Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
LucieSkriv ut Utskrift
En analyse av Amalie Skrams bok "Lucie".
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym

Boka "Lucie" kom ut i 1888 og er bare en av de mange naturalistiske bøker Amalie Skram har skrevet. Amalie Skram er av mange regnet som naturalismens mor, typisk for naturalismen er at forfatterne beskriver deterministisk og pessimistiske tanker. Typisk for Amalie Skrams bøker er at hovedpersonene ofte dør i slutten av boka og at deres skjebne er bestemt på forhånd. Bøkene hennes har til vane å ha en dyster slutt, de dystre sluttene er et virkemiddel til å få fram budskapet i sedelighetsdebatten. Denne debatten tok opp temaer som likestilling, sex før ekteskap og klasse skillene i samfunnet.


Handlingen i romanen foregår i Kristiania på 1880 – tallet. Lucie, som er en arbeiderklassepike fra Kragerø har kommet til hovedstaden for å finne lykken. Hun får en liten jobb som statist ved et Tivoli og det er her hun møter advokat Theodor Gerner. Advokat Gerner forelsker seg i Lucie og etter mye om og men frir han til henne. Men ekteskapet mellom en livlig jente med en fortid og en sjalu og pertentlig ektemann viser seg å ikke være lett. Advokat Gerner er fast bestemt på å oppdra Lucie til å bli en respektabel, dannet og borgelig frue. Siden Lucie ikke blir godt mottatt i advokat Gerners omgangskrets, blir dette vanskelig for henne. Ekteskapet utvikler seg etter hvert til å bli nærmest et mareritt. Gerner aksepterer ikke at Lucie er den hun er, han prøver hele tiden å forandre henne til å bli en dannet frue. De eneste lyspunktene i Lucies hverdag er da hun treffer fru Reinertson, med henne føler Lucie at hun kan føle seg trygg og snakke om det meste. Men ekteskapet blir ikke bedre før Gerner får vite at Lucie er gravid, først da begynner han å respektere henne. Det Gerner ikke vet er at barnet ikke er hans, men en voldtektsmann som voldtok Lucie etter at hun hadde flyktet fra Gerner etter en av deres krangler. Lucie blir i slutten av boken helt fanatisk kristen, det eneste hun gjør er å lese bibelen og gå i kirken. Boka ender med at Lucie dør etter at hun har født barnet.

 

Boka er komponert rundt fire forskjellige miljøer, tivolimiljøet, borgerskapet, det radikale miljøet og det religiøse miljøet. Det religiøse miljøet ser vi svært lite til før i slutten av boken da Lucie omvender seg helt til kristendommen.

 

Som tidligere nevnt foregår handlingen i boka rundt 1880. Vi møter i begynnelsen en Lucie som jobber som tivolifrue, noe som i dag tilsvarer en ”billig” jente, kanskje til og med ei hore. Hennes tid i dette såkalte tivoli miljøet preger henne gjennom hele livet. Handlingen bygges i stor grad opp omkring hennes fortid. Gerner har store problemer med å akseptere denne fortiden, dette på grunn av at hans finere omgangskrets fortsatt ser på Lucie som en tivolifrue. Den eneste som ønsker henne velkommen inn i omgangskretsen er hans tidligere kones kusine, fru Reinertson. Fru Reinertson er en middelaldrene kvinne som er den gode personen i boka, hun er den som tar seg av Lucie da hun har problemer. Fru Reinertson representerer også det radikale miljøet i boka, hun kommer stadig vekk med nye ideer og hun er for store endringer i samfunnet. F. eks ser vi i boka da fru Reinertson, Henny og Lucie er på Malmøen der de diskuterer et avisutklipp der en kjent kvinne har skrevet om kvinneundertrykkingen. Fru Reinertson sier da sine meninger som er ganske radikale i forhold til datidens forhold.


Theodor Gerner representerer det finere miljøet i boka, han hører til advokatstanden. Gerner er en mann som er veldig opptatt av hvordan andre ser på han. Han gjør alt for å være en såkalt ”fin” mann, noe som går ut over Lucie. Han lar alle sine hverdagslige problemer gå ut over henne. Hans måte å oppdra Lucie til å bli en dannet frue er å være streng mot henne, han er direkte ondskapsfull. Det kan gå mange dager til og med uker uten at han snakker til henne, bare fordi han mener hun har gjort noe hun ikke skulle ha gjort. Han er veldig opptatt av at hum skal underkaste seg ham, hun må alltid vise han respekt og be om forlatelse hvis han mener hun har gjort noe galt. Gerner er også en veldig sjalu mann, f.eks da de var på karnevalet der Lucie og Knut fant tonen ganske bra. Lucie fikk da gjennomgå når hun kom hjem. Gerners prosjekt gjennom historien er å få Lucie til å bli en dannet mor og hustru. Dette blir mislykket på grunn av at hun ikke oppfører seg slik han vil, og han klarer ikke å takle bakgrunnen hennes. Ekteskapet mellom Gerner og Lucie kan sammenlignes med sedelighetsdebatten. Lucie var nemlig seksuelt aktiv før hun giftet seg med Gerner, dette var greit hvis man var mann, men ikke bra for kvinner.


Navnet Lucie kan bety lys, vakker og engel, det viser at Lucie var en vakker og skjønn kvinne. Men navnet kan også bety demon og djevel, dette viser at Lucie hadde to sider. Hun kunne både være snill og sjarmerende, men hun var også ondskapsfull og utspekulert. Hennes hensikter ved å gifte seg med Gerner var trolig og komme seg ut av den sosiale klassen hun tilhørte. Hele deres ekteskap er bygget på en løgner. Lucie sa til Gerner i begynnelsen av boken at hun hadde fått et frierbrev og at hun vurderte og takke ja til det hvis han ikke ville gifte seg med henne, det var denne løgnen som fikk Gerner til å fri. Lucies prosjekt igjennom boka er å bli en borgelig gift frue, noe hun blir. Men prosjektet blir bare delvis vellykket siden ekteskapet fungerer svært dårlig. Etter at de er gift klarer ikke Lucie å slippe fortiden sin med engang, hun har jevnlig kontakt med sin tidligere venninne Nilsa. Men dette liker ikke Gerner så han betaler Nilsa for å holde seg unna Lucie.


Vi har en rekke forskjellige høydepunkter, vendepunkter og spennigskurver i boka. Det første vendepunktet er da Gerner og Lucie gifter seg. Da starter Lucies nye liv, som ikke blir akkurat som hun hadde drømt om. Et annet sentralt vendepunkt er da Lucie blir voldtatt. Et av høydepunktene er da Knut kysser Lucie ute på Malmøen. Denne hendelse er også grunnlag for vendepunktet da Lucie bestemmer seg for å bli kristen.
I boka finner vi også mye symbolikk, f.eks er det en maskerade, der blir verdiene snudd på hodet, fattige kler seg ut som rike, og de rike kler seg ut som fattige. Ett annet viktig symbol er vann og vasking, dette skal symbolisere renhet altså vaske bort fortiden. ”Hun slo teppet tilside, satte benene frem på gulvet, trakk nattkjolen fra servanten og gikk bort i kroken til det halvfylte badekar. Der satte hun seg op i og vasket sig med såpe over hele kroppen”. Dette er et utdrag der hun vasker seg etter voldtekten, Lucie viser at hun føler seg uren. Det er også et annet symbol som symboliserer renhet i boka, hansker. Hansker går igjen igjennom hele boka. Intertekstualitet er ett symbol som blir brukt i ”Lucie”. Skram viser til blant annet ”En Hanske”, som er skrevet av Bjørnson i 1883. I ”En hanske” blir det vist fram ett nytt syn på sedelighetsdebatten av Bjørnson. I ”En hanske” blir debatten snudd litt på hodet ved at mannen også skulle ha seksuell avholdenhet før ekteskap. Hun viser også til en rekke andre bøker i boka.


Som i de fleste av Amalie Skrams bøker finner vi også her likhetstrekk mellom forfatterens eget liv og livet til den kvinnelige hovedkarakteren. Det likhetspunktet som kanskje skiller seg mest ut, er bakgrunnen til de to kvinnene. Både Amalie og Lucie kom fra lave deler av samfunnet, og opplever til en viss grad å gifte seg til suksess og de høyere og mer respekterte deler av samfunnet. Mot slutten av romanen finner Lucie Gud, og blir svært opptatt av religion. Dette henger sammen med voldtekten, og frykten for at barnet hun venter er voldtektsmannens. Da Amalie var med kaptein Müller på sjøen brukte hun mye tid på å lese i Bibelen og annen religiøs litteratur. Det virker likevel ikke som om Amalie hadde et like intenst forhold til Gud. Senere fjernet dessuten Amalie seg fra kristendommen og ble naturalist. I denne sammenhengen kan Lucies intense forhold til kristendommen tolkes som ironi. Begge kvinnene var mer eller mindre ulykkelige i ekteskapet, av ulike grunner. For Lucie kom nok dette som en følge av bakgrunnen hennes, og klasseskillene i ekteskapet. Selv om hovedtanken bak boken nok ikke kun var ”et ulykkelig ekteskap”, og bakgrunnen til Lucie og Amalie var ulike, drar hun nytte av egne erfaringer og følelser når hun skriver om dette.


Amalie Skram bruker i denne boka en autoralsynsvinkel når hun beskriver de faktiske kår rundt det mislykkede ekteskapet og samfunnsproblemene på slutten av 1800 tallet.


Jeg synes at ”Lucie” beskriver problemene rundt sedelighetsdebatten på en veldig bra måte. Det var en helt grei bok, men kanskje litt for mye unødvendig bruk av direkte tale. Det er vel det eneste som trekker litt ned med boka. Ved å lese boka har gitt meg en grei forståelse av hvordan samfunnet fungerte på den tida. Altså en helt grei bok.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish