Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HumanismeSkriv ut Utskrift
Sammendrag fra kapittel 9 i en 10.klassebok som handler om humanisme. Dens røtter, hva de tror, hvordan de ble startet, osv.
Bokmål - ReferatForfatter: Anonym



Ordet humanisme

Kommer fra det latinske ordet humanus, og betyr ”menneskelig”.

Cicero forklarer ordet slik: Det vil si en livsholdning som setter det enkelte mennesket i sentrum.

 

Tre betydninger av ordet humanisme

1) Den humanetiske tradisjon. I alle tider har vært filosofer som har vært opptatt av å overføre gode menneskelige skikker og verdier til neste generasjon. Bidrar til å fremheve menneskets verdi og dets skapende evner.

2) En humanistisk livsholdning. I vår tid legger men mer vekt på en holdning til livet der FNs menneskerettighetserklæring kommer i sentrum.

3) Livssynshumanisme. (Humanetikk) Mennesket er en selvstendig positiv egenart som kan ta vare på seg selv, uten ved hjelp av å tro på en gud.

 

Humanistisk Etikk På Tvers Av Religioner Og Livssyn

I 1993 samlet det seg deltakere fra hele verden til et fellesmøte der de skulle komme frem til en felles global etikk. De ble enige om en erklæring.

 

Den Europeiske Humanismens Røtter

Arven fra Athen

Sokrates: Mente at all viten om hva som var rett og galt allerede lå i menneskets natur, men at man bare måtte spørre de rette spørsmålene for å få det frem. Var det noen som gjorde noe galt, var det ikke fordi de ikke visste det, men fordi det ikke var noen som hadde stilt dem de rette spørsmålene ennå. En romersk filosof som het Cicero, sa noen hundre år senere at Sokrates ”kalte filosofen fra himmelen ned til jorda”.  Dette greide han blant annet ved å alltid konstant prate med folk. Han spurte, og når de svarte, forstod ikke Sokrates helt hva de mente med ord som ”godhet” eller ”lykke”. Han stilte derfor hele tiden nye spørsmål som fikk deltakerne i samtalen til å stoppe opp og se kritisk på sine egne oppfatninger. Kanskje de hadde latt seg styre av fordommer…? Dermed ”tvang” Sokrates folk til å tenke selv, og ikke le seg lure av lettvinte svar. Dette gjorde han for å hjelpe dem til å bli bedre mennesker. Sokrates mente at hvis mennesker ikke nøyde seg med lettvinte svar, men virkelige søkte etter dem, ville de oppnå sann lykke. Sokrates hadde både venner og fiender. Han ble stilt for retten, anklaget for å ville avskaffe statens guder og for å føre ungdommen på gale veier. Saken endte med at han måtte tømme et giftbeger. Siden Sokrates aldri skrev ned noen ting selv, må vil forholde oss til det Platon skrev om han og hans filosofier.

Aristoteles: Han mente at staten kunne lage lover om hva som var rett og galt etter sunn fornuft.

Stoikerne: Var en gruppe filosofer. De utviklet Aristoteles’ ideer videre. De hevdet at alle mennesker, like gjerne konge som tyv, hadde i sin sjel av den guddommelige verdensfornuft. Evnen til å avgjøre hva som var rett og galt lå nedlagt i menneskets natur. De utformete et slagord: Mennesket skal være noe hellig for mennesket!!

All fornuft og viten om rett og galt ligger i mennesket, man må bare stille de rette spørsmålene for å få det frem.

 

Arven fra Jerusalem

Menneskesynet vi møter i jødedommens og kristendommens hellige skrifter, har fått stor betydning for utviklingen av humanismen i Europa. I Bibelen blir det framhevet at mennesket er skapt av Gud, og at dette betyr to ting:

1) Mennesket er en skapning på linje med alt annet liv på jorda. Det kroppslige livet er en gave fra Gud. Alle livets gleder skal mottas med takknemlighet.

2) Mennesket er skapt i Guds bilde. Det innebærer at vi har en særstilling i skaperverket. Vi har bl.a. fått evner til å vise omsorg for hverandre, og til å ta ansvar for andre levende vesener. Selv om menneskene også er syndere, er vi like fullt ut Guds medarbeidere.

 

Tanken på at vi er skapt i Guds bilde, er også viktig for å begrunne troen på at alle mennesker er likeverdige, at alle er enestående. Det har en verdi som ingen kan ta fra det, fordi denne verdien ikke bygger på handlingene mennesket gjør, eller hvilke personlige egenskaper mennesket har. I Guds øyne er alle like mye verd!

 

Jesus fra Nasaret må også nevnes i denne sammenhengen. Han er det store forbilde. Han behandlet alle mennesker helt likt. Dette har utviltsomt bidratt til at det menneskelige er blitt understreket i Europas religiøse tradisjon. Mange som har en humanistisk livsholdning i vår tid, se r på Jesus som et forbild – enten de tror på ham som Guds sønn, eller ikke.

Menneskelivet er en gave fra Gud. Mennesket er skapt i Guds bilde, derfor står det i en særstilling, det er Guds medarbeider. Alle mennesker er like mye verd. Jesus er et humanistisk forbilde.

 

Arven fra renessansen

Renessansen begynte på slutten av 1300 – tallet i en del italienske byer, og varte til ut på 1600 – tallet. Ordet renessansen betyr gjenfødelse, og det var kulturen fra gjenoppvekkes. Man skulle ikke bare overta de gamle verdiene fra middelalderen, men man skulle tenke selv, stille spørsmål, gå til naturen og gjøre undersøkelser, skrive ned, studere og vitenskapelig bevise. Denne fornyelsen gikk dypere og omfattet mye mer enn denne interessen for fjern storhetstid. Oldtidens tanker og ideer fikk en ”gjenfødelse”. Igjen var det lov til å male menneskekroppen, det hadde vært et tabu i den ”mørke middelalderen”. Kunstnerne ønsket å gi et bilde av mennesket som ypperste skapning. Folk hadde en hunger etter kunnskap på alle områder. Gradvis vokste det fram en ny livsfølelse og et nytt syn på mennesket. Byborgerne begynte å frigjøre seg fra adelens og kirkens makt. Idealet deres var ikke lengre den fromme munken i kirkens tjeneste, men den selvbevisste og handlekraftige borgeren som stod på egen bein.

Leonardo da Vinci levde på denne tiden i Italia. Han var et multitalent som var kunstner, ingeniør, byplanlegger, forsker og oppfinner. Han undersøkte menneskekroppen, og notatbøkene hans er fulle av nøyaktige tegninger. Han var sel vet bilde på hvor mye kunnskap og dyktighet som kan bo i et enkelt menneske., han fikk det frem med å studere naturen og notere ned. Paradokset til dette var at bøkene hans ikke bare var fulle av nøyaktige tegninger av mennesket, men at de også var fulle av skisser til oppfinnelser av broer, flymaskiner, festningsverker og stridsvogner. Hvordan kunne en humanist, en som var opptatt av de gode menneskelige verdier, lage krigsutstyr? Svaret ligger i at dette var renessansen, og her var det den handlekraftige erobreren som regjerte. Hvis man kunne hjelpe en hærfører til å drepe fienden mer effektivt, var dette like spennende som noe annet.

Galilei med flere andre i ryggen kom med et nytt verdensbilde, med sola i sentrum.

Erasmus fra Rotterdam var selv kristen, som de fleste humanister på denne tiden. Men han mente at et liv i nestekjærlighet og toleranse var viktigere enn kirkelige læresetninger.

Pavekriken mister noe av sin makt i denne perioden. Martin Luther King førte an i reformasjonen, og det personlige gudsforholdet var noe av det viktigste for ham. Likevel er det flere europeere som frigjør seg mer og mer fra religionene på denne tiden. Vi får en seksualisering. (verdsliggjøring)

Mennesket er et uavhengig individ som ser på verden med et nysgjerrig blikk. Nestekjærlighet og toleranse er viktig. Mennesket er selve målestokken for hva som er viktig og verdifullt, ikke lengre troen på en Gud.

 

Arven fra opplysningstiden : en kjempende humanisme

Fra 1700 – tallet og utover får vi en periode i vår historie der humanistene går inn i en kamp mot staten (kongemakten, adelen (de rike) og kirken. Det var en del vesteuropeiske filosofer og forfattere som stilte seg i spissen for en opplysningsbevegelse. Den katolske kirke hadde stått sterkt i århundrene før, men nå er tiden inne or å ta opp kampen! Folkeopplysningen må frem! I Frankrike kjempet de for å få trykt opp verdens første leksikon, ”encyklopedien”, og bare det tok 20 år! Resultatet kom ut i 1772, og bestod av 28 bind med over 70000 artikler og nesten 3000 plansjer. Bare gjennom utdanning kan alle bli frie og gode mennesker! Det er grunntanken i opplysningsbevegelsen.

Gjennom utdanning kan alle mennesker blir frie og gode mennesker. Man må kjempe mot maktovergrep fra kirken og staten. Den amerikanske og franske revolusjonen er fra denne tiden.

Voltaire er den mest kjente tenkeren fra denne tiden. Han var franskmann, og kjempet gjennom hele livet sitt for trykkefrihet og religionsfrihet, noe som til slutt kostet ham både fengselsoppholde og landsforvisning. Han trodde på en skaper bak alt, men han godtok ikke at mennesker ble undertrykt for å tro og mene noe annet enn kirken og staten. Tankene om at den enkelte borger skulle ha rettigheter vokste sterkere og sterkere fram, staten og kongen skulle ikke lenger ha all makt. Disse tankene fikk mye å si både for den amerikanske og den franske revolusjonen.

 

Humanisme og religion i nyere tid!

Det er vanskelig å si noe sikkert om forholdet mellom religion og humanisme i nyere tid. Mange humanister har vært religiøse, andre har vært kritiske til religionen. Uansett har den kristne og den jødiske arv påvirket humanismen.

Samtidig ser vi også at humanismens utvikling henger sammen med en frigjøring fa religionens makt og tvang. Når respekten for enkeltmennesket settes i sentrum, må enkeltmennesket få lov til å tenke selv, og forme sin egen tanke og tro, istedenfor bare å godta overleverte sannheter. Retten til å tro eller ikke tro blir viktig, man kaller det trosfrihet eller åndsfrihet. Man må også få lov til fritt å kritisere religionen og dens tjenere. At et menneske blir straffet for slikt kan ikke en humanist godta. På 1800 – tallet vokste humanismen uten religion fram som et selvstendig alternativ. Humanisme som livssyn begynte å ta form.

En fritenker var en som tok avstand fra kristendommen. De ville tenke fritt i forhold til kirke og kristendom, og vitenskap og fornuft var fritenkerens rettesnor i livet.

Fra 1880 – årene var dikteren Bjørnstjerne Bjørnson den mest kjente fritenkeren i Norge, og flere og flere fulgte i hans spor.

Ordet humanisme er blitt til et kjært ord for mange mennesker i vår tid, og det har blitt er viktig begrep. For noen er det et viktig kjennetegn ved humanister at de ikke er religiøse: De tror på mennesket, ikke på Gud. Dermed blir begrepet ”kristen humanisme” en selvmotsigelse. Andre hevder at det blir historieløst og helt uholdbart å la livssynshumanismen få enerett på ordet humanisme.

 

Kristen humanisme

Nikolai Grundtvig var en dansk prest, dikter, historiker og politiker.

Det Grundtvig mente med ”menneske først, kristen så”, var at det at vi alle er skapt som mennesker, er viktigere enn hvilken religion vi tilhører.

En folkehøyskole er en skole uten pensum og eksamen. Den enkeltes personlige utvikling ble satt i sentrum, ved siden av samarbeid og fellesskap. Folkehøyskolene ble snart at populært tilbud fur ungdom og voksne.

Kristian Schjelderup var en kristen humanist, og noen punkter på det er at han oversatte Freuds takster til norsk, han hadde stor sympati for buddhismen, han kjempet for humanisktiske idealer, han grunnla en folkehøyskole som var et verksted for dialogen og den frie tanke, og at han vigslet kvinner til prestetjeneste.

 

Livssynshumanisme

1) De stiller seg avisende til alle slags religiøse læresetninger. Noen kaller seg ateister og aviser at det finnes en høyere makt. Andre er agnostikere og mener at vi ikke kan vite noe.

2) Det finnes ingen annen mening med livet enn den menneskene selv skaper, hver for seg eller i fellesskap.

3) Levereglene må begrunnes med forståelige argumenter. De må ta utgangspunkt i menneskenes behov og vår evne til innlevelse i andres situasjoner.

 

Den gylne regel

”Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg”

Denne læresetningen finner du igjen i alle religionene på jorden.

 

Livssynshumanismen vokser frem i Norge

Den første gruppen var ”fritenkerne” – forskjellige enkeltmennesker som ofte var knyttet til vitenskapelig arbeid eller til kulturlivet. De satte den kristne op mot fornuft og vitenskap, og valgte det siste.

De to andre miljøene var kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen. I begge disse gruppene var det mange som gjorde opprør mot kirken og prestene, først og fremst på grunn av at kirkens menn ofte var harde motstandere i den kampen som ble ført for kvinnenes og arbeidernes rettigheter.

Fridtjof Nansen ble tidlig berømt for sine polferder, sin naturvitenskapelige forskning og sitt forfatterskap. Han engasjerte seg også en del i politikken. Fra 1920 brukte han alle sine krefter på å lede et internasjonalt hjelpearbeid i Russland. ”Nansen-hjelp” og ”Nansen-pass” ble redningen for hundretusener av krigsfanger, flyktninger og mennesker som var rammet av hungersnød. I 1922, mens han stod midt oppe i dette arbeidet, fikk han Nobels fredspris. Nansen var agnostiker hele sitt voksne liv og tilegnet seg et humanistisk livssyn. I sin ungdom var han sterkt påvirket av Darwin. Senere ble han mer og mer opptatt av å framheve at mennesket er et moralsk vesen, med samvittighet og evne til orde for at barn og ungdom burde få opplæring i etikk på et ikke-religiøst grunnlag.

Katti Anker Møller engasjerte seg tidlig i kvinnesaksarbeidet i Norge. Særlig kjempet hun for rettighetene til ugifte mødre og de barna som ble født utenfor ekteskap. Hun vant en viktig seier da Stortinget vedtok nye barnelover i 1915. Dette året ble også mange forarget da hun, som den første i landet vårt, tok opp spørsmålet om å tillate abort. Den gangen var det vanskelig å få tak i prevensjonsmidler, og opplysning om den fantes ikke. Både kirken og de fleste legene var imot det. Derfor fikk Katti Anker Møller i 1924 opprettet Norges første ”mødrekontor” i Oslo, med økonomisk støtte fra kvinnene i arbeiderbevegelsen. Formålet var først og fremst å utbre kjennskapen til prevensjon. For denne innsatsen måtte hun tåle mange angrep fra prester og kristen ledere. Hun svarte med å hevde at ”den offisielle religion er mødrenes verste fiende”.

 

Human-Etisk forbund

Human-Etisk forbund ble stiftet i 1956 i Oslo. Den som hadde arbeidet mest for å få dannet en slik organisasjon, var Kristian Horn. Han var også leder for styret det første tjue årene. Det startet med noen få hundre medlemmer, i 1970 – årene passerte de tusen – men så skjedde det en sterk vekst i 1980 – årene. I dag har forbundet over 60000 medlemmer og er den største livssynshumanetiske organisasjonen i verden.

Human-Etisk Forbund er en organisasjon for mennesker som, ubundet av religion, vil bygge sitt livssyn og sin etikk på medmenneskelighet, personlig erfaring, egen kritisk tenkning og en oppfatning av verden og tilværelsen som har støtte i vitenskapelige metoder og resultater.

Forbundet legger til grunn for sitt arbeid de humanistiske idealer og prinsipper som kommer til uttrykk i FNs erklæring om menneskerettighetene av 1948.

Forbundet er partipolitisk uavhengig.

Først og fremst ønsker humanetikerne å avskaffe statskirkeordningen. De har fremmet forslag om at Grunnloven paragraf 2 blir endret, slik at de forpliktelsene vi har i forhold til menneskerettighetene, erstatter ”den evangelisk-lutherske religion” som statens verdigrunnlag. Først da kan det bli virkelig livssynsfrihet her i landet, mener de. En viktig del av denne kampen handler om å få fjernet de kristne formålsparagrafene fra offentlige barnehager og skoler. Når det gjelder grunnskolen, ønsker de også å få opprettet et felles fag i etikk, livssyn og religion – et fag som ikke på noen måte skal være forankret i kristendommen. De er motstandere av faget Kristendomskunnskap med religions – og livssynsorientering, særlig fordi kristendommen her har fått en så sterk vekt på bekostning av andre religioner og livssyn.

 

Borgelige seremonier

- Borgerlig navnefest er et alternativ til den kristne dåpen. De fleste familier har behov for å feire noe så gledelig som at et barn er født og har fått et navn. Forbundet arrangerer nå borgerlige navnefester flere ganger i året i de fleste større byer – eller man kan bruke et opplegg for privat navnefest.

 

- Borgerlig konfirmasjon er navnet på den høytidelige ungdomsfesten som danner avslutningen på et kurs i etikk og livssyn. Det er vel dette tilbudet folk flest forbinder med humanetikere. Hvert år velger omkring 12% av ungdommen dette alternativet, og antallet har vært økende i 1990 –årene. I Oslo – området er oppslutningen størst – ca 20 %.

 

- Borgerlig gravferd er en seremoni der familie og venner tar avskjed med den døde uten at en prest medvirker, og uten noen religiøse ritualer.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish