Jenta hadde håp, Jenta hadde framtid
Gutten kunne såre, såre henne for alltid
Det triste var, han var alt for henne
Men gutten så at dette galt måtte ende
Det var det siste jenta kunne trenge
All skyld ble lagt over på henne
Han sa funker ikke, ser deg om ikke så lenge
Gutten ble lei, og så en annen vei
Jenta ble såret, tro det eller ei
Rart å tenke på, hvordan det kan gå
Han trodde han kunne få, lykken igjen etterpå
Hun var knust, og ville aldri glemme
Det de hadde sammen han og henne
Så nå satt han der alene, ville ha henne til å forstå
at han angret det han gjorde dagen derpå!
Men jenta, ensom og forlatt, forstod lite
hvordan kunne han vite
at hans kjærlighet til henne var ekte
Han ble preget av et savn, og kunne ikke nekte
på at han ikke hadde gjort det korrekte
Jenta ville skjønne, og tilgi alt han sa
ville ikke glemme det de kunne ha
Men jentas drøm var smadret
det var henne han klandret
Familie og venner samlet seg omkring
men det hjalp ingen verdens ting
Et hjerte var ødelagt
En fremtid var gruslagt.