Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris p om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller sprk. Alt fra strre prosjekter til sm tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Norrne teksterSkriv ut Utskrift
Oversettelse av norrne tekster til norsk bokml.
Annet - AnnetForfatter:



Dronning Ragnhild drmmer

Ragnhildi drttningu dreymdi drauma stra; hon var spk at viti.
Dronning Ragnhild drmte store drmmer; hun var klok med vett.
S var einn draumr hennar, at hon ttist vera stdd grasgari snum
Slik var en drm hun hadde, at hun syntes seg st i hagen sin
ok taka orn einn r serk ser, og er hon helt , x hann sva, at han var teinn einn mikill,
og ta en torn ut av serken, og da hun holdt p, da vokste den s, at den ble til et ungtre,
sv at annarr endir tk jr nir ok var brtt rtfastr,
s at den ene enden tok jord og ble brtt rotfast,
en annarr endir trsins tk hatt loptit upp.
andre enden av treet ndde hyt opp i luften.
v nst sndist henni trit sv mikit, at hon fekk varla st yfir upp, at var furu digrt.
Derfor s treet s hyt ut, at hun knapt fikk sett over det, det var enormt stort.
Hinn nezti hlutr trsins var raur sem bl, en leggrinn upp fagrgrnn,
Den nederste delen av treet var rdt som blod, og s stammen opp grnnfarget,
en upp til limanna snjhvtt. vru kvistir af trenu margir, sumir ofar, en sumir near;
og opp til grenene snhvitt. Det var kvister av treet mange, noen lenger oppe, noen lengre nede;
limar trsins vru sv miklar, at henni ttu dreifast um allan Noreg, og enn vara.
greinene p treet var s store, at hun syntes de bredte seg om hele Norge, og enda videre.

 

Halvdan Svarte drmmer

Halfdan konung dreymdi aldri; honum tti at undarligt, ok bar at fyrir ann mann,
Kong Halvdan drmte aldri; han syntes det var underlig, og la det frem for denne mannen,
er nefndr er orleifr hinn spaki.
som er Torleif den kloke.
orleifr sagi, hvat hann geri, ef hann forvitnai at vita nkkurn hlut,
Torleif sa, hva han gjorde hvis han var nysgjerrig p vite noe,
at hann fri svnabli at sofa.
at han gikk i grisehuset for sove.
Ok konungr geri at; ok honum syndist, at hann vri allra manna bezt hrr ok var hr hans
Og Kongen gjorde det; og han syntes, at han hadde aller vakrest hr av alle menn og at hans
lokkum, sumir siir til jarar, sumir mijan legg, sumir kne,
hr hang i lokker, noen s langt at de ndde jorden, noen til midt p leggen, noen til kneet,
sumir mjm, sumir mija su, sumir hals, en sumir ekki meir enn sprotnir upp r hausi sem
noen til hofta, noen til midt p livet, noen til halsen, og noen ikke mer en opp av skallen som
knflar; en einn lokkr sigrai alla me fegr ok ljsleik ok mikilleik.
sm horn; men en lokk seiret over alle i venleik og lysleik og strrelse.
Konungr sagi orleifi ann draum, en hann ddi sv at mikill afspringr myndi af honum koma,
Kongen fortalte Torleif denne drm, og han forsto han slik at en stor slekt skulle komme fra han,
s lokkr jartegndi Olaf konung hinn helga.
og den lokken var et hellig tegn om Olav den hellige.

 

Halvdan Svarte dr

Halfdan svarti k fr veizlu Haalandi, ok bar sv til lei konungs, at han ok
Halvdan Svarte kjrte fra et gjestebud p Hadeland, og veien til Kongen lg slik til at han kjrte
um vatnit Rnd; at var um vru slbr mikil. En er eir ku um Reykinsvk-
over Randsfjorden. Dette var om vren, og det var sterk snsmelting. De kjrte over Rykenvik-
ar hfu verit um vetrinn nautabrunnar, en er mykrin hafi fallit sinn,
der hadde det vrt vanningshull om vinteren til budskapen, og nr mkka hadde fallt ned p isen,
hafi ar grafit um slbrinu- en er konungr k ar um, brast nir ssinn,
hadde den spist seg gjennom i solsteiken- og da Kongen kjrte der brast isen,
ok tyndist ar Halfdan konungr ok li mikit me honum.
og Kong Halvdan druknet der og mange folk med han.
var hann fertugr at aldri; hann hafi verit allra konunga rslstr.
Da var han frti r gammel; aldri hadde det vrt s gode avlinger som i hans tid.
Sv mikit geru menn ser um hann, at er at spurist, at hann var daur,
S mye syntes folk om han, at da det spurtes, at han var dd,
ok lk hans var flutt Hringarki ok var ar til graptar tlat,
og liket hans ble frt til Ringerike og skulle gravlegges der,
fru rkismann af Raumarki ok af Vestfold ok Heimrk ok beiddust allir at hafa lkit
s kom mektige menn fra Ringerike og Vestfold og Hedemark og bad alle sammen om f liket
me sr ok heygja snu fylki, ok tti at vera rvnt, eim er ni.
med seg og gravlegge det i sitt fylke, de mente det ville gi gode avlinger om de fikk det.
En eir sttust sva, at lkinu var skipt fjra stai, ok var hfuit lagt haug at Steini Hringarki.
Men de ble enige om dele liket i fire deler, og hodet ble lagt i haug p Stein p Ringerike.
En hverir fluttu heim sinn hluta ok heygu, ok eru at alt kallair Halfdanar-hugar.
Og hver fikk med seg hjem en del og gravla, og alt dette skulle kalles Halvdanshauger.

 

Kong Harald frir til Gyda Eiriksdotter

Haraldr konung sendi menn sna eptir meyju einne er Gya er nefnd, dttir Eirks konungs af
Kong Harald sendte noen av mennene sine etter en jente som het Gyda, datter av Kong Eirik fra
Hralandi- hon var at fstri Valdresi me rkum bnda- er hann vildi taka til frillu sr,
Hordaland- hun vaks opp i Valdres hos en storbonde, Kongen ville ha henne til frille,
vi at hon var allfr mr ok heldr strlt; en er sendimenn kmu ar, bru eir upp erendi
for hun var en kjempe fin jente men hun var stor p det; da sendemennene kom, la de fram rende
sn fyrir meyna; hon svarai essa lund, at eigi vill hon spilla meydmi snum til ess at taka
sitt for jenta; hun svarte p den mten at hun ikke ville kaste bort jomfrudommen sin med ta
til manns ann konung er ekki hefir meira rki enn mkkur fylki, til forra, en at ykki mr
til mann en Konge som ikke hadde strre rike en bare noen f fylker, r over, men det synes jeg
undarligt, segir hon, er engi er s konungr er sv vill eignast Noreg ok vera einvaldi yfir,
er  underlig, sier hun, at det ikke finnes en Konge som vil ta hele Norge og vre enekonge over det
sem hefir Gormr konungr at Danmrku ea Eirkr at Uppslum. Sendimnnum ykkir hon svara
som Kong Gorm av Danmark og Kong Eirik i Uppsala. Sendemennene syntes hun svarte
furustrliga ok segja at Haraldr er konungr sv rkr, at henni er fullri .
overmodigt og spurte hva hun mente med svare, de sa at hun kunne greie seg med han.
En er eir eru bnir, leia menn t. mlti Gya vi sendimenn, ba bera au or sn
Men da de var ferdig, ble de fulgt ut. Da sa Gyda til sendemennene, ba de bre disse ordene hennes
Haraldi konungi, at hon mun v at einu jta at gerast eiginkona hans, ef hann vill at gera fyrir
frem til Kong Harald, at hun gjerne ville bli kona hans, om han oppfylte kravet hennes med frst
hennar sakir r, at leggja undir sik allan Noreg ok ra v rki jafnfrjalsliga sem Eirkr konungr
legge under seg hele Norge og bestemte like fritt som Kong Eirik av Sverige eller som
Sva-veldi ea Gormr konungr Danmrku, v at ykki mr, segir hon, hann mega heita Kong
Gorm av Danmark, for da frst, sier hun, at han kan kalle seg for
jkonungr.
ene Konge.
Sendimenn fara n aptr til Haralds konungs ok segja honum essi or meyjarinnar, og telja at hon er
Sendemennene dro tilbake til Kong Harald og fortalte han hva jenta hadde sagt, og de sa at hun var
furu djrf ok vitr. svarar Haraldr konungr, at eigi hefi essi mr illa mlt, ba hana hafa mikla
overlegen og frekk. Da svarte Kong Harald, at hun ikke hadde svart overmodigt, og han sa at hun
kk fyrir or sn. ess strengi ek heit, ok v skt ek gus, ess er mik skp ok
skulle ha stor takk for disse ord. Det lover jeg, og det tar jeg Gud til vitne p, han som skapte meg
rr, at aldri skal skera hr mitt n kemba, fyrr en ek hefi eignast allan Noreg med
og bestemmer over alt, og aldri skal jeg skjre eller gre hret, fr jeg er ene hersker over Norge med
skttum og skyldum ok forri, en deyja at rum kosti.
skatter og skylder og fullt ene velde, eller s vil jeg d.

 

Tormod Kolbrunarskald dr

ormr gekk san brott til skemmu nkkurrar, gekk ar inn. Varu ar r margir menn inni fyrir,
Tormod gikk siden bort til et hus, og gikk inn. Det var fra fr av mange menn der inne,
srir mjk. ar var ein kona inni og batt um sr manna. Eldr var golfinu, ok vermdi hon vatn til at
alvorlig sret. Det var en kone der inne som batt om srene til mennene. Det var eld p gulvet, og hun
fgja srin. En ormr settist nir vi dyrr tar. ar gekk annarr mar t, en annarr inn, eir er
varmet vann til rense srene med. Tormod setter seg ned ved dren. Det gikk folk ut, og inn, de som
strfuu at srum mnnum. sneri einhverr at ormr, ok s hann ok mlti san: Hv ertu sv
stelte med de srede mennene. S snudde alle seg til Tormod, og s p han og sa: Hvorfor er
flr? ertu srr? ea fyrir hv bir r eigi lkningar? Sian st ormr upp, ok gekk
du s bleik? Er du sret? Eller hvorfor ber du ikke om legehjelp? S reiste Tormod seg opp, og gikk
inn at eldinum, og st ar um hr. mlti lknirinn til hans: mar! gakk t ok tak mr skin,
inn til ilden, og sto der en stund. Da sa legekona til han: Du mann! G ut og ta med de vedskiene,
er hr liggja fyrir durum ti. Hann gekk ut, bar inn skafangit ok kastai nir golfit. s
som ligger der utenfor dren. Han gikk ut, bar inn vedfanget og kastet det ned p gulvet. Da s
lknirinn andlit honum ok mlti: Furu bleikr er essi mar; hvertu slkr? kva ormr vsu-
legekonen han i ansiktet og sa: Ille blek er denne mannen; hvorfor er du slik? Da sa Tormod-
mlti lknirinn: Lttu mik sj n, ok mun ek veita umbnd. San settist ormr nir ok
Da sa legekona: La meg se p sret ditt, og s kan jeg forbinde dem. S setter Tormod seg ned og
kastai klum af sr. En er lknir s sr hans, leitai hon um at sr er hann hafi sunni;
kaster klrne av seg. Da legekona sg srene hans, underskte hun sret han hadde i siden;
kendi hon at ar st jarn , en at vissi hon eigi til vss, hvert jarnit hafi snit. Hon hafi ar gert
hun kjente at det sto jern i det, men viste ikke sikkert hvilken vei det sto vedt. Hun hadde laget til en
steinkarli, stappat lauk og nnur grs, ok velt at alt saman, ok gaf at eta hinum srum mnnum,
i steinkjelen, av stappet lk og annet gress, og koket alt sammen, og ga dette til de srede mennene,
ok reyndi sv hvrt eir hefi holsr, v at kendi af laukinum t r sri v er hol var.
og slik fikk hun vite om sret gikk helt inn i buken, for hun kjente lklukt ut av sret nr det var det.
Hon bar at at ormi, ba hann eta. Hann svarar: Ber brott! ekki hefi ek grautstt.
Hun bar dette til Tormod, og ba han spise. Han svarte: Ta det bort! Jeg skal ikke ha gressgrt.
San tk hon spennitng ok vildi draga t jarnit, en at var fast ok gekk hvergi, st ok ltit t,
Siden tok han knipetangen og ville dra ut jernet, men det var fast og rrte ikke p seg, det sto litt ut,
v at srit var sollit. mlti ormr: Sker til jarnsins, sv at vel megi n med tnginni, f mr
for sret hadde svullet. Da sa Tormod: Skjr du inn til jernet, slik at jeg fr godt tak med tangen,
san ok lt mik kippa. Hon geri sem hann mlti. tk ormr gullhring af hendi sr ok fekk
gi meg den og la meg rykke. Hun gjorde som han sa. Da tok Tormod en gullring av hnden og ga
lkninum, ba hana gera af slkt er hon vildi: Gr er naurt at, segir hann, lafr konungr gaf mr
til legekona, og ba hun gjre med den hva hun ville: God manns gave er dette, sa han, Kong Olav
hring enna morgin. San tk ormr tngina og kipti brott rinni; en ar vru krkar,
ga meg denne ringen i dag tidlig. S tok Tormod tangen og rykket ut pilen; men det var kroker p,
ok lgu ar tgar af hjartanu, sumar rauar, sumar hvtar. Ok er hann s at, mlti hann:
og var biter av hjertet p den, noen rde, noen hvite. Og da han s dette, sa han:
Vel hefir konungrinn alit oss; feitt er mr enn um hjartartr. San hneig hann aptr, og var daur.
Godt har Kongen fdt oss; for feit er jeg rundt hjertroten. S fallt han bakover, og dde.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringslsning: SRM Publish