Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Doping

Doping

Særoppgave om doping.

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Tema
Doping


Innholdsfortegnelse

 

Innledning
Hva er doping?
Dopingens historie
Typer doping
Hele folket bruker doping!
Hvem bruker doping?
Etterord

 

Innledning

 

"For noen år siden stilte jeg over hundre toppidrettsutøvere følgende spørsmål: - Hvis du kunne få en pille av meg som ville garantere deg at du ville vinne de neste olympiske leker, men samtidig vil forårsake at du dør innen et år, vil du ta denne pillen? Til min store overraskelse svarte over halvparten av dem ja." Fra boka om idrettsmedisin av Gabe Mirkui.

 

Jeg valgte å fordype meg i emnet doping for at jeg er veldig sportsinteressert, og debatten rundt doping i idrett har blusset opp noe voldsomt den siste tiden. Bruk av doping er det samme som at en starter ti meter foran konkurrentene på en hundremeter, noe som er totalt feil.

 

Stadig flere toppidrettsutøvere tester positivt på doping. Doping er det samme som juks, og denne formen for juks er etter hvert blitt et problem innen idretten. Gjennom denne oppgaven skal jeg forsøke å belyse det nevnte temaet fra forskjellige sider.


 

Hva er doping?

 

Doping er når en idrettsutøver bevisst bruker enhver form for inntak eller innsprøytning av medikamenter, eller bruk av andre metoder med det formål å bedre sin egen konkurransedyktighet og prestasjon på en kunstig måte.

 

Den mest vanlige formen for doping er anabole steroider som er kunstige hormonpreparater og har det formål å øke muskelmassen og gi større kraft. Bloddoping er blitt mer og mer populært, særlig fordi at sjansen for å oppdage denne formen for doping er vanskelig.

 

Dopingen i historie.

 

Alt har sin historie. Dopingen også. Dette er ikke noe nytt fenomen, og for ca. 5000 år siden lagde kineserne ekstrakter av ma huang -planten for å styrke hjertet og for å øke blodomløpet. Det midlet som de da faktisk fant var efedrin, som er velkjent i moderne doping. I Latin-Amerika har mange stimulerende stoffer vært i bruk. Te og kaffe, kokain og stoff ble brukt til å gjøre folk mer utholdende, og for å dempe sulten under lange marsjer.

 

Vestafrikanerne har brukt stoffene cola nitida og cola acuminata på den samme måten. I de fleste kulturer har folk lett etter og kjent til stoff som påvirker prestasjonsevnen og måten kroppen virker på. Selvsagt farlig, men hvem visste det for menge hundre år siden? Stoff ble dessuten brukt i idrett på et tidlig tidspunkt, med viten om at det skulle øke prestasjonsevnen. Det har blitt fortalt at på slutten av det tredje århundret prøvde deltagerne å øke sin egen prestasjonsevnen med all slags midler.

 

Moderne idrett eller sport utviklet seg raskt omkring det forrige århundre. Ikke lenge etter fant men det første påviselige bruk av dopingmidler. En bokser fra England hadde brukt ulovlige metoder i ringen.

 

Kanalsvømmerne i Amsterdam brukte dopingmiddelet i hvertfal så tidlig som i 1865, og da seksdagersrittet på sykkel startet i 1879 kom ulike preparater i bruk mellom de forskjellige nasjonene. Franske sykkelryttere brukte blandinger med koffein, mens belgierne brukte sukker oppløst i eter, og andre benyttet seg av alkoholholdige drikker for å øke utholdenheten. Sykkelsprinterne spesialiserte seg faktisk på bruk av nitroglyserin!

 

Snart kom det som hadde ligget i luften lenge, det første dødsfallet innen sykkelsporten forårsaket av doping kom i 1886 etter at den engelske rytteren Linton døde under et løp mellom Paris og Bordeaux. Han hadde tatt for mye trimetyl, og døde av den grunn. Det er verdt å merke seg at doping fortsatt er svært utbredt innen den profesjonelle sykkelsporten den dag i dag, omkring hundre år etter.

 

I Levanger har vi lenge hatt et utbredt sykkelmiljø, men det har ikke vært fritt for doping her heller. _____ (Red: navn anonymisert) ble i 1991 tatt for bruk av anabole steroider, og han ble diskvalifisert i 14 måneder.

 

Boksing og hestesport er andre idrettsgrener der doping tidlig ble benyttet. Doping av hester er kjent fra ulike tidsepoker og kulturer. PÅ 1500-tallet brukte ridderne å dope hestene sine før de dro i slag, med den virkning at hesten skulle bære dem mye lengre.

 

Doping kan brukes til å bedre sin egen prestasjonsevne, men en form for doping som ikke er blitt noe spesielt belyst er paradoping. Paradoping er det motsatte av doping, og blir brukt til å sette ned motstanderen sin prestasjonsevne. I 1910 mente en bokser etter at han hadde blitt slått ned i ringen at teen han hadde blitt servert før kampen hadde blitt tilsatt doping med negativ virkning.

 

Utover det 20. århundre spredde doping seg til stadig nye idretter. Nye stoff er blitt utviklet og tatt i bruk. Hormonpreparater har særlig fått en ny dimensjon den siste tida, men det aller siste skuddet på treet er en doping form som skal skjule andre doping midler! Dette ble den russiske langrennsløperen Ljubov Jegorova ble tatt for under ski-VM i Trondheim i 1997.

 

Typer doping.

 

Det finnes veldig mange forskjellige typer doping. Noen har liten virkning og er omtrent ufarlige, mens andre kan føre til kroniske lidelser eller død. Her skal jeg ta for meg de mest vanlige dopingmetodene.

 

Stimulantia: Utholdenheten økes gjennom å undertrykke kroppens naturlige varslingssystemer ved fysiske overanstrengelser. Stoffet har medikamenter som har effekt på hjerte/karsystemet og lungene som for eksempel efedrin og adrenalin. Resultatet blir økt blodtrykk, hurtigere hjertefrekvens og økt blodgjennomstrømning , samt utvidelse av luftrørene med mulighet for økt gassutveksling i lungene. Dette middelet anvendes klinisk ved akutte og kraftige allergiske reaksjoner, hjertestans, astma og enkelte kroniske lungelidelser.

 

Enhver medalje har sin bakside. Det samme stoffet gir hjertebank, økt svettetendens. munntørrhet, vannlatingsproblemer, rastløshet og uro. Brukeren kan også få en voldsom aggressivitet og voldelig adferd. På toppen av alt dette kan en også bli plaget av paranoia, forfølgelsesvanvidd.

 

Narkotika: Narkotika er først og fremst et problem i det vanlige samfunnet, men idretten er ikke helt ukjent med det heller. Her nytes medikamenter med en sterk smertelindring som morfin, petidin og kodein. Effekten skal være undertrykkelse av smerteresponsen ved direkte virkning på sentralnervesystemet. Dette blir også anvendt klinisk; ved sterke og akutte kroniske hjertetilstander, ved hjertesvikt og i lavere doser som et hostedempende medikament. Som kjent kan narkotika føre til avhengighet, og menge fine idrettsutøvere har gjennom tidene gått nedenom og under som følge av misbruk.

 

Anabole steroider og testosteron: Testosteron er det mannlige kjønnshormonet, og dette blir tilført kroppen for å oppnå økt muskelmasse, og for å beholde opparbeidet muskelmasse under frivillig eller ufrivillig vektreduksjon. Det er også mulig at stoffet blir brukt for å få økt aggresjon.

 

Hvis en kvinne benytter seg av et mannlig kjønnshormon kan en tenke seg til hva som vil skje. Kvinnen vil sakte men sikkert bli mer og mer maskulin, og til slutt være mann! Dypere stemme, vekst av klitoris, minskende bryster, menstruasjonsproblemer og håravfall er vanlige plager som følge av anabole steroider hos kvinnen. Men det har sin negativ virkning på det andre kjønnet også; økt aggresjon, hukommelsestap, skrumpning av testikler med påfølgende impotens. Selvmordstanker, og angst er også vanlige plager.

 

Betablokker: Betablokker er det perfekte dopingmiddelet for skyttere og andre som driver med øvelser der konsentrasjonen er veldig viktig. Disse blokkene har nemlig den virkning at de gir nedsatt pulsfrekvens og senket uro i musklene. I klinikken blir disse først og fremst benyttet til blodtrykksbehandling og hjertekrampe(angina pectoris). Betablokkene er intet unntak, de har også sine bivirkninger. Søvnforstyrrelser, svimmelhet, kalde hender og føtter, og muskeltretthet er vanlige plager. Høyere doser kan føre til fullstendig blokkering av de normale impulsene i hjertemuskulaturen og en eventuell hjertestans.


 

Diuretika: Mange idrettsgrener er delt opp i vektklasser, og diuretika er et vanndrivende middel som benyttes for å minske kroppsvekten raskt før konkurranser. Dette kan også benyttes til å jukse ved en dopingkontroll da urinen blir tynnere, noe som minsker sjansene for at det blir funnet forbudte stoffer i urinen.

 

Diuretika blir klinisk benyttet til behandling av for høyt blodtrykk, hjertesvikt og veskeansamlinger. Middelet regnes som trygt i små doser, mens høyere doser kan føre til ubalanse i kroppens salter og elektrolytter. Dødsfall er forekommet.

 

Peptide hormoner og tilsvarende: Disse demper irritasjonstilstander som senebetennelse og inflammasjoner i ledd og leddnære strukturer. Motvirker også mekaniske hindringer og smerten ved slike tilstander. Et humant veksthormon benyttes alene eller sammen med insulin for å oppnå økt muskelmasse.

 

Bloddoping: Ved å tappe kroppen for ca. 1-1.5 l blod før en konkurranse, fryse den ned og sprøyte det inn i kroppen rett før konkurransen, får utøveren et voldsomt overskudd. I tiden mellom når blodet blir tappet og sprøytet inn igjen, har kroppen selv klart å produsere blod tilsvarende den gamle mengden. Så når blodet kommer inn igjen senere, er det et stort lager å ta fra, og prestasjonsevnen blir øket.

 

Det er veldig vanskelig å oppdage bloddoping, og derfor benytter svært mange av jukserne denne formen. Jeg tror selv at bloddoping er populært selv blant de store toppidrettsutøverne, de som ingen tror doper seg. Eller rettere sagt de som ingen vil tro doper seg.

 

Alkohol: Mange tror at idrettsutøvere verken drikker eller røyker. Det er helt feil. For alkohol er fult lovlig, men kan bare nytes i en viss tidsramme før konkurranse(12 timer). Jeg kan nevne i fleng: Rune Bratseth, kaptein på det norske fotballandslaget under USA-VM i 1994 hadde som en vane å gå ut med venner for å ta en røyk og en øl i blant. Brasils stjerne Sokerates var storrøyker, og attpå til var han barnelege! En annen fotballspiller, George Best fra Nord-Irland måtte kutte fotballen på grunn av sine alkoholproblemer. Han var en høyt respektert spiller, og en samme skjebne led Odd Iversen fra Norge.

 

Noen vil kanskje si at alkohol ikke er doping, noe det heller ikke er hvis det som nevnt inntas lang tid før konkurranse. Jeg synes jeg skal nevne det likevel. For alkohol er et så stort problem innen idrett, noe mange ikke er klar over. I en fersk undersøkelse i en av landets største aviser (15.04.97 Dagbladet), viser disse resultatene i undersøkelser om hvor mange idrettsutøvere som drikker i alderen 12-19 år:

 

Alpint: 80%
· Styrkeidretter: 75%
· Svømming: 65%
· Skyting: 60%
· Håndball: 57%
· Fotball: 50%
· Friidrett: 48%
· Langrenn: 44%
· Sykkel: 40%

 

Det er ganske oppsiktsvekkende at fire av fem svømmere i alderen 12-19 år drikker alkohol. Grunnen til at jeg tok med dette var at alkohol ofte er en medvirkende årsak til rusmisbruk og doping. En aldri så liten tankevekker til idrettsmiljøet her i landet.

 

Hele folket bruker doping!

 

Hele Norges befolkning benytter seg av doping. Selvsagt ikke alle, men som sagt; de fleste. Noen synes kanskje dette er en håpløs og dum påstand, men skal vi tolke regelverket bokstavelig, er det slik. For stakkars Bjørn Dæhlie om han blir småforkjøla foran en viktig konkurranse, og uten å tenke seg om hiver innpå en paracet i håp om å komme seg. Han vinner løpet, og blir tatt ut til dopingkontroll (noe som er en rutine etter internasjonale konkurranser, de fem, seks beste blir tatt ut til kontroll).Og så blir han jammen tatt i doping. Ja, det er så firkantet.

 

Paracet er oppført på dopinglista, og det hjelper ikke å fortelle kontrollørene at du tok en tablett for at du var litt syk. Derfor bruker de fleste i Norge ulovlige preparater innen idrett. Det hender ofte at barn som ikke er helt friske får seg en paracet, og deltar i konkurranser rett etterpå. Men det skjer veldig sjelden at toppidrettsutøvere benytter seg av slike preparater før konkurranser. En rådfører seg vanligvis med lege før en benytter seg av medisin som kan være ulovlig.

 

En ting er veldig vanskelig med denne dopinglista. Det er veldig populært med kosttilskudd blant idrettsutøvere, og et slikt middel kan være fult tillatt det ene året, men på dopinglista det neste året. Mange utøvere har brent seg på den måten. Men vi som ikke driver med toppidrett må selvfølgelig ta dette med en klype salt.

 

Hvem doper seg?

 

Egentlig ble ikke doping noe problem før 1950-åra. Da var det syklistene som var de verste, og jeg skal ikke si at det ikke er slik i dag. Det er fortsatt et utbredt dopingmiljø innen sykkelsporten, men flere idretter følger etter. I kulestøt er det et stort problem. Her benyttes anabole steroider for å øke muskelmassen, og når kvinner benytter seg ofte av dette er det umulig å se om det er en kvinne eller mann som er i aksjon. Unge, talentfulle utøvere har også lett for å ta i bruk ulovlige midler i kampen for å ta det siste skrittet mot toppen.

 

Den Argentinske fotballstjernen Diego Maradona er en av de mest omstridte fotballspillere i den moderne tidsalder. I 1991 ble han utestengt fra all idrett i tre år grunnet positiv dopingprøve. Heldigvis ble han klar til fotball VM i 1994, og ikke før han kom dit, testet han igjen positivt på ulovlige dopingmidler. Denne gang var nesa hans full av efedrin, et helt vanlig middel som finnes på de fleste nesesprayer. Han måtte igjen sone, og har i det siste vært plaget med narkotika problemer.

 

Den Norske kulestøteren Georg Andersen var medaljefavoritt foran EM i Stuttgart i 1991, og han presterte å få den også. Men han beholdt den bare en stund. Han hadde benyttet seg av anabole steroider, og ble utestengt fra all idrett i et år og ni måneder.

 

En annen berømt dopingtatt idrettsutøver er sprinteren Ben Johnson fra Canada. Han løp inn til tiden 9.9 på hundremeter (ny verdensrekord den gang) under sommer OL i Seoul i 1998. Også han ble tatt for juks.

 

Etterord

 

Det var en gang at hensikten med idrett var å skape en sunn sjel i et sunt legeme. Det har ikke vært noen suksess med å skape en sunn sjel, og de fleste innser nok at kroppen belastes med mer enn belastningsskader og utmattelse. Dette er gjort med vilje, med eksperters hjelp. Det kalles doping, og er farlig. Veldig farlig, ja, noen midler kan føre til døden.

 

Mange utøvere som bruker doping for å forbedre prestasjonen sin blir tatt. Det er enda flere som ikke blir det, og jeg håper vi klarer å få ryddet vekk juksemidlene. Det blir satt i gang større og nøyaktigere dopingkontroller. Jukserne lever farlig. Snart vil alle bli hentet inn, eller…

 

Det som også kan skje er at doping blir lovlig. Ja, faktisk lovlig. Idretten blir en ting der all gleden skal gå til publikum. Utøverne blir folk som blir laget for idrett, men når som helst kan sprekke. Sprekke bokstavelig talt. Det høres kanskje overdrevet ut. Men det er faktisk på gang. - Når gleden ved idrett blir borte, bør en slutte, sier noen. Hadde det vært slik. For idretten blir mer og mer alvorlig. Og når gleden ved å trene blir borte er veien kort til doping og andre juksemidler. - Uten trening intet resultat, heter det. Slik blir det ikke med doping. Da kommer resultatene av seg selv, men gleden blir altså borte.

 

Doping har en større betydning enn mange tror.......

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil