Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Mediestrukturen i Norge

Mediestrukturen i Norge

Spørsmål og svar om mediestrukturen i Norge.

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
02.02.2004

1. Hvordan har de store linjene i det norske medielandskapet endret seg de siste 30 årene?

- I 1970 var det bare ett radio og fjernsynsselskap, NRK. Selskapet hadde èn radiokanal og èn fjernsynskanal. De senere årene har NRK fått stor konkurranse fra 3 riksdekkende og 29 lokale kanaler på markedet. NRK har tre radiostasjoner, hvilket er P1, P2 og Petre. De tre stasjonene konkurrerer sammen som en annen riksdekkende kanal, nemlig P4 og ca 300 andre lokale radiokanaler.

 

2. Hvilke tre konsern dominerer det norske avismarkedet? Gjøre rede for hvilke mediekanaler disse konsernene kontrollerer.

- De tre konsernene som dominerer det norske avismarkedet er A-pressen, Schibsted og Orkla. Schibsted kontrollerer b.la Adresseavisen og Harstad Tidene.

 

3. Hvordan kan man kategorisere de ulike avisene her til lands?

- I Norge har vi mange forskjellig type aviser. Vi har:

- Riksaviser; som er VG og Dagbladet. Men vi har også riksdekkende meningsbærende aviser, som er: Nationen, Vårt Land, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Klassekampen.

- Regionaviser; De mest viktige regionavisene i Norge er Aftenposten, Færelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidene, Sunnmørsposten og Adresseavisen.

- Lokalaviser. Lokalaviser er små aviser som omfatter relativt små arealer, men noen kan dekke et helt fylke… En lokalavis har med nyheter som inngår i området hvor avisen er sentrert.

- Abonnementsavis; En abonnementsavis er en avis man betaler for på forhånd. Deretter får du avisen i posten. Der er det som oftest ikke lagt så mye vekt på store oppslag og design. Grunnen til det er fordi man betaler, og han vet gjerne hva man får, så de selger ikke unna på store overskrifter slik Løssalgsavisene gjør.

- Løssalgsavis; Her er det lagt mye vekt på forsiden. Her dreier alt seg om impulser, og leseren skal føle seg fenget av overskrift og/eller bilde. Dagbladet og VG er 2 aviser som satser alt på forsiden. De konkurrerer mot hverandre, og ”sloss” om kundene og de fete overskriftene.

 

4. Hvorfor ble pressestøtten innført? Tror du denne ordingen har noe for seg? Hvilke andre økonomiske særordninger har avisene?

- Pressestøtten ble innført i 1960-årene. Grunnen til at den ble innført er fordi at de små lokal avisene skal overleve en tøff hverdag, med mange konkurrenter. Denne støtten har helt klart noe for seg. Hvis ikke det hadde vært for denne type støtte ville små lokalaviser o.l. død ut, og blitt overkjørt av andre store aviser. De andre økonomisake særordningene avisen har er at de er fritatt fra merverdiavgift. Det er en avgift som aviser ikke trenger å betale, mens ukeblader osv må betale det. Det oppleves som urettferdig i denne bransjen, nå som du nesten kan sammenligne VG med SE & HØR.

 

5. Hvilke lover og eierskapsberetninger finnes det i mediene i Norge?

- Det kom en ny lov i januar 1999 om eierskapsberetninger. Denne loven gjelder dagspresse og kringkasting. §1 sier: << Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.>> I loven står det også at det gir hjemmel til dagspresse og kringkasting lov til å gripe inn overfor oppkjøp av <>

 

6. Hvordan har opplagutviklingen i de forskjellige avisene i Norge vært den siste tiden?

- Det kommer jo ann på hvilken avis vi prater om her. Opplagspiralen utgjør jo ca. halvparten av all inntekt til en avis… Så hvis en avis klarer å etablere seg med stort opplag og mange lesere, vil avisen automatisk få annonsører på banen, og da blir det igjen flere lesere, og da blir den enda mer attraktiv for annonsører. Det er en evig sirkel…

 

7. Sammenlign radio- og tv-tilbudet her til lands i 1980 i forhold til nå. Hvilke endringer har skjedd, og hvordan tror du at dette har påvirket tilbudet innenfor disse mediene?

- Det er helt tydelig at det har skjedd en massiv eksplosjon av radio og tv tilbud i Norge siden 1980. I 1980 var det bare en riksdekkende radiokanalkanal, som hadde sending bare 18 timer i døgnet, og en norsk radio kanal (P2). Mens i 1999 hadde NRK  3+2 kanaler ( P1, P2, Petre, Alltid klassisk, Alltid Nyheter), NRK hadde 17 regionale sendinger, P4 som er en privateid, reklamefinansiert kanal og til slutt 297 nærradiostasjoner. Det er en massiv endring! Grunnen til denne endringen er noe fordi mange har begynt å høre på radio gjennom Internett. Dermed kan hele verden høre på din radiostasjon! Hvis vi ser på endringene i TV er differansen enda større. I 1980 hadde vi en riksdekkene kanal, som var NRK, mens ¼ av befolkningen kunne se to svenske kanaler. Mens i 1999 ble listen lang.

- 2 NRK kanaler

- TV2

- TVNorge

- TV3

- 29 konsesjoner for lokal- TV

- Et svært stort antall satellittkanaler

- Lokal-tv: 29 regionale selskaper.

Grunnen til denne store endringen er enkel: Vi har fått en mye større tilgang og vi har klart å utvikle et mye bredere nettverk. Vi kan ta inn en masse kanaler med satellitter osv. Og det kunne vi ikke i 1980!

 

8. Hvordan tror du tv-tilbudet vil utvikle seg i de kommende årene?

- Jeg tror at kabel tv er på vei ut, og at etter hvert vil alle mota TV fra satellitt. Dermed kan man få inn alle kanaler og det er mer praktisk enn store lange kabler under bakken. Selve tilbudet vil da bli mye større, siden man kan mota alle kanaler fra store deler av verden!

 

9. Hvilke innvendinger har representanter for ”den periodiske presse” - ukebladet, magasiner, fagpresse og liknende – mot den norske mediepolitikken?

- ”den periodiske presse” var tidligere fritatt fra momsbetaling. Dette fritaket ble gitt med mediets spesielle rolle i forhold til ytringsfrihet, debatt og demokrati. Bøker og tidsskrifter fikk fritak i 1967 på grunn av deres betydning for norsk språk og kultur. I 1969 foreslo Borten-regjeringen å frita alle trykte medier for moms, men Stortinget ville ikke gå med på det. Dette fordi ukepressen ikke ble ansett for å være viktig nok!

 

10. Hvem tror du har mest makt i medie - Norge?

- Jeg tror at aviser og Tv har mest makt i Norge. Kanskje mest aviser. Grunnen til at jeg tror det er fordi vi omgås med aviser omtrent hvor enn vi går… I alle butikker, kiosker, arbeidsplasser osv… Det blir litt verre å si det samme om TV fordi du da MÅ være i nærheten av en TV for å kunne skaffe deg informasjonen. Jeg tror spesielt at tabloid aviser har makt. De selger alltid på overskrifter og bilder, altså det folk vil ha!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil