Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ung

Ung

Om hvordan en ungdoms hverdag er.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
03.02.2005
Tema
Alder

Mona står på badet, det trøtte speilbildet av henne lyser opp det store speilet som henger over den hvite vasken. Det mørkebrune håret hennes henger som et fiksegarn ned i det trøtte fjeset, de mørke blå øynene hennes hadde mye mer lyst til å sove. Helgen er over og en ny tung skole uke er i gang. Mona tar noen raske skritt inn på det store gule rommet sitt.

 

Herregud, hva skal hun ha på seg. Hun har jo søren ingenting å velge mellom i det tomme skapet.

-MAMMA, JEG HAR INGENTING Å HA PÅ MEG, skrek hun så man skulle tro hele nabolaget hørte henne.

Moren kom løpene med store skritt opp den smale trappen. Hun var liten og tynn, og hadde langt lyst hår. Mona var høyere enn henne.

-Herregud Mona. Du har jo hele skapet ditt fullt jo.

-Nei, jeg gidd søren meg ikke å gå i de gamle fillete klærne der.

-Nå får du se å slutte med det tullet.

-Ååååå, du er så teit.

 

Mona slengte døren til rommet sitt, så hardt igjen at glassene i hylla over pulten hennes klirret. Foreldre er så teite, de skjønner jo søren ingenting. Hun dro på seg noen gamle utvaskete jeans, og fant en rød genser med hette, helt bakerst i det høye skapet.

 

Hun småløp nedover trappene, så på moren, med et surt blikk, så gikk hun ut på det store hvite kjøkkenet, fant noe å spise. Hun satt lenge ved det runde bordet bare så ut på veien der bilene kjørte, før hun reiste seg fort, dro med seg sekken som sto i gangen.

-Ha det, sa hun så fort, og smelte ytterdøren igjen, før moren greide å svare henne.

 

Hun sto på busstoppet, hun kunne se Stine komme mot henne med raske skritt.

-Hei, sa hun og ga Mona en god klem.

-Hei, sa Mona igjen.

Mona så nedover den slanke kroppen til Stine. Nye hvite tøffe sko, og ny svart bukse, hun fikk alltid noe nytt, og hadde den perfekte kroppen.

 

Den gule bussen kom kjørende opp på siden av de, dørene gikk opp med et lite smell.

-Stig på mine damer, sa den glade muntre mannen som satt bak rattet.

Det var heldigvis lite folk på bussen, Mona og Stine tok de faste plassene sine helt bak ved vinduet, der kunne de alltid sitte å skravle uten at bussjåføren ba de holde munn.

-Mamma er så teit, begynte Mona med da de hadde funnet plassen.

-Hvofor det?

-Hun gidd jo aldri å gi meg penger til nye klær eller noe.

-Men kan du ikke bare spørre henne om du kan få penger da, så jobber du for de?! Det gjør eg

-Jo men,… det var faktisk ikke så dårlig idé.

 

Den store skoleplassen var full av folk. Stine og Mona trasket av sted, det ringte akkurat da de tok et skritt inn i gangen. Folk rundt de løp til de forskjellige klasserommene. En høy gutt som gikk i 10. klasse, med mørkt hår kom løpende, og stumpet i en fot, og landet med et dunk over Mona, bøkene som hun hadde hatt i armene lå nå strødd utover hele korridoren. Hun kavet for å komme seg løs, og reiste seg og børstet av seg

-Hva søren var det poenget med, sa hun surt til gutten, og satt armene i siden.

-Sorry, jeg stumpet sa han flaut.

Stine sto og skrattlo, folk rundt sto bare å glante, andre sto og lo.

-Hva ler du av, sa Mona sint

-Dere, det var så sykt tidig, han kom flygende på deg, som om du skulle ha vært byttet hans.

-Haha, sa Mona surt, og trasket videre, med lange trampende skritt. Stine kom småløpende etter henne, hun lo fremdeles.

 

Timen med lærer Pettersen gikk sakte, han var en liten rund mann, med briller og bart. Når han bøyde seg, så du halve rumpen hans komme stikkende ut av den altfor trange buksen. Mona satt og irriterte seg over det. Herregud, her kom hun som ikke hadde penger til nye klær, for moren var så teit. Så kom han, som sikkert badet i penger hjemme, med de altfor små buksene.

 

Det ringte ut, og Mona fortet seg ut på muren, der hun og Stine pleide å sitte. Solen skinte og måsene fløy skrikende over plassen. Plutselig så hun han, gutten som hadde krasjet i henne. Han sto og snakket med Stine, og hun pekte bort på Mona. De kom mot henne, hun så at håret hans skinte i det skarpe sollyset, øynene hans glitret da han smilte til henne.

-Heisann, sa han litt flau.

-Hei, sa Mona og smilte.

-Jeg heter Markus, sa han og rakte vennelig fram hånden.

-Mona. Sa hun og så medet sprørrene blikk på Stine.

-Jeg går bort til Terje en tur. Sa Stine.

Terje var typen til Stine, han var alle jenters drøm. Mona satt helt stille, og så på folk som satt og solte seg.

-Sorry for det i sted, jeg hadde det så travelt, og stumpet. Sa Markus.

-Det gjør ingenting, jeg ble egentlig ikke så sur, sa hun og smilte.

 

Mona møtte øynene hans ofte, de var så nydelige, hun tenkte at hun var verdens heldigste som satt der. De satt lenge å snakket, og de hadde avtalt at de skulle møtes seinere på kvelden. Da han hadde gått, kom Stine bort med en gang, hun skulle ha alle detaljer.

-Han var jo rå kjekk, sa Stine og smilte.

-Mhm, sa Mona

Hun satt bare og tenkte på hva hun skulle ha på seg den kvelden.

-Hva sa han?

-Han lurte på om jeg ville treffe han seinere.

Stine ble så glad, og ga Mona en klem.

-Jeg er så glad på dine vegne, Mona, sa hun.

 

Da skoledagen var ferdig gikk Mona og Stine ut den høye porten og ut på gaten. Mona hørte en bil som fløytet, og en damestemme som ropte navnet hennes. Det var moren, hun satt i den hvite bilen, og stakk hele hodet ut av vinduet, det lyse håret hennes hang ned, med solbrillene plassert på toppen.

-Kom igjen da jenter.

-Hei, hvor skal vi. Sa Mona.

-Vi skal på shopping vel, var det ikke du som ikke kunne gå i de gamle fillene dine?

Mona satt seg inn i bilen og lukket døren, og smilte til moren

-Mamma, du er bare råkul du.

Så freste de av gårde til byen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil