Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
En analyse av et betydningsfult diktSkriv ut Utskrift
Analyse av diktet "Aust-Vågøy" skrevet av Inger Hagerup.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



”Aust-Vågøy” er skrevet av Inger Hagerup. Hun ble født i 1905 og vokste opp i Bergen.  Diktet er hentet fra diktsamlingen ”Videre”, som ble gitt ut i 1945. Diktet ble skrevet i 1941,  når hun var i Sverige, i likehet med mange andre forfattere kunne heler ikke Inger Hagerup stå fram før etter 2. verdenskrig. Diktene hennes ble spredd rundt i landet ved hjelp av små lapper og i illegale aviser. De ble også fortalt muntlig og ble etter hvert meget populær. Da krigen endelig var over ble det knyttet stor nysgjerrighet til hvem som var forfatteren av diktet. Svært overasket ble de når de fant ut at det var Inger Hagerup som hadde skrevet ”Aust-Vågøy”.

Inger Hagerup døde ikke før i 1985.

 

Diktet ”Aust-Vågøy” handler om det tyskerne gjorde da de tok landet vårt i 1940. I Aust-Vågøy, som også er tittelen på diktet, brant tyskerne ned store deler av bygningene. Diktet tar utgangspunkt i at leserne er fra Norge fordi forfatteren bruker ordet ”våre”. Det er skrevet på en måte som gjør det meget nasjonalistisk. Under krigen var diktet godt kjent blant motstandsbevegelsen i Norge.

 

Både tanker og følelser blir vekket når man leser det, fordi det er brukt steke ord som brente, drepte og døden. Dette skaper assosiasjoner til alt det grusomme som hendte under den forferdelige krigen. Diktet får oss automatisk til å ta sterk avstand fra tyskernes handling siden beskrivelsene som er brukt, er veldig groteske.

 

I diktet blir det ikke referert direkte til leseren, men det blir skrevet slik at det kan leses opp i en stor forsmaling. Dette får oss til å skjønne at vi må kjempe sammen og at dette er en sak som gjelder oss alle. Diktet ba det norske folk om å holde motet oppe. I dag er diktet en sterk oppfordring til leseren om ikke å glemme de tyske soldatenes ugjerning i Norge.

”De” er ofte gjentatt i teksten og det refererer til tyskeren under 2. verdenskring. ”Oss” blir brukt i diktet og dette henviser til oss som bor i Norge. ”De brente våre gårder” kommer igjen tre ganger i tre forskjellige strofer . Inger Hagerup har også valgt og skrive ”De” med stor bokstav gjennom hele diktet, jeg tur hun gjør det for å understreke at det er akkurat tyskerne hun mener og ingen andre.

 

Det eneste stedet forfatteren har valgt å gjøre noe spesielt med tegnsettingen er i andre strofe og andre verselinje. Her velger hun å avslutte med kolon, deretter repeterer hun de to første linjene i første strofe. Slik skjønner vi at hun vil at vi skal legge ekstra stor vekt på akkurat disse to linjene.

 

Diktet har fire strofer hvis vi ser bort i fra den aller første teksten i diktet hvor det står ”mars 1941”. I hver strofe er det fire verselinjer. Det blir brukt enderim i diktet, andre og fjerde verselinje rimer i alle strofene.

I første strofe ender for eksempel andre verselinje på ”menn” og fjerde verselinje på ”igjen”. Rytmen er god gjennom hele diktet. Ordet ”hjerter” er gjentatt to ganger i forbindelse med hjerteslag. Det forekommer en gang i første strofe og en gang i andre. Jeg mener dette er  for å symbolisere livet. Budskapet i diktet er at vi ikke må glemme alt det utilgivelige tyskerne gjorde mot Norge under 2. verdenskrig.

 

Temaet i diktet er krig og fred, og det er nokså aktuelt for oss i dag, selv om det er 50 år siden Norge ble rammet av krig sist. Det er en god del av diktet som vi kan lære av. Jeg tenker spesielt på det å stå sammen. Alene er vi alle maktesløse, men sammen kan vi få til noe. Dette gjelder store saker som for eksempel miljøforurensing og det økende skille mellom rik og fattig. Mange steder i verden er det krig i dag. Mange av disse konfliktene kan vi løse hvis vi står sammen. Jeg er derfor veldig positiv til budskapet i diktet.

 

Jeg likte diktet meget godt, fordi Inger Hagerup bruker kraftige skildringer og sterke ord som vekker mange følelser. At diktet er kort og lett å forstå gjør at det meningsfylt.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish