Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Intervju med en allmennpraktiserende lege

Intervju med en allmennpraktiserende lege

Dette er et intervju med en lokal lege, som jeg skrev til yrkesoppgaven min.

Karakter: 5+

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
07.11.2004
Tema
Helse


Intervju med Thor Abraham Hvidtsten

Jeg hopper ut av bilen og småløper mot det store, røde huset i det jeg innser at jeg faktisk ikke har dårlig tid. Jeg ringer på, og plutselig stikker et lite barnehode ut av dørsprekken.” Hallo?”, det er Amalie, Thors datter. Hun viser meg inn i gangen. Der jeg tar av meg det lille yttertøyet jeg har på meg. Jeg ser opp der står han, påkledd i en brun t-skjorte, en sort genserjakke og en olabukse. Ansiktet hans former et stort smil. I det vi går inn viser han meg for ørtende gang VG forsiden hans. Thor hadde nemlig en forside i VG fordi han var for nøye med pasientene sine.

 

Stua er stor og varm. Jeg begynner med å forklare han at jeg ikke har vært på skolen på grunn av forkjølelse og feber. Som den gode legen han er tilbyr han meg en varm kopp te, jeg takker høflig nei og starter intervjuet. (Jeg hater nemlig te...)

 

”Hva gjorde at du ble lege?” Akkurat i det han begynner å svare på spørsmålet mitt merker jeg at pennen jeg har tatt med hjemmefra er tom for blekk. Jeg spør pent om han har en ekstra penn jeg kan låne. Etter han har kommet tilbake spør han hvor vi var. Jeg gjentar spøsmålet. Han trekker pusten før han svarer;


 

”For det første hadde jeg absolutt ikke tenkt til å bli lege. Jeg ville bli lærer. Min far var lege, og det som gjorde at jeg absolutt ikke ville bli lege var at han var omtrent aldri hjemme. Etter videregående jobbet jeg et år som lærervikar, det var da jeg bestemte meg for at jeg absolutt IKKE skulle bli lærer. Etter en tenkeperiode bestemte jeg meg for å studere medisin.” Han vrir seg i stolen. ”Amalie kan du skru ned TV litt?”

Hun ser på ulvesommer, noe som avbryter oss litt før jeg fyrer løs med det neste spørsmålet.

”Du sier at du studerte medisin. Hva slags utdannelse kreves?”, spør jeg bare for å få hans side på saken.

”For å komme inn på Universitet må du ha spesiell studiekompetanse. Som betyr at du er nødt til å velge matte, fysikk og kjemi.”

 

”For å komme inn på karaktersnittet: det langt over 6 sist gang jeg sjekket det, hva synes du om at det er såpass høyt snitt for å komme inn på medisinstudiet?”

 

<bilde>
 ”Jeg tror at ved å ha et såpass høyt snitt har de oppnådd noe bra og endel dumt. Det positive er at du vet at de som opererer moren din om 20 år er en smart, kvalifisert person. Det som er negativt er at siden medisinstudiet har såpass høye krav er det noen som studerer det bare for å bevise at de er smarte. Og det blir feil, i følge meg iallefall.” Han trekker pusten.

” For å studere medisin burde du være veldig glad i arbeide med mennesker, og du burde ha god husk. Du må ha god husk fordi det er en stor mengde stoff du skal gjennom.” Han fortsetter mens jeg noterer vilt. ” Jeg studerte i Tyskland, der var det veldig teoretisk, vi fikk blant annet 4 ukers ”ferie” der vi på egen hånd der vi selv skulle tilegne oss den informasjonen vi trengte.”

Jeg merker selv at armen min begynner å bli sliten, men spør likevel:

 

”Hva synes du er facinerende med å være lege?” Han tar av seg genseren.” Vel... det er vel det faktum at ingen av dagene er like. Fordi alle menneskene jeg jobber med er forskjellige, og har forskjellige problemer. Også elsker jeg jo å jobbe med mennesker. Det at jeg er den første doktoren som ser på pasienten er også veldig artig. Hvem som lar seg behandle av meg og hvem som må videre.”

 

”Er det mange du må sende videre?” Spør jeg mens jeg nikonsentrer meg om å huske alt han sier så jeg kan notere det etterpå.

” 80 % av pasientene behandler jeg, og det er sjelden de må videre. Som allmennpraktiker vet du basisen om veldig mye, mens spesialisten har bare masse kunnskap om få ting. Det er også noe av det som gjør yrket mitt veldig gøy. Som allmennpraktiker kan du litt om alt fra gynekologi til anatomi. Det kjedeligste jeg kunne tenke meg å være spesialist i, er øyet.”

 

”Hva er det viktigste menneskelige egenskapen du må ha for å bli lege, mener du?”

”Det å være glad i mennesker er vel det aller viktigste. Hvis du ikke er glad i mennesker blir hverdagen som lege nidtrist. Du må tenke på at du skal møte mennesker som snørrer, syter, griner og blør. Mennesker som ikke er glad i mennesker ender som regel opp som forskere, ikke at det er noe galt med det”, sier han unnskyldende

 

”Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?”

<bilde>
”Den varierer mye, men den er som regel lang og hard. Lange dager og uker, og en av de lengste ukene jeg har hatt var på 70 timer. Fastlegelisten bestemmer en del av hvor mye du jobber, jeg har en liste som er alt for stor.”

 

”Hvordan er arbeidsforholdene der du jobber?”spør jeg mens jeg prøver å ta av meg genseren.

”Jeg jobber på et stort legesenter. Nå er det som regel få leger som jobber alene. Det som er bra med å ha et stort legesenter er at vi lærer av hverandre, faglig. Det er i tillegg bra å ha en vikar hvis du skulle være syk. Da faren min ble syk,låste han døra og gikk. Pasienten satt igjen og måpte. Det er en positiv endring.”

 

”Hvordan er arbeidstiden til en lege, vakter o.l?” spør jeg med tanke på at jeg faktisk er en sosial person.

”Allmennpraktikererne i Skien er vel egentlig med på legevaktene, med unntak av meg. Jeg er derimot med på voldtektsmottaket, der er det mye jobbing. Leger nå for tiden setter av mer tid til familien, særlig fordi det er flere og flere kvinner som tar dette yrkesvalget. Generelt får man ikke mye tid til familien.”

 

”Hvordan er lønnsforholdene?”

”Du har muligheten til å tjene mye. Hvis du regner ut fastlønnen er det vel egentlig ikke så mye som det var før. Som fastlege får du lønn pr. pasient pr. måned. Hvis du da tar leie av lokalet og lønn til ansatte med i beregningen har du ikke mye igjen.”

 

”Leger har taushetsplikt, er det vanskelig å holde den?”

”Nei, det er det ikke, det er viktig å ikke fortelle ting videre. Innenfor vårt legesenter er det faktisk noen ganger vi snakker oss leger i mellom. Dette er egentlig ikke bra det heller, men noen ganger har man opplevelser man har behov for å lufte. Bearbeide inntrykk og følelser.”

 

”Har du forsikring for feilbehandling som allmennpraktiker?”

”Alle norske leger er forsikret, men på ingen måte så fullstendig som i USA. Norske pasienter er kjent med forsikringssystemet. Hvis du baker et brød og det svir seg, kan du alltids bake ett nytt. Det eksisterer ingen nye sjanser når du jobber med levende mennesker. Det er slett ikke rom for feil. Du kan ikke ha dårlige dager som lege.”

 

<bilde>
”Har du noengang opplevd å bli satt i ett etisk dilemma?”

”Det hender at kriminelle eller AIDS-smittede betror seg til meg, dilemma består i om det er moralsk forkastelig å holde taushetsplikten eller ikke. Heldigvis hender dette sjelden. ”

 

”Har du noen gode råd til unge som har lyst til å bli lege?”

”Jeg anbefaler alle å ta dette valget, det er en utrolig interessant jobb, men du er nødt til å stå imot pressset! Du må også tenke deg godt om før du starter på studiumet. Syv og et halvt år er tross alt lang tid.

Lykke til!”

 

Jeg takket for intervjuet og lukket døren bak meg idet jeg ytterligere bekreftet det jeg allerede visste, jeg skal bli allmennpratiserende lege.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil