje tru at utholdenhet er svært viktig uansett form, men grunnen til at anaerob utholdenhet ikkje er så viktig er at det i fotball er endel pauser der du ikkje er involvert i spillet og dermed får du hentet deg inn igjen etter ett langt og hardt løp der du bruker den anaerobe utholdenheten din. Dermed unngår du for mye dannelse av melkesyre og du unngår at musklene blir for stive. Men i slutten av kamper får du bruk for den anaerobe utholdenheten din fordi da er du sliten i beina og det dannes fortere melkesyre. Dermed er det viktig med en god anaerob utholdenhet slik at det produseres minst mulig melkesyre.

 

c)     Taket her kan være for eksempel Ryan Giggs som har ein veldig god anaerob utholdenhet. Når eg har valgt 60 % på søylen vil det være litt over ein gjennomsnittlig jevnaldrende gutt. Ein test som er god å bruke her er 400 meter der du virkelig setter din anaerobe utholdenhet på prøve.

 

 

Utholdenhet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser du søylene for utholdenhet. Totalt sett er nok utholdenhet det viktigaste fysiske kravet som fotballen stiller til meg som back. Den aerobe utholdenheten har eg satt heilt på toppen, nemlig 100%. Grunnen til det er at det som back er mye springing opp og ned og det er nærmest et krav at back på angrepssiden skal være med framover. Dermed blir det mye springing offensivt og ikkje minst for å komme tilbake igjen defensivt etter et langt løp framover.  Har du ein middels aerob utholdenhet vil dette føre til at du blir fort sliten og da nytter det ikkje samme kor god teknikk du har eller kor god akselerasjonshurtighet du besitter. Er du sliten og full av melkesyre ser du ut som ein seig spiller med bestemorteknikk. Derfor er den aerobe utholdenheten så utrulig viktig.

 

Den anaerobe er på langt nær så viktig. Men eg har satt den så høgt som 60%. Grunnen til at den ikkje er høgere er at du sjelden tar så mange tunge løp uten å få hente deg inn igjen etterpå i ein fotballkamp. Men i slutten på kamper når beina er tunge blir det mye lettere danna melkesyre så da spiller den anaerobe utholdenheten inn. Da er det viktig med god anaerob utholdenhet slik at melkesyredannelsen blir minst mulig.

 

 

Reaksjonshurtighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
                  

 

a) Reaksjonshurtighet er evnen vårs til å oppfatte og tolke signaler riktig og hurtig. For eksempel på en 100-meter så er det jo pistolskuddet fra starteren du reagerer på, men i fotball er det mer en sammensetning av kor ballen er og kor motspillerne er.  

b) Reaksjonshurtighet er veldig viktig i fotball uansett spilleposisjon. Det virker kanskje litt rart med bilde av Stefan Effenberg her, men grunnen til det er at en stor del av reaksjonshurtighet går ut på kor god du er til å lese spillet. Det er det som gjør at mange treige spillere virker raske på banen og dette er en viktig ting å trene på for spillere som ikkje er så raske. Derfor har eg satt denne søylen så høgt som 90%.

c) Kravet her er litt vanskelig å seie siden me i fotball reagerer på sammensatte reaksjoner og det er ikkje så lett å måle, mens i sprint reagerer dei på eit pistolskudd, altså ein enkel reaksjon som er lett å måle reaksjonstiden på. For å teste deg her kan du for eksempel stå side med side med en kamerat. Så står det en tredjemann bak dere som hiver en ball i mellom dere. Når du ser ballen springer du så fort du kan og så er det førstemann til å få tak i ballen.

 

 

Akselerasjonshurtighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 


       Cristiano Ronaldo

 

 

a) Akselerasjonshurtighet er evnen vårs til å komme raskest mulig opp i toppfart.

 

b) Akselerasjonshurtighet er avgjerande for å kunne prestere godt. Alle lagdelar stiller store krav til denne forma for hurtighet. Forsvarsspelarar må vera raske for å springe opp angriparar og stoppe dei, samstundes må angriparane vera raske for å springa ifrå forsvarsspelarane. Til dømes etter ei finte er det viktig med akslerasjon for å komme forbi. Derfor har eg satt akselerasjonshurtighet heilt oppe på 80%. Når eg spiller back er det som sagt mye ein mot ein situasjoner både defensivt og offensivt. Derfor er det veldig viktig med god akselerasjon.

 

c) Taket her kan være 4.1 sekund på ein 30-meters test. Eg ligger på rundt 4.3 så eg ligger altså ca. 0.2 sekund under taket. Dei raskeste tippeligaspillerne ligger på rundt 4 sekund. Det er jo veldig bra. Herr Holte ligger vell og rundt 4 sekund. Den mest relevante testen her er som sagt ein 30-meters test som me utfører som regel i gangen i Brynehallen.  

 

 

Maksimal Løpshurtighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

         

a) Maksimal løpshurtighet er min toppfart, evnen til å komme opp i så stor fart som mulig.

 

b) Denne søylen har eg satt på 60%. Grunnen til dette er mindre viktig enn reaksjon og akselerasjonshurtighet er fordi det i fotball sjelden at du springer så mye over 40 meter om gangen i full fart. Det skjer jo selvfølgelig visst eg kommer på ein overlapp eller det kommer ein ball i bakrommet og eg må løpe/ta igjen vingen. Denne søylen ville nok vært høgere hos enn midtbanespiller og endel lavere hos ein spiss. 60% vil også seie endel bedre maksimal løpshurtighet enn ein gjennomsnittlig jevnaldrende gutt.

 

c) Ein tippeligaspiller ligger rundt 30 km/t i maksimal løpshurtighet. Dette kan testes ved ein 40-meters test.  

 

 

Utholdende Løpshurtighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

           

          

a)        Med utholdende løpshurtighet meiner me evnen til å holde høy hastighet etter at trøtthetsstoffene gjør seg gjeldende.

 

b)       Utholdende løpshurtighet er ikkje så veldig viktig for meg som back eller primært for alle fotballspillere. Grunnen til dette er fordi me sjelden spurter så langt som 60-70 meter om gangen. Og visst me gjør det får me som regel tid til å ta oss inn igjen etterpå uten at trøtthetsstoffene gjør seg for mye gjeldende. Derfor har eg satt denne søylen heilt nede på 40%.

 

c)        Ein relevant test her er 200 meter. Ein 100 meter blir for kort slik at den utholdende løpshurtigheten ikkje blir testet skikkelig, mens ein 400 meter er for langt og går mer på den anaerobe utholdenheten din. Taket her ligger rundt 25 sekund på ein 200 meter. Det er gjennomsnittet for ein tippeligaspiller.  

 

 

Hurtighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Som du ser på disse søylene her meiner eg at reaksjonshurtighet er det hurtighetskravet det stilles størst krav til som back. Grunnen til dette er at reaksjonshurtighet går mye ut på å lese spillet og det er jo det som skiller gode og dårlige fotballspillere. Nemlig evnen til å lese ein situasjon riktig og reagere på det. Derfor er reaksjonshurtigheten så viktig.

 

Akselerasjonshurtigheten er nesten like viktig. Fart i dagens fotball er ekstremt viktig og dei beste spillerne i verden i dag har enten ekstrem fart eller ekstrem teknikk. Derfor er akselerasjonshurtigheten så ekstremt viktig for backer slik at dei klarer å holde følge med dei vanligvis kanonhurtige vingene. For eksempel når det kommer eit gjennomspill i bakrom på vingen er det veldig viktig for backer og reagere fort og akselere enda fortere slik at vingen ikkje når ballen eller visst han når den, komme fortest mulig oppi han slik at han ikkje får legge inn eller gå rett på mål.

 

Maksimal løpshurtighet er det raskeste du klarer å springe. Grunnen til at denne grafen ikkje er høgere enn 60 % er at for å oppnå toppfart må du springe rundt 40 meter bånn gass og det skjer ikkje så ofte. Men det skjer jo av og til. For eksempel viss ein back kommer på overlapp, eller ballen blir brutt mens du er på vei fram på ein overlapp. Da er det viktig å komme så fort så mulig tilbake på rett side. Den utholdende løpshurtigheten er ikkje særlig viktig i fotball. Grunnen til det er at det er ytterst sjelden at du springer 70-80 meter full pinne i ein fotballkamp. Og i fotball er det som regel alltid tid til å ta seg inn igjen etter store anstrengelser. For eksempel ved kast, corner og frispark.

 

 

Maksimal Styrke

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

            

a) Maksimal styrke defineres som den største kraften en muskel eller muskelgruppe kan utvikle på en gang eller holde i svært kort tid.

 

b) Denne søylen har eg sett på 60%. Eg meiner at den maksimale styrken min er ganske viktig for meg som back. Det er alltid mye dueller mot motstanderenes ving når eg spiller back og den maksimal styrken min hjelper meg også når eg kommer offensivt og skal drible/passere motspillere.

 

c) For å teste din maksimale styrke må du bruke 1RM-prinsippet. Det betyr så mye vekt du bare klarer løfte en gang. Eg vil også dele inn tester i armer og bein. For armer vil eg ha benkpress og her er taket 75 kg. For beina vil eg ha knebøy og her er taket 170 kg. Taket er altså resultatet til ein gjennomsnittlig tippeligaspiller. 

 

 

Eksplosiv Styrke

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

        

a) Eksplosiv styrke er evnen vårs til å kontrahere en muskel med størst mulig kraft i størst mulig hastighet.

 

b) Grunnen til at eg har satt denne søylen så høgt er at den eksplosive styrken min har i tilleg til styrke mye å seie for spensten min og ikkje minst akselerasjonshurtigheten min. Derfor er den eksplosive styrken såpass viktig. Når eg spiller back er det som sagt viktig å være sterk i kroppen fordi det er mye dueller med motstanderenes ving og det er også viktig med god akselerasjonshurtighet slik at du ikkje blir fraløpt av dei vanligvis raske vingene og slik du kan bidra bedre offensivt.

 

c) Vårs eksplosive styrke kan testes på mange ulike måter. Eksempel på dette er ein sargean-test eller stille lengde. Taket her er jo 65 cm og 3 meter. 

 

 

Utholdende Styrke

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

           

a) Utholdende styrke er evnen vårs til å utvikle en kraft mange ganger etter hverandre eller opprettholde kraften sammenhengende i lang tid.

 

b) Den utholdende styrken min er ikkje spesielt viktig for meg som fotballspiller. Det er selvfølgelig viktig å være sterk, men den utholdende styrken går ut på å utvikle stor kraft mange ganger rett etter kverandre eller holde i lang tid og dette skjer sjelden i ein fotballkamp. Det er sjelden at du må utvikle stor kraft mange ganger etter kverandre uten at du får pause til å hente deg inn i mellomtiden. Derfor har eg satt denne søylen på 50%. Altså meiner eg at den utholdende styrken min bør ligge på nivå med en jevnaldrende gutt, ikkje noe særlig høgere.

 

c) Tester som kan gjøres her er enkle tester som sit-ups og armhevinger som er gode for å måle den utholdende styrken din i armer og mageregionen. Taket her er 150 sit-ups og 50 armhevinger.

 

 

Styrke

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Som du ser av disse søylene meiner eg at den eksplosive styrken er det styrkemomentet det stilles størst krav til som back. Grunnen til det er at den eksplosive styrken din har mye å seie for både hurtigheten din og spensten din. Derfor er dette så viktig. Den maksimale styrken er jo også viktig i visse situasjoner, men ikkje så viktig som den eksplosive styrken din. Som back er det mange kroppsdueller med motstanderenes sin ving og derfor er det viktig med bra styrke for å hindre vingen i å passere deg og for å få litt ekstra respekt. Den utholdende styrken meiner eg er den minst viktigaste av styrkekrava. Grunnen til det er at det er sjelden i løpet av ein kamp at du trenger utvikle stor kraft så mange ganger rett etterhverandre eller at du trenger å holde kraften så lenge. I tillfelle dette skjer får du som regel tid til å komme deg igjen etter anstrengelksen. Derfor meiner eg at den utholdende styrken er det minst viktigste styrkekravet.

 

 

Vertikal spenst 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
      

 

a)     Vertikal spenst er kor god du er til å hoppe oppover. Til vertikale hopp rekner me både hopp der du forflytter deg lite horisontalt og hopp der bevegelsen kan ha stor grad av forflytning i lengderetningen, for eksempel trappehopp og hopp i motbakke.

 

b)    Eg syns vertikal spenst er sånn passe viktig for meg på fotballen, men ikkje noko eg trenger bruke så mye tid på å trene opp. En grunn til dette er at eg som back går i lite hodedueller siden det ikkje akkurat er min sterke side og siden det hovedsaklig er midtstopperne som tar ansvar for hodeduellene. Det er ikkje så mange ganger i løpet av en kamp at eg går opp i ein hodeduell. Derfor tok eg denne søylen på 50% og det er lik spenst som ein gjennomsnittlig jevnaldrende gutt sånn ca.

 

c)     Taket her vil eg seie er ca 65 cm på sargeanttesten. Så eg ligger nok en del under det, men det syns eg som sagt ikkje har så mykje å seie for meg som fotballspiller slik eg føler det. Tester eg kan gjennomføre for å teste den vertikale spensten min kan være trappehopp, hopp i motbakke og kanskje den beste og letteste å gjennomføre, nemlig sargeanttesten.

 

 

Horisontal spenst

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
              

            

a) Horisontal spenst er din evne til å hoppe framover. Dette er viktig i sprint for å få stor akselerasjon. Det er også viktig i for eksempel tilløp i lengde og i dei fleste ballspillene.

 

b) Eg meiner at horisontal spenst ikkje har så veldig mye å seie for mine prestasjoner på fotballarenaen. Viss eg hadde vært keeper hadde nok søylen vært mye, mye høgere. Først valgte eg og ha denne søylen på 30%, men så tenkte eg meg om at det har jo endel å seie for akselerasjonen min så derfor tok eg denne søylen opp på 60%. Men somsagt viss eg hadde vært keeper måtte eg nok hatt den adskillig høgere. Det er vel en av dei viktigaste egenskapene enn keeper trenger for å være bra på feltarbeid.

 

c) Her vil taket ligge på rundt 3 meter på stille lengde. Eg ligger eg en del under taket, men det bekymrer meg ikkje. Eg syns som sagt at horisontal spenst ikkje har så mye å seie for meg. Tester som kan brukes her er flerstegshopp og stille lengde.

 

Spenst

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Disse søylene har eg som du ser ikkje satt så høgt. Eg meiner dermed at spenst ikkje er så veldig viktig for meg som back. For midtstopperne, keeper og spiss(stusser) er jo spenst vesentlig viktigere, da spesielt den vertikale spensten. Det skjer jo av og til at backer går opp i hodedueller så da er det jo viktig med bra vertikal spenst. Men eg meiner at den horisontale spensten er viktigere enne den vertikale spensten. Grunnen til det er at den horisontale spensten har ganske mye å seie for akselereasjonshurtigheten min. Derfor har eg satt denne søylen på 60 % og den vertikale spensten på 50%.

 

 

Bevegelighet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 
               

a) Bevegelighet er evnen vårs til bevegelsesutslag i ledd og i kjeder av ledd. Bevegelighet deles inn i aktiv og passiv. Aktiv bevegelighet er det bevegelsesutslaget du kan oppnå ved hjelp av din egen muskelkraft. Passiv bevegelighet er det motsatte, altså det bevegelsesutslaget du klarer å oppnå ved hjelp av en ytre kraft, for eksempel en partner eller din egen kroppsvekt.

 

b) Mange vil nok ikkje ta bevegelighetssøylen så høgt som eg har, men eg meiner det er det rette. Det er en myte at alle fotballspillere har så dårlig bevegelighet. Mange har jo det, men som du ser på bildet har Rivaldo bra bevegelighet. Eg trur også det legges mer og mer vekt på bevegelighets trening og mye tøyning i toppfotballen i dag. Det å ha god bevegelighet gir deg mange fordeler. Eksempel på dette er:

- Tekniske utførelser av bevegelser kan bli bedre

- Kroppsholdningen kan bli bedre

- Blodsirkulasjonen kan bedres

- Faren for belastningsskader blir redusert

- Restitusjonen kan bedres

 

Alt dette her er jo ting som kan gjøre meg og andre til bedre fotballspillere.

 

c) Taket her er jo veldig vanskelig å sei siden eg ikkje har noe resultat på tester av bevegeligheten min eller andres. Men viss me rekner taket som Rivaldo(avbildet) så meiner eg altså kravet er 60% av det. Det vil også sei litt over ein gjennomsnittlig gutt på min alder. Tester eg kan gjennomføre her er:

 

Bein

- Stå med strake bein og bøy overkroppen nedover slik at du strekker hendene mot golvet. Da kan du måle kor mye av hendene dine som er i golvet eller kor langt det er fra fingertuppene dine ned til golvet visst du er for stiv i lårmuskulaturen til at du rekker ned i golvet.

- Du kan også sitte på anklene/leggene dine og bøye overkroppen din bakover. Så ser du om du klare bøye deg heilt bak slik at du kan legge albuene i golvet. Denne tester bevegeligheten i ankelleddet og knestrekkerne. Denne syns eg er veldig vond i anklene så eg liker ikkje denne måten så godt.

 

Armer

- Du stiller deg inntil en vegg og setter den eine håndflata di mot veggen. Så vrir du overkroppen rundt så langt du klarer. Da tester du bevegeligheten i armstrekkerne og armbøyerne

- Ein annen ting du kan gjøre her er å gå i sammen to og to. Den eine setter seg ned på kneene med armene bak hodet. Den andre tar tak rundt armene og trekker armene mot kverandre så langt det går. Her tester du den store brystmuskelen.

 

 

Livsstil

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Erik Mykland

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

a) Livsstil kan defineres som vårs måte til å leve i hverdagen. Livsstilen må bygges opp over tid. Barne- og ungdomsårene er en særlig viktig periode i denne formingsprosessen. Læring av gode vaner og holdninger i denne perioden kan ha stor betydning for resten av livet. Ulike saker som påvirker livsstilen vårs er søvn, kosthold og alkohol.

b) Denne søylen har eg satt på 60%, men eg kunne gjerne satt den høgere fordi kravet til ein profesjonell livsstil er stor i toppfotballen. Grunnen til eg ikkje har satt den høgere er fordi det finnes toppspillere som er veldig gode, men som har en litt avvikende livsstil i forhold til gjennomsnittet. Eit eksempel på det er Erik Mykland(avbildet). Han dukker støtt og stadig opp i tabloidene med episoder der ofte ein halvliter eller to er innblandet. Men det er slik han er og se kor god han er. Viss det er det som skal til så bør fleire norske spillere ta turne på puben i tide og utide. Men som sagt, livsstil er veldig viktig for å prestere godt på fotballbanen. Livsstil er ganske viktig for meg og det blir bare enda viktigere til høgere nivå du kommer på. Det er viktig å få rikelig med søvn og spise riktig slik at du har overskudd til å prestere på trening/kamp.

c) Tester og tak her er vanskelig, kanskje umulig å definere. Men et mål må jo være å kombinere livsstilen til fotballspillet mitt slik at overskuddet og dermed prestasjonene mine er best mulig.

 

 

Antropometiske krav

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

            

a) Antropometiske krav er krevene til kroppen. Kor høge du er og korleis kroppen din er bygd opp. Vekt/beinbygning.

 

b) Eg tok denne søylen på 40%. Grunnen til det er at viss du spiller back kan det være nyttig å være høg og kraftig bygd siden det er mye dueller en mot en når du spiller back, som oftest mot motstandrenes ving, og derfor kan det være greit å ha litt å spa på med. Men det finnes uendelig med eksempler på spillere som er små og tynne som klarer seg godt i toppfotballen. Michael Owen(avbildet)er eit eksempel. Han er 1.76 høy og veier 70 kilo. Det er jo noe heilt annet enn hva dei midtstopperne han spiller mot i Premier League kan skilte med, men Owen har så mange andre gode ferdigheter at dei antropometiske kravene ikkje har så mye å sei. Sjøl er eg vell rundt 1.78 på strømpelesten og det er vel ganske gjennomsnittlig for ein gutt på min alder. Eg vokser kanskje litt til og, så eg syns høyden min er perfekt.

c) Her er det vell ikkje så mye å sei. Les b).

 

 

Taktiske og psykiske krav

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

a) Taktiske og psykiske krav er krav som stilles til det utenomfysiske. Me kan på ein måte seie at det er det du har i hodet. Disse tingene kan selvfølgelig øves opp akkurat slik som dei fysiske, men kanskje ikkje på så konkrete øvelser som på dei fysiske kravene. Spilleforståelse og kreativitet trener du best opp visst du spiller veldig mye fotball og lærer deg å lese ulike situasjoner og vite kva du skal gjøre i dei ulike situasjonene. Disiplin går mer på holdning og oppveksten du har hatt. Motivasjonen og selvtilliten får du av å spille fotball og av å ha det gøy med fotballen.

b) Som du leser av disse søylene eg har laga så er dei taktiske og psykiske veldig viktig for meg som fotballspiller. Eksempel på dette er at du kan ha kjempegod utholdenhet og være sterk som ein okse, men viss spilleforståelsen din er dårlig hjelper alle fysiske egenskapene deg lite. Og du kan ha kjempegode tekniske ferdigheter uten å spille god fotball viss motivasjonen din er dårlig eller selvtilliten din er skral. Desse eksemplene viser kor viktige dei taktiske og psykiske kravene er for at du skal bli ein god fotballspiller. Spilleforståelse og selvtillit meiner eg er dei mest vesentlige kravene som fotball stiller til meg. Resten får komme i andre rekke.

c) Tester og tak er også her vanskelig å definere. Men det er viktig å få så gode taktiske og psykiske ferdigheter som mulig. 

 

 

Pasning

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

               

a) Pasning kan vell defineres som ein forflytning av ball fra ein spiller til en annen. Pasninger kan ha ulik lengde og slås med ulike deler av foten og med andre kroppsdeler.

 

b) Pasning er jo det fotball går ut på og kravet til gode pasningsferdigheter er stort uansett nivå. Ein kan aldri bli utlært på dette området og selv dei aller beste trener mye på dette. For meg som back er kravet til pasninger veldig stort. Grunnen til det er jo at eg ofte har ballen og då må eg jo få avlevert den på ein skikkelig måte. Når eg spiller back får eg ofte ballen fra keeper for så å springe oppover på banen å sentre til ein midtbane eller eventuelt ein lange ball i bakrom. Eg får også ofte ballen fra sentral midtbane. Siden eg har ballen så mye som eg har som back er det som sagt veldig viktig med gode pasninger. Grunnen til at eg har satt lang pasninger litt høgere enn korte pasninger er at eg ofte blir presset av ving og dermed er ofte ein lang ball ein bra løysning. Og visst forsvaret er presset er det viktig og ha gode langpasninger for å få ballen langt fram og lette litt på presset bak. Det kan og føre til direkte kontringer viss du slår en lange igjennom til ein rask spiss på topp. Korte pasninger er omtrent like viktig. Det blir mye pasninger inn til midtbane og kanksje tilbake til midtstopper. Viss eg mister ballen fra back plass er veien kort for til eget mål og det feilpasninger fra back skaper ofte store kontringsmuligheter. Derfor er ein sikker pasningsfot veldig viktig.

 

c) Tester for pasning er dei samme som me tar for å få ulike merker når me er rundt 12-13 år. Derfor er ikkje testen så veldig vanskelige. Dermed vil eg seie at taket er å treffe 100% på både lang og kort pasning. Her er testene:

 

Kort pasning

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Beskrivelse: En medhjelper spiller ballen fra sidene, 5 ganger fra høyre og 5 ganger fra venstre. Ballen spilles fra en avstand på ca 5 m. Man skal spille denne ballen direkte i pasningsmålet langs bakken. Pasningsmålet er plassert 10 meter unna og skal være 1,5 m. Bredt. Pasningen kan spilles med hvilken som helst del av foten. For de tre øverste gradene skal det spilles 5 pasninger med hvert bein. Upresise pasninger fra medhjelper gir et nytt forsøk. Dersom ballen berører en av markørene i pasningsmålet, slik at den flytter seg eller ramler, er forsøket mislykket.

 

 Lang pasning

    

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Beskrivelse: Ballen skal spilles inn i et kvadrat. For de tre laveste gradene kan en slå på død ball. For de to øverste gradene skal ballen settes i bevegelse til siden før den slås. Ballen skal løftes og ikke berøre bakken før den lander i kvadratet. Kvadratet skal være 5x5 m. Pasningsavstanden skal være  15 m. For de to laveste gradene og 25 m for de tre øverste gradene. Utøveren får 10 spark. For de tre øverste gradene skal det slås 5 pasninger med hvert bein.

 

 

Dribling

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

                            

a)     Dribling vil eg definere som evnen til å passere folk, enten med bare ei føring eller ei finte.

 

b)     Denne søylen har eg altså satt på 70 %. Hadde det vært for 40 år siden ville nok denne søylen vært vesentlig lavere. Grunnen til det har eg vært inne på før. I dagens fotball stilles det langt større offensive krav til backene og at backene skal kunne drible og passere motstandere. Derfor har eg satt denne søylen så høgt som 70 %.

 

c)     Her vil eg og kjøre ein test som blir brukt for å ta merke når me er 12-13 år. Kravet på denne bør være å kjøre i gjennom løypa på 30 sekund.

 

Beskrivelse: Starten er på høyde med første markør. Ballen dribles i gjennom ulike markører. Mellom 4. og 5. markør slås en kort veggpasning til en medhjelper. På veien tilbake til start kan en gjerne spille ballen langt foran seg. Derretter kjøres samme runden en gang til. Klokka stoppes først når ballen legges død på eller bak målstreken etter andre runde. Avstanden er 30 m. Fra første til siste markør. Den innbyrdes avstanden mellom de 4 første markørene og de tre siste er 1,5 m. Avstanden mellom 4. og 5. markør er 12,5 m. Og mellom 5. og 6. markør 10 m. Medhjelperen som vegg, plasserer seg 5 m fra løpsretningen og kan bevege seg bak en tenkt parallell linje med løpsretningen. Upresis veggpasning fra medhjelper (som forsinker testeren) gir nytt forsøk.

 

 

Skudd – avslutning

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

a) Eit skudd/avslutning vil eg definere som eit spark av ballen som er rettet mot mål. Eller kanskje ikkje alltid rettet mot mål, men målet med eit skudd/avslutning er å treffe mål og gjøre det fotball dreier seg om, nemlig skore mål.

 

b) Denne søylen har eg satt på 40%. Grunnen til det er jo rett og slett at det er ganske sjelden at backer er framme i avslutning posisjon. Det skjer jo, men sammelikner du med midtbanespillere og spisser ser du jo at backer har mye mindre avslutninger i løpet av ein kamp enn midtbanespillere og spisser. Men også kravet til skudd/avslutninger for backer har nok økt dei siste tiårene. Siden backer i dag har blitt så viktige lagspillere offensivt oppstår det jo endel mer avslutningssituasjoner enn tilfellet kanskje var tidligere. Og visst du er god på avslutninger/skudd kan det også hjelpe backer litt defensivt fordi da vet du litt bedre kor tid spisser/vinger kommer til å avslutte og da er sjansen for at du klarer blokkere/hindre avslutningen større.

 

c) Her har eg også, i likhet med dei andre tekniske kravene, funnet ein test fra ferdighetsmerket. Desse er som sagt ikkje så veldig vanskelige, men kan være greie for å måle ferdigheter visst du bare setter høge nok krav. Her vil eg seie kravet er å skore på alle 10 skuddene.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Beskrivelse: Medhjelper spiller ballen langs bakken. Utøveren står i halvsirkelen utenfor 16 meteren. Han skal motta og vende med ballen uten at han forlater halvsirkelen før skudd. Medhjelperen kaster ballen i buet bane, mottakeren vender 5 ganger til hver side og skyter 5 ganger med hvert bein. Det skal skytes med vristen og ballen skal ikke være i bakken før den har passert målstreken. Medhjelper står ved et punkt 12 m utenfor 16 meteren. Et 244cm x 732cm mål nyttes.

 

 

Takling

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

a)     Takling vil eg definere som eit forsøk på å ta ballen fra motstanderen ved å enten bruke kroppen til å skjerme vekk motstander eller bruke ein sklitakling for å skli ballen vekk fra motspiller.

 

b)     Eg har delt takling inn i sklitakling og kroppstakling. Eg syns kravet er størst til kroppstakling og for å være god på kroppstaklinger bør du ha god eksplosiv styrke i overkroppen. Sklitaklinger kan jo også ofte være nødvendig, men det syns eg bør være ei løsning som bare brukes visst du ikkje kommer nærme nok til ein kroppstakling. Eg sklitakler nærmest aldri. Du har jo så mye bedre kontroll visst du holder deg på beina og har rett pressteknikk(les neste side).

 

c)     Tester og krav her er jo veldig vanskelig å finne, men du kan for eksempel se en kamp der det er ein spiller som er god å takle og bruke han som krav. Tester er vanskelig å finne.

 

 

Pressteknikk

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

                            

a)     Pressteknikk vil eg definere som evnen til å presse motspiller vekk fra farlige posisjoner uten å selge seg.

 

b)    Denne søylen har eg satt heilt oppe på 90%. Det virker kanskje litt høgt, men eg meiner presstekinkk er utrulig viktig for ein back. Vinger er ofte det viktigaste angrepsvåpenet til lag og derfor er det ekstremt viktig at backer presser vingene slik at dei ikkje skaper for mye ugagn. Viss du har ein god pressteknikk trenger du sjelden ty til taklinger. Viss du ser på dei gamle, gode midtstopperne så var det sjelden dei taklet. Dei stod bare på beina og presste spissen vekk fra farlige posisjoner. Derfor er presstekinkk så veldig viktig for meg som back.

 

c)     Her også er jo tester og tak vanskelig å definere, men her kan du også se ein kamp på tven for eksempel der spillere med god presstekinkk spiller. Se og lær!!

                              

 

Mottak-vending

                              

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

a)     Mottak vil eg definere som ein tilrettelegging etter du har mottatt ein pasning. Vending vil eg definere som ein måte å lure motstanderen på uten å gjøre ei finte, men bare ved å vende deg og skifte løpsretning.

 

b)    Mottak er veldig viktig i fotball i alle posisjoner. Også for backer. Når du spiller back får du ofte ballen fra keeper, midtstopper eller midtbane. Derfor er det veldig viktig med gode mottak slik at du får god tid til å bestemme deg for kor du skal sentre ballen videre. Vending er mindre viktig for ein back, men gode vendinger kan jo være viktig i det offensive arbeidet ,og i tillegg for å få bedre tid med ballen slik du får tid til å sentre ballen der du vil.

 

c)     Her kan me bruke den samme testen som på avslutninger, bare uten å skyte på mål. Taket er vanskelig å definere, men iallefall å bli bedre enn du er nå.

 

 

Heading

<bilde>

Logg inn for å se bildet
            

a)     Heading vil eg definere som ein ballberøring med hodet som utføres viss det lønner seg i forhold til å bruke beina eller andre kroppsdeler.

 

b)    Heading for meg som back er ganske viktig, men ikkje i forhold til midtstoppere. Det er ofte midtstopperne så går opp i hodedueller for at backene heller faller av i sikring. Men av og til må back opp i hodeduell og da er det viktig å være sterk og god på hodet. For ein back er nok heading vekk fra mål adskillig viktigere enn på mål. Grunnen til det er at backer alltid ligger igjen på defansive corner/frispark og sjelden går opp på offensive corner/frispark. Derfor er heading vekk fra mål det klart viktigste. Men dette kommer jo ann på koss backen er oppbygd. Er han stor og sterk så går han jo som regel fram på corner/frispark, men som oftest er det midtstopperne som er farligast på offensive corner/frispark og backene ligger som regel igjen bak.

 

c)     Denne testen er også hentet fra ferdighetsmerke, men er også relevant for eldre spillere for å teste headeferdighetene sine. For å få gull på denne må du heade 12 meter, så då vil eg seie at kravet er 17 meter.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Beskrivelse: Den som skal testes kaster ballen opp i lufta til seg selv. Ballen heades så langt som mulig. Den som testes skal stå på en linje og lengden på headingen måles fremmover fra denne linjen. Han som header kan plassere føttene som han/hun ønsker i forhold til linjen, men må stå stille med føttene fra ballen kastes opp i lufta til den er headet.

 

 

Arbeidskravsprofilen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er alle søylene plassert på siden av kverandre. Til sammen blei det 30 søyler. Eg trur det var bra at eg satt taket så høgt fordi viss ikkje hadde det nok vært vanskelig å trekke klare konklusjoner ut fra søylene. Det går jo ann å lese mange ting ut i fra søylene. For eksempel at utholdenhet er langt viktigere enn spenst og at pressteknikk er langt viktigere enn skudd/avslutninger. Men det eg legger mest merke til er at dei taktiske og psykiske krava er så store sammenligna med dei fysiske og dei tekniske krava. Spilleforståelse og selvtillit er jo heilt oppe på 100%, mens for eksempel eksplosiv styrke og maks løpshurtighet er langt lavere.

 

Dette viser jo at dagens toppfotball stiller utrulige krav til det du har i hodet. Og at for å bli ein toppspiller trenger veldig gode taktiske og psykiske egenskaper, selvfølgelig supplert med gode fysiske og tekniske egenskaper. Eg kunne skrevet ennå mer her om ulikheter mellom søylene, men det beste er å bare se selv og grunnen til at kravene har ulik viktighetsgrad har eg jo skrevet om under dei ulike delkravene. Men det var litt stiligt å sette alle søylene på siden av kverandre for så å se kor ulike kravene er til meg som fotballspiller, som back. Det varierer jo fra eit par søyler på 100% til 4 søyler på 40%. 

 

 

Sluttkommentar

 

Eg syns dette læringsoppdraget har godt godt. Det har vært mye arbeid, men eg syns sluttproduktet blei bra. Det var ganske vanskelig å vite kor høge dei ulike grafene skulle være, men det hadde nok vært ennå vanskeligere viss eg hadde vært midtbane eller spiss. Fordi venstrebacker og høyrebacker på eit lag er jo ganske like, mens viss eit lag spiller med to spisser er ofte disse veldig ulike. Ein liten og raske og ein store og sterke. Så back var ein greie posisjon å lage ein arbeidskravsanalyse på.

 

Å finne definisjoner var ganske greit. Der brukte eg treningslæreboka endel og dei som ikkje stod der fant eg på selv. Å forklare hvorfor dei ulike kravene er så og så viktige gjekk også greit. Det vanskeligaste var kanskje på punkt c) og finne tak og tester. Eg brukte www.holte.tk til å finne ein del tak og resten tenkte eg ut selv. Det var spesielt vanskelig å finne tester på dei tekniske krava, men her brukte eg som du ser ferdighetsmerketester og det syns eg blei bra.

 

Eg syns læringsutbyttet av dette oppdraget har vært sånn passe. Eg trur ikkje eg lærte så mye som eg ikkje visste før. Men eg har jo funnet ut endel ting som eg kanksje visste, men ikkje har tenkt så mye på før. For eksempel at kravet er så stort eller så lite til eit krav. Det har gjort meg mer bevisst på kva som er viktig å trene på neste gang me skal lage eit egentreningsprogram og kva det er lurt å trene på viss eg har tid utenom skule og fotballtreninger. Det blir spennende med kapasitetsanalysedagen og se kor eg ligger hen i forhold til dei ulike kravene. Hadde me hatt kapasitetsanalysedagen før me laga denne arbeidskravsanalysen ville det nok vært lettere å vite kor høge dei ulike grafene skulle være. Men alt i alt syns eg det gjekk bra!  

 

 

Kilder

 

Treningslære-boken

 

Bilder = www.corbis.com

(Bildene herfra er fjernet fra oppgaven grunnet opphavsrettigheter)

 

Noen tak/krav har eg funnet på = www.holte.tk

 

Ulike testmetoder(tekniske) her eg funnet i ei laglederbok der det står ulike tester spillerne må gjennomgå for å få ulike merke. Blått, rødt, bronse, sølv eller gull.

 

Andre Internettsider eg har brukt:

- http://student.nlh.no/~gmoien/arbkapan.htm

- http://home.no.net/oejkr/journal/STOFF%20TIL%20JOURNAL/sjef/analyse.htm


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish