Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"De Dødes Tjern" av Andrè BjerkeSkriv ut Utskrift
Alt fra biografi av forfatteren til analyse av boka.
Bokmål - ReferatForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innledning

 

Rundt januar fikk alle tiendeklassingene ved Nordlandet Ungdomsskole utdelt en oppgave som innbegikk at de skulle lese en roman og skrive en bokrapport.

Jeg valgte å lese ”De Dødes Tjern” av Andrè Bjerke. Grunnen til at jeg valgte akkurat den var vel fordi at jeg ble tipset av norsklæreren min. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg lånte denne boken, den er farlig spennende!

 

Litt om boken

- Første kirminalroman som kom ut i Norge, 1942.

- Ble av kritikerne karakterisert som ”en lærebok i psykoanalysen”.

- Forfatter: Andrè Bjerke (Bernhard Borge)

- Forlag: Aschehoug

- Oversatt til: blant annet engelsk

 

 

Andrè Bjerke (1918-1985)

 

Barndommen

Jarl Andrè Bjerke som han ble døpt,men har visst ikke brukt navnet siden. Han ble født på Grefsen i Oslo den 30 januar 1918. Han bodde sammen med sin mor og sin far i en toetasjes villa med navn ”Furulund”. Familien Bjerke var en veldig kunstnerisk familie. Karin som var moren hans hadde mørkt langt hår og skrev barnekomedier. Karin var også en veldig flink pianist. Karins søster Anne fikk navnet Jens Ingvald Bjørneboe. Jens ble altså Andrès fetter og en kjent forfatter og dikter.

 

Faren til Andrè het Ejlert Bjerke. Han var også forfatter. Ejlert likte ikke å omgås andre mennesker så Andrè snakket ikke så mye om han. Ejlert satt for det meste i sofaen og leste eller skrev bøker, som oftest med ei pipe i munnen. Ejlert døde i 1936 76 år gammel.

 

Andrè forble jo et enebarn i hele sin oppvekst, men han var ofte sammen med fetteren Jens Bjørneboe. Begge de to var interessert i vitenskapelige sannheter og livets lover. Dette hadde de nok begge arvet fra mødrene sine.

 

Litteraturen var en veldig naturlig del av Andrès oppvekst. Noe som han viste da han allerede som seksåring vant en diktkonkurranse i en avis for det beste julediktet.

 

Det første kjennskapen til lyrikken fikk Andrè av sin far. Ejlert leste jo opp mange av sine egne diktsamlinger som han hadde stor suksess med selv. Men uansett om Ejlert var Andrès første ”læremester”, gikk det ikke lang tid før Andrè overgikk sin gamle far.

 

Dikteren

Andrè Bjerke har i lang tid vært regnet som en av Norges største diktere. Diktsamlingen som han debuterte med var: ”Syngende jord”. Han var da bare 22 år gammel. Hans far var like gammel første gang han ga ut en diktsamling. Andrè fikk en ganske så god mottakelse av ”Syngende Jord” noe som var usedvanlig overstrømmende til en debut å være. ”Syngende Jord” ble mottat med stormende jubel fra både publikum og kritikere.

 

Andre Bjerke var tydelig påvirket av nasjonalromantikken, noe som komme ganske så bra frem i ”Syngende Jord”. Fordi at i disse diktene stod virkelig dyrkelsen av livet og naturen i sentrum. Andre ting som står sentralt i Andrè Bjerkes lyrikk er: eventyret, barnet og kjærligheten. Det som er så bra, eller kanskje litt fint med Bjerke er at han skriver litt mystisk. Han var også utrolig flink til å ordlegge tankene sine slik at de blir lette å lese og forstå. Så dermed kan noen av diktene hans passe for til og med barn!. Diktene kan være litt lærerike.

 

Så Andrè Bjerke har betydd enormt mye for norsk dikting. Med så mye som 13 diktsamlinger på 34 år er vel Bjerke blitt alles favoritt.

 

Kriminalforfatteren

Når man først snakker om Andrè Bjerke som en forfatter mener man først og fremst som kriminalforfatter. Det er vel fordi at en del folk har lest bøkene til han og det var med disse bøkene han ble kjent som forfatter.

 

Men noe som var litt rart var at det ikke stod ”Andrè Bjerke” utpå bøkene, men det stod ”Bernhard Borge”. Det var ikke bare fordi det var upraktisk med den lille skråstreken over e-en, men det var et pseudonym som han brukte i mange av sine kriminalromaner (blant annet ”De Dødes Tjern”).

 

Debuten han som kriminalforfatter kom i 1941 da han kom ut med ”Nattemennesket”. Hovedpersonen i ”Nattemennesket” er også med i ”De Dødes Tjern” som nemlig er Kai Bugge. Kai Bugge er jo veldig opptatt av å løse mysteriene med en vitenskapelig forklaring. Dette ble en suksess og Andrè skrev i løpet av de neste ni årene tre nye bøker med Kai Bugge i hovedrollen. Men etter dette brukte ikke Andrè, Bugge mer i sine bøker.

 

De mest kjente romanene til Bjerke ble utgitt flere ganger i andre utgaver og forlag. Noen ble til og med oversatt til svensk og dansk og senere engelsk. ”Nattemennesket” har faktisk blitt oversatt til Japansk!!.

”De Dødes Tjern” som er fra 1942 ble senere filmatisert i 1959. Filmen ble velidg god og populær.

I alt har Andrè skrevet 8 kriminalromaner.

 

Gjendikter og Oversetter

Andrè har som gjendikter oversatte han lyrikk fra over 100 forskjellige diktere og dramatikk fra noen av de største dramatikerne i historien.

Bjerkes livsverk var Johann Wolfgang von Goethe sitt ”Faust” som er et skuespill. Han holdt på med ”Faust” fra 1949 til 1983, bare to år før han døde.

Bjerke har også gjendiktet 12 av Shakespeares skuespill, blant annet Romeo og Julie.

 

Når det gjelder lyrikk, så har Andrè så har jo han som sagt oversatt fra over 100 forskjellige diktere. Han har oversatt blant annet fra: Edgar Allan Poe, Oscar Wilde, Friedrich von Schiller, Doroty Parker, Shakespear, Goethe.

 

Andrè følte seg liksom litt i slekt med disse historiske lyrikerne.

Bjerke har til sammen gjendiktet 15 samlinger med lyrikk/dikt og 21 skuespill, to norske barnebøker, og cirka 20 utenlandske barnebøker oversatt i prosa på norsk.

 

Riksmålforkjemper

Andrè Bjerke var jo ikke bare dikter, forfatter og gjendikter, han blir faktisk sett på en redningss mann for norsk språk. I store deler av sitt liv var han aktiv i Riksmålsforbundet.

 

Hans siste bidrag i ”sprogstriden” var boken ”Språket som ikke ville dø”. Den ble utgitt av Riksmålsforbundet i 1964.

Andrè har også laget en ny riksmålordliste. Bjerke var en god mann for det norske språk.

 

Priser og utmerkelser

- Oslo bys kulturpris - 1980
- Riksmålsforbundets ærespris - 1980
- Riksmålsforbundets oversetterpris - 1980
- Æresmedlem i riksmålsforbundet
- Rivertonklubbens ærespris
- Æresmedlem i den internasjonale kriminalforfatterforening
- Ridder av første klasse av St. Olav
- Sjakkforbundets gullmerke

 

  

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er Andrè sammen med sin datter Vilde.

 

Jeg vet det at i ”De Dødes Tjern” står psykoanalysen veldig sentralt. Han var veldig opptatt av Freuds Psykoanalyse.

Her er en liten definisjon på psykoanalysen: ”Psykoanalysen er en teori om menneskelig utvikling, om personlighetsdannelse og psykopatologi. Sentralt i dette står betydningen av det ubevisste. Den psykoanalytiske metode ble utviklet rundt århundreskiftet og er en dyptgripende, veletablert behandling for psykiske lidelser. Psykoanalysen har også gitt viktige bidrag til forståelsen på områder som kunst, kultur, sosialantropologi og samfunnsanalyse, samtidig som psykoanalysens erkjennelsesgrunnlag har røtter langt tilbake i tiden, for eksempel i de greske tragedier og i bibelhistorien.”

 

 

Bibliografi

 

Alt han har skrevet:

o De dødes tjern (kriminalroman) 1942
o Syngende jord (lyrikk) 1940
o Nattmennesket (kriminalroman) 1941
o Regnbuen (lyrikk) 1946
o Fakkeltog (lyrikk) 1942
o Eskapader (lyrikk) 1948
o Dikt om vin og kjærlighet (lyrikk) 1950
o Skjult mønster (kriminalrroman) 1950
o Den hemmelige sommer (lyrikk) 1951
o Den bakvendte familieboka (humor, m/Odd Eidem og Carl Keilhau) 1951
o Prinsessen spinner i berget (lyrikk) 1953
o Slik frøet bærer skissen til et tre (lyrikk) 1954
o Fuglen i fikserbildet: fragmenter av en livsanskuelse (essays) 1955
o Hva er god stil? (sakprosa) 1955
o Rim og rytme: en liten verselære (sakprosa) 1956
o Babels tårn (sakprosa) 1959
o En kylling under stjernene (lyrikk) 1960
o Nye bidrag til Goethes farvelære (sakprosa) 1961
o Tryllestaven (noveller) 1961
o Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar (sakprosa) 1962
o Enhjørningen (kriminalroman) 1963
o Sproget som ikke ville dø (sakprosa) 1964
o Med alle mine fugler (hundre dikt) 1965
o Arnulf Øverland - vårt språks konservator og fornyer (sakprosa) 1965
o En skrift er rundt oss (lyrikk) 1966
o Dannet talesprog (sakprosa) 1966
o Skyros, Egeerhavet (lyrikk) 1967
o Reiser gjennom århundrene: i syv stilepoker (sakprosa) 1967
o Hva er godt riksmål? Spørsmål og svar (sakprosa) 1967
o Det finnes ennu seil (lyrikk) 1968
o Hårdt mot hårdt (sakprosa) 1968
o Spillet i mitt liv: en amatørved sjakkbrettet (sakprosa) 1968
o Døde menn går i land (kriminalroman) 1969
o Onkel Oscar kjører videre (kriminalnoveller) 1970
o I syklonens sentrum (essays) 1970
o Hobbydetektiven: historiene om Klaus Vangli (kriminalnoveller) 1971
o Med kritiske øyne (essays) 1971
o En helt almindelig lek (dikt i uvalg) 1973
o For anledningen (prologer gjennom 15 år) 1973
o Før teppet går opp (prologer gjennom 25 år) 1973
o Et strå i vind (lyrikk og gjendiktninger) 1974
o Djevelens omgangsfelle (essays) 1974
o Sol, måne og elleve stjerner (utvalgte dikt fra fire samlinger) 1975
o Grenseland - fem år efter (sakprosa m/Harald Tusberg) 1977
o Samlede dikt (lyrikk) 1977
o I byen min (lyrikk) 1979
o Versekunsten: rytme og rim (omarb.utg. av Rim og rytme fra 1956) 1980
o Fortellinger ved peisen (noveller i utvalg) 1981
o André Bjerke i lek og alvor (samlede skrifter) 1982
o I kampens glede (essays og sak )

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

 

Personkarakteristikker

 

Før jeg gir et sammendrag av boka, så gjør jeg som Bjerke. Jeg skilder de åtte personene som er med i boka. I boka står det ganske greit forklar om hver enkelt.

Jeg vil begynne med den viktigste personen av de alle:

 

Bernhard Borge: Det er han som er hovedpersonen i ”De Dødes Tjern”. Det er han som forteller hele tiden, altså han er jeg-personen. Borge er det eneste ”vinduet” i handlingen, det kan være litt irriterende for leseren. For du føler at du ikke får med deg alt som skjer. Vi vet ikke noe annet om de andre personene enn de han har fortalt oss om.

Borge er i boka en kriminalforfatter som er gift med Sonja.

Som noe jeg kommer tilbake til.

 

Men altså etter å ha lest  ”De Dødes Tjern” så er det vel en ting jeg ikke har greid å gått glipp av og som jeg er ganske så sikker på. Og det er at Bernhard Borge er Andrè Bjerke. Det hadde ikke spilt noe rolle om Bjerke hadde brukt sitt eget navn på Bernard Borge. Så Andre Bjerkè er under pseudomet Bernhard Borge (som det står bak på boken).

I boka så beskriver Bernard seg som lykkelig gift med en nydelig kone, som er en ganske så vellykket forfatter som har bra med penger og andre materielle goder. Og en som har venner som prøver å virke intellektuelle og samfunnsorienterte.

I romanen tar han opp et lite avsnitt om han kjenner sine såkalte venner?

Svaret er konstant nei, og det er vel det Borge selv kommer fram til.

 

Uansett så er Bernard Borge ganske feig av natur og er ikke redd for å vise, at kvinnen er underlegen mannen, altså: det svake kjønn. Mange folk har gått så langt som å sagt at Borge kan sammenliknes med Helmer i ”Et dukkehjem”. Borge har blant annet en del små kommentarer i romanen som forsterker akkurat det: ”Kone, sett over kaffen”. Fordi at det er ikke snakk om at mannen skal løfte en finger. Men det kan jo ha noe med i hvilken tid boken er skrevet i.

Og at det ikke var mye likestilling før.

 

Kai Bugge: Bugge er en person som har vært med i to av Bjerkes romaner før.

I Andrè Bjerkes romaner er Bugge den uforskammede avslappende og til dels rolige psykoanalytikeren, med ”draget” på damer, en liten pikenes Jens. Bugge observerer og registrerer hvordan de andre personene i boka oppfører seg og hvordan de er. Han danner seg etter hvert et klart bilde av de og ser på hvordan de ulike personene reagerer i ulilke sitasjoner. Kai Bugge er vel på en måte helten i ”De Dødes Tjern”, uten at jeg skal forklare det nærmere. Bernard Borge ser på en måte opp til Bugge og hans faglige intelligens. I boka så sier Borge at han beundrer Bugges evne til å gå egne veier.

 

Uansett så er Bugge en person som ikke lar noe ting gå fra han, uten at de undersøkes og granskes nøye. Han er en veldig observang fyr og er utrolig flink til å sette ting som skjer i de mange situasjoner i sammenheng.

 

Gabriel Mørk: Mørk er en liten mann som vi får et inntrykk av som er usympatisk og destruksiv. Mørk jobber som litteraturkriker og redigerer en tidsskrift som kalles ”Svøpen”.

Bjerke sier dette om han: ”Han redigerer et tidsskrift som kalles ”Svøpen” hvor han en gang i måneden hudfletter alt det som forsøker å   kalle kalle seg litteratur her i verden”.

Gabriel sverger til det uforklarlige og overnaturlige, og hater den såkalte vitenskapen den feigeste måten å forklare ting vi mennsesker ikke forstår. Mørk mener at folk bør godta at det finnes ting som vi mennsesker ikke forstår (og heller ikke ska forstå).

Og som det står i romanen: ”Mørk er Bugges rake motsetning”. Det er vel egentlig kort forklart hvordan Gabriel Mørk er. De to er nemlig alltid i tottene på hverandre for alt og ingenting. For handlingen i boka er Mørk veldig aktuell for den overnaturlige delen av historien. Han er med på å spre forvirring i grensene mellom fantasi og virkelighet.

Mørk påstår at: ”Sunn fornuft er nonsens”.

 

Harald Gran:  ”Harald Gran er cand.jur., og det skulle vel være tilstrekkelig for at leseren mister all interesse for han” som det står i romanen. Men Gran er ikke noe vanlig ”prokuratoremne”. For selv om Gran har utdannet seg til jurist så fant Gran etter hvert sin egen identitet og avviste blankt å gå inn i farens advokatfirma.

 

Han prøvde i stedet seg som praktiserende privatdetektiv. Men han fant fort ut at han ikke ville jakte på utro ektemenn og at det var under hans verdighet. Men han har beholdt sin forkjærlighet for sin gamle hobby. Han har de seneste årene holdt på med en større kriminologisk avhandling som han holder hemmelig. Gran er også opptatt av å bevise sine teorier, som skal vise seg å ikke være så lurt. Og som fikk katastrofale selvfølger for Gran. Ellers så er vel Harald Gran en selvsikker og stolt person.

 

Bjørn Werner: Werner er en rar liten fyr som er utrolig arbeidsky, men han kan også tillate seg å ikke jobbe fordi at den rike onkelen hans døde og etterlot seg en god del penger. Bernhard vet egentlig ikke hva Werner fordriver tiden med.

 

Werner tok i sin tid eksamen i teologi, men ble som mange før han lei etter et og er halvt år som studium ateist.

Etter at han sluttet studiene har han drevet litt med litteratur og språk. Han skrev et lite essay om Dantes ”Beatrice” og han er interessert i Dantes dikting.

 

Selv om det er mange som kaller Bjørn Werner både lat og doven, er han i følge Bernhard en sympatisk fyr som han har mye til overs for. I selve romanen ”De Dødes Tjern” opplever leseren bare å være i samme rom som Werner helt i innledningen av boka som foregår i huset til familien Borge. Men at vi ikke får oppholde oss så mye i nærheten av Bjørn Werner betyr ikke at han ikke har mye med handlingen å gjøre. Noe som vi etter hvert får vite at han gjør.

 

Liljan Werner: Hun er Bjørn Werners søster, forlovet med Harald Gran og besteveninne med Sonja Borge. Bernhard beskriver henne som pen av utseende, ganske innesluttet av natur og relativt beskjeden. Hun er også i følge Bernhard prototypen av den litt nervøse erotiske kvinnen. Det er en telepati mellom Liljan og Bjørn Werner noe som kan være lurt å tenke over hvis man skal lese ”De Dødes Tjern”. Liljan er vel egentlig ganske så anonym i romanens handling bortsett fra at hennes søvngjengeri kommer i sentrum oppe på ”Daumannshytta” i Østerdalen. 

 

Sonja Borge: Sonja er som vi får vite i boka: Bernhards kone. Han beskriver henne som perfekt på alle måter og at hun er fabelaktig god til å svømme. Og det er en egenskap som kommer til sin nytte og rett etter som handlingen utløper seg. Bernhard omtaler Sonja og Lillian som bestevenniner som henge sammen som to siamesiske tvillinger.

 

Magne Bråten: Bråten er lensmannen i bygda som ligger nedenfor den fryktede ”Daumannshytta” ligger. Han er en gammel bekjent av Gran. Han er en helt vanlig politimann som ikke har mye å si for handlingen.

Som regel i kriminalromaner så har ikke politiet så mye å si.

 

 

Handlingsreferat

 

”De Dødes Tjern” starter hjemme hos Bernhard og Sonja Borge som nylig har flyttet inn i et nytt hus eller leilighet. De feirer det med at de inviterer noen venner: Bernhard Borge, Sonja Borge, Kai Bugge, Harald Gran, Gabriel Mørk, Bjørn Werner og Lillian Werner som er søskenpar. Pluss to kvinner som ikke beskrives. Det holdes noen taler for anledningen og til ære for Sonja & Bernhard. Senere på kvelden holder Bernhard selv en tale. Han sier i talen sin at det ikke er lett å være kriminalforfatter og at han sliter med og få nok stoff til kriminalromanen han har lyst og skal skrive.

 

Etter at talene er blitt holdt forflytter alle gjestene seg til en annen del av leiligheten. Bjørn Werner har kjøpt seg en hytte som er veldig sagnomsust og Werner bestemmer seg for å fortelle de andre i selskapet sagnet: ”Tore Gruvik var en fullstendig gal rikmann som for over hundre år siden hadde brukt Werners hytte som jakthytte. Tore elsket søsteren sin, ja han forgudet henne. Da hun fikk seg en kjæreste og prøvde å stikke av fra den splitter pine gale boren sin opp til fjellet i hytta for å overnatte, kom Gruvik opp etter dem og kappet av hodene på dem begge. Etter tre dager ble han forhekset av tjernet og druknet seg. Det er derfor det sies at Tore Gruviks sjel skal besette alle som oppholder seg i hytta og drive dem ut i tjernet i druknigsdøden”.

Etter at Werner har fortalt ferdig om den skumle Tore Gruvik sier Werner at han en dag har tenkt seg å dra opp i det samme området en dag for å gå på jakt.

 

Det hele handlingen begynner med er at: Bernhard finner en liten lapp som psykoanalytikeren Kai Bugge har mistet. På lappen har Bugge skrevet at en av hans pasienter har hatt en rar og underlig opplevelse av en drukning i et tjern. Samme dag, litt ute på dagen leser Bernhard Dagbladet og finner ut at politiet har ganske sikre bevis på at Bjørn Werner har tatt selvmord og druknet seg i Blåtjern, men at liket hans enda ikke er funnet.

 

De resterende vennene føler på seg at det er deres plikt å finne ut hva som har skjedd med deres venn (og bror) Bjørn Werner. Alle de seks som er igjen drar med toget oppover til Østerdalen. På turen oppover forteller Lillian Werner (Bjørn Werner sin søster), at hun har hatt en slags telepatisk kontakt med sin bror. Hun gir et eksempel på dette: Hennes bror hadde hatt en feberanfall, og Lillian følte at broren hennes var i fare. Hun hadde fortet seg til hans leilighet, og ganske riktig var Werner alvorlig syk og Lillian ble den reddende engel og fikk brakt han til sykehuset.

 

Da alle seks vennene kommer fram til plassen hvor de skal dra opp til hytta, blir de møtt av Magne Bråten (som er den lokale lensmannen i bygda). Som er en gammel bekjent av Gran. Bråten følger de opp til hytta og viser hvor han fant Werners hund skutt og hvor Werners egne fotspor fører strake vegen rett ut i tjernet. Magne Bråten var med engang ganske så sikker på at det var snakk om et selvmord på grunn av Werners hagle og hatt lå ved siden av den hodeskutte hunden ved siden av tjernet. Bråten fortalte også at Tore Gruvik la igjen en dagbok der han beskrev at han tilsto alle de udåder han hadde gjort. I følge sagnet om Tore Gruvik kunne det høres et dødsskrik av han den 23.august hvert år. Bråten sier at dette er blitt sagt av pålitelige kilder som har sagt dette samtidig som Bråten selv har funnet Gruviks særegne fotspor (en trefot og et vanlig bein). Men dette er ikke den eneste grunnen til at man skal være på vakt hvis man skal tro Bråten rett. Det er også en sinnssyk morder som har rømt fra bygda og som har flyktet og søkt tilflukt opp i den samme tjukke skogen som vennegjengen har tenkt seg.

 

Dagen etter ankomst finner Bugge ut at også Werner har lagt igjen en dagbok i hytta. Der skriver han om hvordan han har gått fra forstanden: ”Han ser en kråke med bare ett ben som han ikke greier å skyte, han tror at han selv er blitt Tore Gruvik og at han ikke klarer å motstå presset med å drukne seg selv i Blåtjern.”

 

Alle de mannlige vennene av Werner snakker og diskuterer sammen om hva som egentlig kan ha skjedd, og alle mener at deres versjon er den rette: Detektiven , Gran hevder hardnakket at dagboken er forfalsket og at noen har myrdet Werner. Mørk som tror på det overnaturlige og utenomjordiske mener at Werner har blitt besatt av onde ånder. Psykoanalytikeren Bugge, mener selvfølgelig at alt har sin forklaring i Werners psyke.

 

Litt senere utpå dagen så drar alle seks ut for å se på Blåtjern, vannet der alt det mystiske har skjedd. Når Liljan er ved vannet føler hun at hun har sett dette tjernet før, og hun klarer liksom ikke å ta øynene fra det. Selv om hun aldri i sitt liv har sett tjernet.

Enda senere på dagen bestemmer mennene seg for å ta seg en liten tur  i skogen rundt hytta. De finner blant annet et spor som de regner med at stammer fra Tore Gruvik. Altså: En menneskefot og en trefot.

 

Den samme kvelden da Bernhard skal til å legge seg ser han Liljan ute å går i søvne i retning Blåtjern. Selv om Bernhard roper på henne så hører hun han ikke. Bernhard springer ut av sengen og får så vidt reddet henne før hun kaster seg i Blåtjern. Det kunne gått skikkelig galt.

Når de kommer tilbake til hytta får Bernhard varslet alle. Og det oppstår en liten diskusjon mellom Bugge og Mørk igjen. Mørk tror at noe veldig  mystisk og uteromjordisk har skjedd, mens Bugge er overbevist om at hun er hyptonisert. Gran mener at det var en ren tilfeldighet at hennes søvngjengeri førte henne mot tjernet.

 

Neste dag hender det noe som Bernhard synes er ganske så ubehagelig; Bugge flørter hemningsløst med Liljan som er Grans forlovede og han tar henne med inn på et av soverommene. Bernhard er nysgjerrig og går utenfor ved vinduet og overhører hva som blir sagt: ”Nei, nei , nei”. Jeg holder ikke ut. Jeg vil ikke mer! Du, du, du vil drukne meg! Du vil drukne meg!” Bernhard ser gjennom vinduet at Liljan synker sammen. Berhard blir litt mistenksom og lurer på hva som foregår. Men han får ikke noe svar på det (han får svaret i slutten av boka).

 

Senere den samme kvelden må Bernhard gå ut for å hente vann. Han likte ikke å gå ut i mørket. På veien tilbake så ser han en mannsskikkelse ved tjernet. Men han er ikke helt sikker på at det var riktig. Han begynner å lure på om han hallusenierer eller om det han opplever er riktig. Han bestemmer seg for å holde tett om dette.

 

Den samme kvelden da Bernhard går for å legge seg så skjer det noe merkelig. Han går for å lukke vinduet på grunn av et kraftig tordenvær. Men i det han går inn på rommet så lyser lynet opp. Han får øye på en tydelig skikkelse. Han løper tilbake til de andre, men da de kommer inn på soverommet er det helt tomt. Men en ting er det som er litt merkelig og det er at vinduet er åpent og etter hvert finner de spor etter føtter på gulvet og et spor i vinduskarmen. Men avtrykkene på gulvet er ikke helt vanlige, der er det merker av en trefot og en vanlig fot. Nesten alle i vennegjengen er sikre på at de har blitt hjemsøkt av Tore Gruvik. Senere den kvelden da alle skal gå å legge seg er Bernhard fortsatt litt nervøs, og får da Bugge som egentlig ligger på samme rom som Gran til å ligge på Bernhards rom. Gran må (vil) derfor ligge alene  den natten. Grunnen til at Bugge ikke vil ligge på Gran sitt rom er fordi Gran har slått seg vrang. Vi får vite senere at dette var fullt planlagt av Gran.

 

Neste morgen er Bernhard den siste som står opp. Han ble vekket av at de andre hadde gjort en underlig oppdagelse: Gran er forsvunnet. De finner han ingen steder. Kai Bugge tenker som vanlig klart, uansett situasjonens alvor. Bugge foreslår derfor at alle går å leter etter Gran. De går alle i retning tjernet for å lete. De går ned til tjernbredden og de finner Gran liggende med hodet vendt opp mot dem under vannoverflaten med et nokså underlig utrykk i fjeset. I følge Bugge er ikke Gran av den typen til å begå selvmord. Så det må i tilfelle være noen som har dyttet den ikke så svømmedyktige Gran ut i tjernet.

 

Etter alt dette Har Mørk fått nok av denne turen og han har veldig lyst til å dra hjem til Oslo igjen. Mørk er ikke den eneste som har fått nok av denne turen det samme har Bernhard, men han sier det ikke til noen. Men Bugge vil overhodet ikke reise ned. Han sier at i dag er det den 23.august og det er den dagen da Gruvik skal vise seg. Bugge fortsetter med at han skal sette i gang et scenario som vil bringe fram den/de som har bestått bak alle disse grusomme tingene som vennegjengen har opplevd. Etter dette går alle ned til Lensmannen Magne Bråten for å få han til å ta med skytevåpen og bli med dem opp til hytta igjen. Bråten blir med dem. Bråten forteller samtidig at den sinnsyke morderen som har vært løs lenge kom ned igjen fra den skogen der vennegjengen har vært. Det kan jo også ha vært han som tok livet av Gran.

 

Nå har alle kommet seg opp til hytta. Klokka begynner å nærme seg midnatt. Da tar Kai Bugge med seg Bernhard inn i skogen og forteller at de skal gå inn i skogen for å finne løsningen på alt som har skjedd. Før Bugge og Bernhard gikk inn i skogen gav de Bråten, den eneste som ikke hadde krøpet til sengs, en pistol. Og fikk beskjed om ha den klar den neste halvtimen.

         Bugges teori om at gjerningsmannen kom til å bli avslørt denne natten var helt riktig.

 

Jeg vil gjøre som folk har gjort før meg og ikke avsløre løsningen da spenningen for de som vil lese romanen faller bort.

Men alle de resterende i vennegjengen kommer i god form tilbake til Oslo.

 

Og Bernhard har jo nå selvfølgelig nok stoff til den neste kriminalromanen sin.        

 

 

Min mening

 

Det jeg sitter igjen med etter å ha lest boka er vel: ”Oi, nå har jeg akkurat lest den beste og mest spennende boka i mitt liv.”

Jeg synes at boka er fabelaktig bra på mange måter. Språket, oppbyggingen, måten Bjerke skriver på. Alt er bare fabelaktig bra!

 

Det er ingen illustrasjoner i boka. Det synes jeg er bra, for da får man bruke fantasien sin litt selv.  Jeg tror der at ”De Dødes Tjern” passer best for barn i ungdomsskolen. Fordi jeg går på ungdomsskolen og den passet for meg. Romanen vil sikkert være bra for voksne og ungdommer (15 og oppover).

 

”De Dødes Tjern” har jo også blitt filmatisert. Jeg har tenkt på å se filmen, men vet ikke helt. Fordi etter å ha lest ”De Dødes Tjern” så har jeg fått et så utrolig godt bilde av alle personene, blåtjern, hytta, miljøet og stemningene.

Så jeg er litt usikker på om jeg skal se filmen.

 

Terningkast: 6

 

 

Kilder

 

http://www.harboe.no/norsk_privatister99/elevsvar/andre_bjerke_fordypning.htm

http://www.psykoanalytisk.no/omanalyse.html




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish