Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Cuba-krisenSkriv ut Utskrift
Detaljert info om hva som skjedde under Cuba-krisen.
Bokmål - ReferatForfatter:

I oktober 1962 oppdaget USA at Sovjet hadde bygd utskytingsramper for mellomdistanseraketter på Cuba.

 

De 13 dagene i oktober, 1962

 

15. oktober: Bildene fra dagen før blir analysert. De viser sovjetiske oppstilinger av kjernevåpenraketter.

 

16. oktober: Bildene vises til John F. Kennedy, og der diskuteres hva de skal gjøre med rakettene. Kennedy får et råd om at han skal slå igjennom med militær makt. Han får også vite at rakettene er høyst sannsynlig ikke klar til avfyring.

Der diskuteres følgene muligheter:

 

1.    Et enkelt flyangrep på missilbasene.

2.    Angrep på flere forskjellige Cubanske installasjoner.

3.    Lage en avtale med Fidel Castro, uten Khrusjtsjov.

4.    En omfattende serie av angrep + invasjon.

5.    En blokade av Cuba.

6.    Ikke gjøre noe.

 

Senere finner man ut av rakettene kan være klar til avfyring om to uker. Robert McNamara (USAs forsvarsminister) gir Kennedy tre mulige løsninger, som han kan bruke:

 

1.    En politisk løsning. Ved å henvende seg til Castro og Khrusjtsjov og få en avtale på plass.

2.    En tett overvåkning av Cuba + en blokade av skipene på vei til Cuba.

3.    Eller et militært angrep på Cuba, som skulle startes mot rakettne.

 

17. oktober: Møte i ExComm om hva som skal gjøres. Kennedy og visepresident Johnson er ikke i møtet.

 

18. oktober: I ExComm diskuteres stadig om hva som skal gjøres. De er svært uenige, og spesielt utenriksminister Dean Rusk som går inn for invasjon. Det ender med at vedtaket blir å lage en blokade, selv om det er stor uenighet.

 

Kennedy holder senere et møte med Sovjetunionens utenriksminister i det Hvite Hus, hvor det blir diskutert om Cuba. Senere har han et møte med Lovett (rådgiver). Han advarer mot et luftangrep, det er et stort skritt mot krig. Sent om aftenen får de vite at rakettene på Cuba er klar til avfyring om kun 18 timer.

 

19. oktober: Det er stor uenighet i ExComm om løsningen. De deler seg i to grupper, en fly angreps gruppe og en blokade gruppe.

 

20. oktober: De siste tingene planlegges til en skips-blokade. McNamara (forsvarsminister) kontakter Pentagon og sier at de skal klargjøre 4 kampfly, til et eventuelt fly angrep. Han forklarer også Kennedy at det er nødvendig, for senere vil det ikke være tid nok.

 

21. oktober: Karanteneplanen blir nå fastlagt av Kennedy. Det Hvite Hus’ eget pressesekretariat blir også informert om situasjonen. Kennedy har et møte med Sweeney (generalen for den taktiske Flykommandoen). Kennedy ber han om å være klar til et luftangrep (selv om Kennedy vet at det ikke blir et flyangrep). Kennedy vet at kun ca. 90% av rakettene kan destrueres på et angrep, og da kan de fortsatt sende raketter mot USA.

 

22. oktober: I Frankrike og England er man glade for Kennedys beslutning om en blokade. Teksten fra Kennedys tale skrives om på noen plasser, fra å følge NATOs regler til å følge OAS’s regler. Ord som blokade endres til karantene, fordi det etter internasjonale regler er ulovlig å lage blokade av et land.

Alle fly er nå for første gang i Luftforsvarskommandoen lastet med atomvåpen.

USAs militær er på DEFCON 3 (DEFCON 5 er fred og 1 er krig).

Utenriksminister Dean Rusk holder et møte med den sovjetiske Washington-ambassadør Anatoly Dybronin. Rusk viser et kopi av Kennedys tale til Dybronin. Da Dybronin ser talet blir han meget overrasket, han viste ikke at sovjetiske ledere hadde raketter på Cuba.

Klokken 19:00 går Kennedy på tv og forklarer situasjonen for det amerikanske folk. Han forteller om karantene ideen. Og han forteller også at hvis et russisk missil avfyres mot et vestlig-land, vil det bli betraktet som et angrep på USA, og vil bli gjengjeldt. Allikevel ignorerer Khrusjtsjov karantenen og beordrer skipene til å seile videre.

 

23. oktober: Kennedy mottar et brev fra Khrusjtsjov, hvor det bl.a. står at rakettene på Cuba kun er til forsvar.

Fidel Castro har gjort Cubas hær klar på ca. 270.000 mann.

USA setter overflygninger over Cuba i gang.

Moskva alarmerer Warshawapaktens land.

I sikkerhetsrådet i FN benekter Zorin at det finnes raketter på Cuba, etterpå legger Adlai Stevenson fram bilder som er bevis på at russerne har raketter på Cuba. Zorin svarer ikke på dette så Stevenson sier han skal vente til helvete fryser over på svar fra Zorin.

 

24. oktober: Tidlig på morgenen vender 16 av 19 skip tilbake til Sovjetuionen. Et par timer senere sier Khrusjtsjov, at hvis noen russiske skip blir stoppet vil det bli gjengjeldt med senkelse av et amerikansk skip.

Kennedy aner ikke hva han skal gjøre. De sovjetiske skipene nærmer seg, og det samme gjør en ubåt. Senere på dagen sender U. Thant (generalsekretær i FN) et brev til både Khrusjtsjov og Kennedy. Der står bl.a. at han ber Sovjet om å fjerne rakettene fra Cuba, og USA om å oppheve blokaden.

 

25. oktober: Kennedy svarer på brevet fra U. Thant, men han er redd for at hvis brevet aksepteres av Khrusjtsjov vil byggingen på Cuba stadig fortsette.

McCone (CIA) informerer om at noen raketter er avfyringsklare.

 

26. oktober: Kennedy uttaler på et møte i ExComm at karantenen ikke alene ville kunne stoppe russerne, men en handel eller en invasjon, vil være nødvendig.

De blir enige om å sende flere flygninger over Cuba.

USAs regjering mottar et brev fra Khrusjtsjov hvor det står at de russiske skipene på vei mot Cuba, ikke vil medbringe sprengstoffer og raketter, hvis USA lover å ikke invadere Cuba.

Senere på dagen mottar de ennå et brev fra Khrusjtsjov. I det er helt nye krav. Der kreves det at de amerikanske rakettene i Tyrkia fjernes, hvis de russiske på Cuba skal fjernes. Helt nye krav, med så kort varsel fra det første.

 

27. oktober: Et amerikansk U-2 fly nedskytes over Cuba. USA tror det er et russisk forsøk på å gjøre krisen verre. Ennå et møte i ExComm hvor det snakkes om Khrusjtsjovs brev. Kennedy er med på at det siste brevet om å fjerne rakettene i Tyrkia. Men ikke alle er med på denne ideen. Kennedy overbevises om det første brevets krav, og sender et brev tilbake til Khrusjtsjov hvor betingelsene igjen står, for ikke å få misforståelser. I brevet sto det:

 

- Sovjet fjerner rakettene fra Cuba.

- USA opphever blokaden.

- USA lover ikke å lage en invasjon av Cuba.

 

Fidel Castro har invitert U. Thant (generalsekretær i FN) til Cuba. Han har i sinne å fortelle at arbeidet på missilbasene på Cuba vil opphøre hvis USA opphører deres blokade. U. Thant mottar brevet den 28. og drar til Cuba den 30.

Rusk og Kennedy lager i all hemmelighet en mulig plan. Tyrkia for Cuba missilhandel.

 

28. oktober: CIA forteller at sovjetiske teknikere har klargjort noen raketter.

Khrusjtsjov sender et endelig brev der han avslutter krisen, hvor det bl.a. står at arbeidet på Cuba stopper, og våpnene sendes tilbake til Sovjetunionen. Denne beslutningen hadde ikke Fidel Castro hørt om, så han blir rasende på Khrusjtsjov. Dessuten krevde han mer av USA. Han kommer med fem krav.

 

- En ende på den økonomiske blokaden.

- En ende på alle ødeleggende (nedbrytende) aktiviteter fra USA mot Cuba.

- Et stopp for alle angrep på Cuba fra amerikanske baser og fra Puerto Rico.

- Opphør av land – og sjømessige rekognoseringsflygninger i cubansk luftrom og over cubansk havterritorium.

- Tilbakelevering av marinestasjonen Guantànamo.

 

Kl. 13.00 og 15.00 får militæret på Cuba beskjeden om at det hele skal pakkes ned, det hele begynner kl. 17.00

 

29. oktober: Det blir avholdt møter omkring tilbaketrekningen av rakettene i Tyrkia.

 

En krise som hadde truet hele verden var nå over!

 

 

Kennedys råd

 

Deltagere:

President John F. Kennedy

Visepresident Lyndon B. Johnson

Robert Kennedy (justisminister)

General Maxwell Taylor (generalstabsjef)

Robert McNamara (forsvarsminister)

McGeorge Bundy (presidentens sikkerhetsrådgiver)

Dean Rusk (utenriksminister)

Douglas Dillon (finansminister)

Llewellyn Thompson (reisende ambassadør og rådgiver i sovjetiske forhold)

Arthur Lundahl (direktør for National Photographic Interpretation Center)

John Mcone (direktør for CIA)

George Ball (viseutenriksminister)

 

Disse var deltagerne i Kennedys ”executiv-komite.” Deres oppgave var å gi råd til Kennedy, og finne den beste løsningen på problemet.

 

 

Etter Cuba-krisen

 

Da sovjetunionen trakk sine raketter vekk fra Cuba, lovde USA å ikke invadere Cuba, og det holdt de. Det medførte til at Cuba forble en av Sovjets allierte.

 

Selv om Sovjet hadde lidd et stort nederlag til USA, stoppet den kalde krigen absolutt ikke. Både Khrusjtsjov og Kennedy var rystet over, hvor tett de var kommet på en atomkrig. Så derfor opprettet de en linje som gikk direkte fra Det Hvite hus til Kreml. Denne linjen ble opprettet fordi det under Cuba-krisen hadde vært utrolig dårlig kommunikasjon mellom Sovjet og USA. Linjen skulle så sørge for, at det ikke kunne skje flere av disse krisene i framtiden. Det farlige var, at med den dårlige kommunikasjonen, kunne det lett forekomme misforståelser. Et år etter krisen var det et møte i Kreml mellom verdens atommakter Sovjet, England og USA. Men ved møtet manglet et land som også hadde atombomber, Kina. På møtet avtalte man, at det ikke måtte foreta atomprøvesprengninger i vannet, på landjorden eller i rommet. Men man kunne godt sprenge under jorden.

USAs militære budsjett dalte da også en smule etter krisen.

Allerede to måneder etter møtet var avholdt, ble John F. Kennedy skutt og Khrusjtsjov ble avsatt som statsminister. Nå var spørsmålet om de to nye presidentene kunne håndtere den kalde krigen, sånn at det ikke kunne oppstå ennå en krise?

 

 

Russlands forhold til USA i dag

I dag er forholdet mellom Russland og USA blitt meget godt. For eksempel tok Vladimir Putin (Russlands president) avstand fra terrorangrepet på World Trade Center, og hjelper i krigen i Afghanistan.

Russland er dessuten i ferden ved å innføre demokrati, og håper dermed å styrke sin økonomi, og leveforhold kraftig.

 

Cuba

Cuba er et land med styreform republikk. Hovedstaden er Havanna og Cuba har et folketall på ca. 12 millioner. Sovjetunionens sammenbrudd har isolert Cuba politisk og skapt en svært alvorlig økonomisk situasjon for landet, fordi at Cuba før mottok økonomisk støtte fra landet. Noe de ikke gjør nå. Presidenten i Cuba er Fidel Castro, som har vært makthaver i landet siden 1959.

Rakettbasen U-2 rekognoseringsflyet hadde tatt bilde av befant seg på Cubas venstre del, nær San Cristobal. Som er en liten by i Cuba.

 

 

Kildevurdering

 

Jeg har valgt å ta for meg en kilde jeg har brukt ganske mye,

http://home.no/cubakrisen/forside.html

Denne Internett siden hadde ganske masse god info om Cuba-krisen, men de hadde skrevet på en ganske rar måte, en slags Nynorsk/Dansk måte. Noe jeg ikke syns var så alt for bra. De hadde også en god del feil i teksten. Bla. skreiv de at Dean Acheson var utenriksminister i USA i 1962, noe han ikke var. Det var Dean Rusk som var utenriksminister da. Dean Acheson var utenriksminister i 1949 – 1953 for Harry Truman. Ellers var denne kilden ganske bra å finne stoff på, hvis du ser bort fra en del småfeil.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish