Det var en gang tre gjenger som var så sure på myndighetene som ikke lot dem skifte navn. A-gjengen syntes det var så dumt at folk trodde at medlemmene i gjengen deres var så dumme fordi at de bare kunne bokstaven A siden de hadde den i navnet sitt. Vanlige organisasjoner kunne jo hete så mye som Norsk Natur og Ungdom og lignende. Mens de bare het A-gjengen, de ville absolutt skifte navn.

B-gjengen var alltid totalt negative til A-gjengen så de ville ikke skifte navn. Dessuten ville folk tro at de var smartere enn A-gjengen fordi de hadde jo kommet lenger i alfabetet A, B. De gjorde alt for å kaste den minste skam over A-gjengen.

Så var det den tredje og kanskje største gjengen som også ble kalt Fremskrittspartiet. De ville rett og slett oppløse alle de andre gjengene og kapre Norge. Lederen, som også går under kallenavnet Rassist, het Carl I. Hagen.

Da det var tid for opprøret kom A-gjengen med tre tusen mann utstyrt med AK47. B-gjengen kom med M2 i ny maskingæverstil. Fremskrittspartiet var litt seine, så mens de var på vei drepte A-gjengen og B-gjengen hverandre. Den eneste som var igjen var Ahmaduldul Kibæb som skulle til å gå opp slottstrappen for å klage til kongen. Men da kom Eli Hagen nedover slottstrappen i full fart i bilen sin og kjørte ned stakkars Ahmaduldul. Carl I. Hagen ble litt senere gjenvalgt som leder i Fremskrittspartiet og nå hersket de over hele landet.