Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
FuglaneSkriv ut Utskrift

Analyse av "Fuglane" skrevet av Tarjei Vesaas.

Karakter: 5

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym



Innledning

 

Tarjei Vesaas  ble født 20. august 1897 og vokste opp på gården Vesaas i Vinje og var eldstemann av tre brødre.

Han var ikke med i kameratgjengen på skolen og hadde ikke særlig drag på damene.

Vesaas nedprioriterte lek og arbeid mot skriving og satt heller hver dag på loftet og skrev.  

Han var odelsgutt, men tok ikke over gården. Den dårlige samvittigheten han fikk av dette,

skinner gjennom i de senere bøkene hans.

Han skrev masse noveller da han gikk på folkehøgskole og i 1922 vant han sin første skrive - konkurranse.

Romanen ”Menneskebonn” var hans første utgivelse (1923), og ble etterfulgt av utallige hørespill, dikt og noveller.

I 1930 kjøpte Tarjei gården Midtbø av onkelen sin og dit flyttet han inn med dikterinnen Halldis Moren. De giftet seg i 1934. Vesaas hadde bodd hjemme i 37 år før han stiftet familie.

 

Mange mener at med hans tretti siste år som forfatter, (fra 1940 – 1970) var han Nordens største forfatter.

 

I 1950 – 60 ble bøkene hans utgitt i de tre nordiske landene på samme tid. Han fikk Venezia-prisen for ”Vindane” i 1953 og  Nordisk litteraturpris for ”Isslottet” i 1963.

 

 

Tema

 

Denne boka gir etter min mening en skildring av hvordan situasjonen og miljøet rundt tilbakestående i gamle dager ofte var. Boka viser hvor lite tilrettelagt samfunnet var for disse menneskene.

Boka viser oss at det ikke var plass til folk som var annerledes, kun folk som kunne arbeide hardt var godtatt. Det er ikke som i dag at hvis du ikke duger fysisk kan ta jobb på kontor eller lignende. I dag heller det mye mer mot teoretisk arbeid i stedet for fysisk. Men i gamle dager var det ikke slik og i boka får vi en enestående skildring av hvordan en person som har falt utenfor samfunnet hadde det. Temaet er den veldig dype sorgen Mattis har. Det blir aldri sagt direkte at han sørger osv. men det at han aldri har tro på seg selv, dukker seg hele tiden, alltid vil være en annen og ikke vet hva han er ment til, er en dyp sorg.     

 

 

Budskap

 

Boka viser oss at Mattis er forherdet av omgivelsene. Det er umulig for ham å bryte ut når han er blitt stemplet. I boka leser vi ofte at Mattis alltid ønsker å være en annen, at han ikke vil være ”tusten”.

Et godt eksempel er da han møtte Anna og Inger sa han at han het Per. Dette gjorde han for å unngå at de skulle se ”stempelet” i tilfelle de visste hvem Mattis var. Et annet eksempel er når han satt i båten og sin og så mot steder i bygda han aldri hadde vært. Han ønskte seg dit fordi der visste ikke folk hvem han var.

 

Boka forteller oss at ting ofte blir som de burde. At Hege fikk Jørgen er et bra eksempel. At Mattis døde er også et eksempel. Selv om det høres grusomt ut, så passet han ikke inn i samfunnet. han var indirekte skyld i Hege sin tidligere smerte og han ble sett på som unyttig.

 

Boka viser oss hvordan folk ikke setter av tid til slike mennesker og ikke vil åpne seg for dem.

Et eksempel på dette er mannen Mattis møter på veien for å finne ut om osketrærne. Denne mannen føler seg brydd når Mattis snakker til ham, og han vil ikke prøve å åpne seg litt. Han bortforklarer seg, men det han egentlig gjør er å ikke nedlate seg til å svare. Et annet godt eksempel er den unge jegeren som skaut rugda. Jegeren reagerte uforstående på reaksjonen til Mattis. Det viser hvor lite folk vet om slike mennesker og hvor lite tid som ble brukt for å lære om dem.

 

Boka viser oss hvor firkantet samfunnet kan være. Mattis lurer alltid på hva han er ment til å gjøre. Jeg mener at hvis folk hadde tatt seg det lille bryet å behandle han som en likemann og derved bygge opp selvtilliten hans og så hatt litt tålmodighet, da kunne han funnet noe arbeid han dugde til. Noen moteksempler på min teori er jo faren, Jørgen og fergearbeidet. Disse prøvde jo hva jeg sier ikke ble gjort. Jeg mente at hvis alle, eller flere hadde gjort noe av det samme så hadde det blitt et resultat. Fergearbeidet var ikke noe konstruktivt arbeid fordi det ikke var noen etterspørsel etter det.

 

 

Handlingsreferat

 

Det er sommer. Mattis og Hege er to søsken som bor litt i utkanten av ei bygd. Mattis er tilbakestående så det er Hege som forsørger dem. Mattis dagdrømmer mye. I hagen står det et ospetre med to utspringere. Bygdefolkene kaller disse for ”Mattis og Hege”. Nedenfor huset er det et vann. Mellom huset og resten av bygda er det en skog. Fra denne skogen kommer ”rugdetrekke”. Mattis klarer aldri å fullføre et dagsverk, men en sommerdag prøver han på ny. Denne gangen prøvde han å dra opp ugress i en turnipsåker sammen med bonden og to kjærester. Dette gikk svært dårlig som vanlig.

 

Senere da Mattis var ute og rodde så traff han to jenter som het Anna og Inger. Disse fikk han snakket mye med og vist fram til folk i bygda. Dette levde han lenge på. Etter episoden med Anne og Inger får vi høre om det første tordenværet. Etter tordenværet var en av osketoppene drept av lynet. Dette tok Mattis som et tegn. Det flyttet også et rugdetrekk over huset til Mattis og Hege, dette fasinerte Mattis meget i mange netter. Mattis ble beste venn med rugda, de skrev hemmelige dikt inni skogen, men gleden tok snart slutt da rugda ble skutt av en ung jeger.

 

Siden Mattis ikke kunne arbeide foreslo Hege at han skulle bli fergemann. Mattis ble fergemann og den eneste han ferget var tømmerhoggeren Jørgen. Jørgen flyttet inn. Dette til glede for Hege, men til forargelse for Mattis. Jørgen var som et lyn. Mattis mistet sin mening med livet, nemlig Hege, fordi Jørgen og Hege ble kjærester. Mattis kjempet hardt mot Jørgen, men til slutt lot han naturen bestemme hvordan det skulle gå med ham. Mattis ga seg hen til vannet og druknet.

 

 

Personskildringer

 

Mattis

Boka drar oss grundig ned i tankegangen til den tilbakestående Mattis. Han leter etter den sterke, skarpe mannen i seg selv for å passe inn og bli godtatt i det lille samfunnet hvor han bor. Ettersom det ikke finnes arbeidsdyktighet i hans kropp, blir han sett på som udugelig.   Mattis er veldig glad i damer, men på en fin måte. Gjennom tankegangen hans får man inntrykk av at Mattis er en liten poetiker. Han er veldig alene om tankene sine. Hege forstår ham heller ikke. ”Eg og rugda liksom! Det er alt samen. ”Skjønar du ingenting?” (s.177)  Hege sier: ”Du får seie kva du meiner, Mattis. Detta skjønar eg ikkje” (s145). Vi får vite hvordan år etter år gnagde og formet usikkerheten og den sorgfulle og frustrerte personligheten hans.

Utseendemessig er Mattis, etter egen mening, langt fra idealet. En mann skal strutte av muskler, som en tømmerhogger!

 

Mattis sliter hver dag med å prøve å være skarp, og han blir behandlet som et barn av menneskene i lokalsamfunnet. Det er mange tanker i hodet hans og mange av dem er kloke, men når Mattis prøver å få dem ut blir de helt feil og uforståelige.

 

Boka tar for seg perioden med de største forandringer i livet til Mattis. En periode hvor hendelser får ham til å tenke enda mer enn før. Han tenker enda dypere på at han er overflødig og ikke som andre. Han er veldig glad i Hege, sin 3 år eldre søster, og det gjør ham vondt at hun gråter om nettene. Han skjønner at han er en byrde for henne. Han mister Hege når hun på en måte våkner og river seg løs fra Mattis på grunn av Jørgen. Han føler da stor redsel og sorg. Han føler seg nok ikke sveket, men han føler seg nok enda mye mer til byrde enn før.

 

Hege

Hege er 40 år. Hun er Mattis sin storesøster, men forholdet dem imellom er mer som mor og sønn. Hege er forsørger i den lille ensomme familien og tjener penger på å strikke. Hun føler seg veldig ensom og ulykkelig ved å tenke på at livet hennes er viet til å forsørge broren. Hege er en skarp kvinne. Hun føler at det mangler noe i livet hennes for å gjøre det verdt å leve. Hun begynner å få grått hår, noe Mattis var flink til å påpeke, og dette gjør at hun blir mer nedfor på grunn av de manglende tingene i livet hennes.

 

I boka får vi aldri direkte vite hvordan Hege er, det er kun gjennom hendelser og samtaler med Mattis at vi skaper oss et bilde. Hege sier til Mattis: ”Eg forstår ikkje kvifor eg er til” den gangen Mattis kommer inn til henne om natta. Dette bekrefter at Hege lider pga. de manglende tingene i livet hennes.  Hege er nok den personen som kunne forstått Mattis, men hun er sliten av ham og klarer ikke å forstå ham.

 

Jørgen

Jørgen er den lille biten i Heges hjerte som manglet i alle år. Han er ikke velkommen av Mattis på grunn av at han har alle tingene Mattis ikke har, inkludert Hege. Jørgen kom fra ingenmannsland og slo seg ned i hytta til Hege. Han er tømmerhogger og har muskler som sprenger skjorteermet. Idealmannen.

 

Jørgen minner på mange måter på faren til Mattis, og han prøver å ta opp igjen den tråden som faren strevde med å lage da Mattis var yngre. Siden Mattis misliker Jørgen så sterkt så fører ikke dette frem. Jørgen virker til å være en meget stabil og selvsikker person.

 

 

Miljøskildring

 

Naturen

Vesaas er en veldig god naturskildrer. Det viser han i denne boken. ”..der var ein landeveg og ei stor grend like bortom granholtet. Til den hin kanten glitra det i eit vidt vatn, med fjerne strender på hi sida.”. Gjennom Mattis hyller han naturens utrolige skjønnhet og makt. Det må sies at grunnen til at Tarjei Vesaas sine bøker ikke slo gjennom før etter krigen var at han skrev for mye om natur. Først etter krigen kom handlingene i bøkene mer fram.

 

Mattis er veldig glad i naturen. Han har stor respekt og tillit til vannet nedenfor huset. Vannet kan virke som en erstatning for en venn. Dette gjelder også Rugda som han skriver lange dikt til. Ønskedamen til Mattis er jo tross alt født av et Rugdetrekke.  

 

Mattis ser på naturen som noe trygt og godt, da menes i hovedsak skogen, men naturen er likevel noe han frykter. Mattis frykter lynet mest av alt (s.141.)

 

 

Når og hvor?

Då Mattis gjekk inn i stoga, såg han først kor vakker ein kveld det var…Det lukta tidleg sommar.” (s.12)

 

Ingen vet om det i hele tatt foregår i Norge, ingen navn er oppgitt, men jeg går utifra det pga. bygder og miljøet som er veldig norske, og det faktum at Vesaas var norsk.

 

Beskrivelsene av omgivelsene gir meg et bilde av Norge for et noen tiår siden: Handelsmenn, Storgata, landevei, hester, biler, naturen, gårder, sekundær og primærnæring. Bygdenavn nevnes aldri. Men man kan tenke seg at handlingen foregår fra sommer til høst en gang i første halvdel av 1900 tallet.

 

 

Mattis og bygdesamfunnet

Menneskene i bygda ser på ”tusten” som et lite barn. Henviser spesielt til da Mattis skulle kjøpe drops etter episoden med Anna og Inger, men også tidligere i boka da han skulle ut etter arbeid; ”Gjennom dørglytten høyrde han handelsmannen sa noko om han….Det er ein som er litt tufs…” (s64)De forstår ikke at han faktisk er litt av en tenker inne i hodet sitt. Ingen er direkte diskriminerende mot ham og han blir heller ikke direkte utstøtt fra samfunnet.

 

Et godt eksempel på forholdet mellom bygdesamfunnet og Mattis leser vi på side 38-39. Det var den gangen da Mattis ville ha jobb i turnipsåkeren og måtte han snakke med bonden først. Her ser man at Mattis har store problemer med å føre en vanlig sammenhengende samtale. Bonden skjønner ikke helt Mattis og omvendt.

 

Man får aldri vite hva andre folk tenker om Mattis. Det er samtalene mellom Mattis og bygdefolkene som avslører deres holdning og oppfattelse av ham.

 

Noe man fort legger merke til er at der er få personer i boken som har fått navn og ingen har etternavn. De fleste blir omtalt som bonden, gutten, jenta, handelsmannen, kjøpmannen og kona. Bare Mattis, Hege, Jørgen, Anna og Inger har navn.

 

Jeg tror grunnen for dette er at for Mattis så var ikke menneskene rundt ham noe annet enn mennesker. For ham var menneskene en haug med forskjellige, skarpe objekter som arbeidet for å gi samfunnet en mening, uten at han deltok eller fikk kontakt med dem. Ingen personlig, menneskelig kontakt, ingen personlige navn.

 

 

Symboler

 

Rugda

Mattis har ingen venner bortsett fra Hege. Som tidligere sagt er forholdet mellom Hege og Mattis mer som mor og sønn og Hege er sliten av Mattis og klarer ikke å forstå ham, derfor er hun ikke en ”ekte” venn. Jeg tror derfor at rugda ble Mattis sin beste venn. De forstod hverandre på en måte:

Side 70: ”I den brune slette overflata av diket var det eit lett trakk av fuglefot, og så fanst der mange runde djupe små prikke-hol i myrjorda” ”Mattis bøygde seg og las det som stod…..Du er du, stod der..”

Rugda var også et tegn på lengsel etter menneskelig kontakt, drømmekvinnen var jo født av et rugdetrekke. Jeg tror at rugdeskrivingen også symboliserer Mattis sin lengsel etter noen, og hans trang til at det er noe for ham der. At noen vil ham noe/gi noe.

 

 

Lynet

Jeg tror lynet representerer noe skarp og kraftfullt. Dette skremmer Mattis fordi det nettopp det å være skarp som er problemet hans. Ved å skildre episodene med Mattis og lynet forteller forfatteren oss egentlig hvor hardt Mattis strider med det å være skarp. Han forteller oss ved disse hendelsene hvor redd Mattis er for alle disse skarpe objektene og mener da menneskene og kompleksene sine.

 

 

”Osketoppane”

Disse to trærne står i hagen under hele fortellingen. Det er ganske åpenlyst at de symboliserer Mattis og Hege siden lokalbefolkningen kaller trærne ”Mattis og Hege”. Jeg tror at siden disse trærne er så stusslige å se til, så symboliserer de at Mattis ikke er så ”grønn” han skulle vært. Hege blir også dratt med under denne kammen. Dette er ufortjent fordi hun gir hele seg selv for å berge to personer. ”Utakk er verdens lønn”.

 

Da den ene oska ble slått ned av lynet trodde Mattis at det var Hege det skulle skje noe med. Selv trodde jeg også det, men jeg skiftet fort mening. Siden Mattis var den som var ”utstikkeren”, kanskje ikke på treet, men i samfunnet så var det mer sannsynlig at han ikke skulle være mer. 

 

 

Vannet

På side 198 står han alene ute i naturen på hans siste kveld. ”Då han såg den urørlege sjøen, spurde han, tydeleg: korleis vil du helst at det skal gå?”

Mattis har ingen andre enn naturen. Derfor gir han seg hen til den for at den skal bestemme. Han er selv rådvill og ikke skarp nok til å se utveien. Eller det er ingen annen utvei? Tidligere i boka leser vi at Mattis finner ro utpå vannet. Det eneste han kan er å ro og på vannet stokker ikke armene seg når han tenker. Selv om vannet er noe av det skumleste han vet om, fordi han ikke kan svømme, så har han full tillit til det.

 

 

Synsvinkel, tid, språk og stil, spenningsoppbygging og egen vurdering

 

Synsvinkelen vår er Mattis. Vi ser alt i hovedsak gjennom Mattis sine øyne, men noen ganger er vi ”en flue på veggen”. Skiftende synsvinkel; Personal 3. person og Autoral refererende.

 

Tidsrekkefølgen er kronologisk, uten tilbakeblikk, men vi har et tvilsomt tilbakeblikk. Det tvilsomme tilbakeblikket er når vi hører om forholdet mellom faren til Mattis og Mattis. Dette er etter min mening ikke et direkte tilbakeblikk, men Mattis som tenker bakover i tid.

 

Språkstilen er veldig kort. Setningene er korte og man må lese det meste ”mellom linjene”.

Spenningsoppbygging er ”in medias res”, den starter med engang uten innledning. Høydepunktet i del en er når Mattis prøver seg ute på turnipsåkeren. I del to er det når han treffer Anna og Inger samt når rugdetrekket kommer. I del tre er det når Jørgen kommer.

 

Jeg personlig likte denne boka. Jeg skulle ønske jeg hadde lest ”Isslottet” da jeg kunne ha brukt denne som sammenligning. Jeg har hørt så mye varmt om den og vet at andre syntes den er bra som sammenligning. Jeg har dessverre aldri lest noe som jeg synes er verdig å bruke til sammenligning. Boka er veldig gripende, begynte jeg å lese så kunne jeg ikke stoppe.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish