Hva skulle du ha gjort, vis du fikk et oppdrag som gikk ut på å ikke komme i kontakt med reklame, enten via lyd eller bilde på en hel dag? Jo, du måtte ha blitt liggende i sengen hele dagen!

Reklame har blitt til en vesentlig del av våre liv. Den er overalt, fra du blir vekt av klokkeradioen om morgenen, når du blar opp dagens ferske avis ved frokostbordet, i det du setter deg i bussen og titter ut av et vindu som det henger plakater med fargesprakende budskap på (for ikke å snakke om at hele bussen er dekorert med reklame på utsiden) til du skal stikke innom nærbutikken for å handle middag. Kanskje du ikke blir utsatt for reklame på jobben, men i det du klikker deg inn på Internett for å lete opp noe informasjon, så er reklamen der igjen! Den blinker, snurrer og lager lyd på data skjermen du har foran deg.

Når kjører hjem igjen, så vil taxien som kjører foran deg være lakkert med reklame og i det du kjører forbi de utallige bensinstasjonene som har plakater stående ved vei kanten der det blir reklamert om en kjapp lunsj som består av pølse og cola til 29 kroner og i det du henter posten, som etter all sannsynelighet består av minst 50% reklame (så lenge du ikke har frabedt deg uadressert reklame).

Men i det øyeblikket du setter deg foran tv`n, det er da det alvorlige kjøpe presset starter for alvor. Tv`n spyr ut flere timer med reklame hver dag. Og hvilke reklamer du ser på, er neppe tilfeldig. Reklamen har egne ansatte som analyserer når aldersgrupper som deg ser på tv, for da å pøse på med reklame som er beregnet på folk som deg. Også under programmer kan du i det skjulte bli påvirket av reklame. Det er neppe tilfeldig hvilken brus som står på bordet til rollefigurene i såpeserien.

Likevel, det er et fåtall av oss som lar seg plage av disse massive salgs impulsene vi blir utsatt for hver dag. Det er rett og slett blitt en del av våres hverdag, og vi godtar det. For å si det sånn, det ville vært et mye mer slit å la seg irritere av all reklamen vi blir utsatt for! Vi har også tilpasset oss et filter som sorterer ut det meste av reklame vi blir utsatt for, og det er nettopps reklamens ”bakmenn” sin oppgave å komme igjennom dette ”filteret”. Men, vi er for all del ikke helt immun mot reklame, for da ville det ikke vært noe vits for produsentene å reklamere. Skulle vi fått et helt reklame fritt samfunn, ville mange mene at alt av liv og farger ville blitt borte, og for ikke å snakke om økonomien som ville rakne. Så det som diskuteres i dag, er ikke hvorvidt vi skal godta reklame eller ikke, men mer hvor intensiv og påtrengende, hvor banebrytende og provoserende den kan være og hvilke mennesker den skal få henvende seg til eller ei. Sex selger, og aldersgruppen som lar seg lettest påvirke er den yngre generasjonen. Dette kan bli en uheldig kombinasjon med et uheldig utfall, mener mange. Det er svært mange reklamekampanjer som inneholder kroppsfokusering. Ofte ser vi halvnakne personer som kanskje ikke har noe med produktet å gjøre, men som brukes som et hjelpemiddel for å trekke til seg vår oppmerksomhet. Disse reklamene er i grunnen ikke beregnet for barn/ungdommer, men det er ofte de som ser dem uansett. Denne enorme fokuseringen på kropp og perfeksjon kan få alvorlige konsekvenser. Mange ser på personene i reklamen som forbilder og ønsker å være som dem. Dermed kan reklame være en utløsende faktor til spisevegring. Det er også andre svakheter hos ungdommer som tekstforfattere i reklamebransjen er flinke til å utnytte. Våre drømmer og ønsker. Drømmer og ønsker som ofte går ut på kjærlighet, lykke og perfeksjon. Et glimrende eksempel er sjampo reklamene som egentlig kun lover et bedre resultat på hodet, men under der så ligger det et skjult budskap som lover et pent smil, pen kropp og suksess. Sjampo reklamene bruker veldig ofte kjente modeller, som vi fra før av forbinder med suksess, rike omgangskretser, pene biler og pene kjærester.

Reklamen for mer og mer makt i dagens samfunn. Den styrer i større og større grad hvilke underholdnings og informasjons tilbud vi skal bli tilbydd, og i enkelte land som for eksempel USA styrer den allerede på lang vei hvordan politikken og landet skal bli styrt. Et godt eksempel er hvordan president George W. Bush prøver å holde lokk på hvor skadelig fet og søt mat egentlig kan være, fordi store deler av sukkerindustrien gir han en vesentlig del av hans økonomiske støtte.

Nyhetene på reklame finansierte kanaler kan og bli innsnevret og manipulert, for å få mer oppsiktsvekkende nyhetsoppslag som fører til at flere mennesker ser på, som igjen fører til mer penger i kassa.

Men det er også mange positive sider ved reklamen i dag. Reklamen skaper mange arbeidsplasser, hvor det omsettes for milliarder av kroner. Reklamen gir store inntekter for aviser, fjernsyn, radio og kanskje spesielt for idrettsutøvere. Reklamen er et særdeles viktig ledd for at den vestlige verden skal kunne fungere. Hadde det ikke vært reklame som kunne finansiere diverse formål, måtte da alternativet være at skattepengene ville blitt skutt til værs, og arbeidsledighet likeså. Med hjelp av reklamepenger kan man forbedre kvaliteten på tv-programmer, radiosendinger, aviser og ukeblader betydelig. En kan tenke på alle de nær-TV-stasjonene som kan holdes oppe ene og alene av reklamepenger. Men tilbudet kan som sagt bli mer og mer innsnevret, mens kvaliteten muligens øker.

Til slutt vil jeg si noe om mine egne meninger om reklame. Jeg synes det er bra at reklamen gjør at vi kan få gratis tv/radiokanaler, billige aviser og billigere kollektivtransport. Jeg mener og at vi mennesker får så mye reklame pøst på oss hver dag, så vi blir mer og mer immune. Derfor mener jeg at det umulig kan skade å få også skolebøker reklamefinansiert, så lenge at det klart kommer frem at tekstene og budskapet i bøkene blir uforandret.

Vi må bli mer og mer kritisk til reklame, og mer bevisst på hva vi trenger eller ikke. Det er flere grunner til å bli mer kritisk og bevisst til hva vi kjøper. Både for miljøet sin skyld (så vi ikke blir en enda mer ”bruk og kast” samfunn enn det vi allerede er) og for vår egens økonomiske skyld.