Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den franske revolusjonenSkriv ut Utskrift
Denne stilen handler om den franske revolusjonen.
Nynorsk - TemaoppgaveForfatter:



For ca 250 år sidan var kongen eineherskar i dei fleste landa på jorda. Menneska trudde att han var utplokka av Gud. Dei kalla han "Konge av Guds nåde". Han kunne bestemme alt, og ingen kunne seia noko.

 

Grevar, baronar og andre adelsmenn hadde også ”makt”. Dei adelege hadde krav på dei fremste stillingane i hæren og kyrkja. I Frankrike kunne adelsbønner på tretten år bli med i hæren. Adelen kunne kreve inn skatt, men slapp å betale sjølve. Det var ein stor forskjell på adelsmennene og bøndene. For bøter og galne ting måtte bøndene betale opptil 80% av det dei tente. Litt til kongen, litt til adelsmennene og litt til kyrkja.

 

Dei som måtte betale skattar var vanlege folk som bønder, landarbeidarar, handverkarar og handelsmenn.

 

I 1700-talet kom det som vi kallar opplysningstida. Det var tida da stadig fleire mennesker kom og søkte om kunnskap og opplysning. Det var dette året forfattarar begynte å skrive leksikon.

 

Medan folk fekk større kunnskapar, begynnte dei å spør om ting. Sånn som om ikkje samfunnet kunne vore ordna på ein annan og bedre måte. Menneskene i Frankrike var veldig misunnelege på amerikanerane for at dei hadde fått ein republikk, der folket kunne velje fritt om kven som skulle styre dei.

 

I 1789 vart det klart at kongen mangla penger. For å kunne skrive ut skattar måtte han kalle inn standstinget. Det var tre ”grupper” med, adelsmenn, presteskap og tredjestanden. Det vart mykje krangel og diskusjonar om kvad ei skulle gjere, og til slutt gjorde tredjestanden stutt prosess og erklærte seg som nasjonalforsamling. Det vart kongen enig i.

 

Det blei mykje opprør og bøndene begynnte å brenna ned adelsslotta. Til slutt gjekk adelsmenna med på å gi frå seg særrettane sine. Deretter gjorde nasjonalforsamlinga vedtak om ei menneskerettserklæring.

 

Kongen nekta å underskriva vedtaket om at særrettane skulle tas bort. Då blei det matmangel i Paris. Tusenvis av kvinner drog ut og storma slottet. Kongefamilien flytta til Paris.

 

I 1791 prøvde kongefamilien å rømme frå landet, men dei blei oppdaga der med grensa.

 

Grunnlova vart godtatt, og kongen fekk mykje mindre makt enn før. Staten fekk kontroll over kyrkja, det blei valdt ei ny nasjonalforsamling.

 

I 1792 kom Frankrike i krig med Austerrike og etter kvart også med andre land i Europa. Og det blei valgt ei ny grunnlovgivande forsamling. Kongen og Dronninga blei arresterte. Og i 1793 blei Kongen og dronninga halshogde.

 

Og i denna perioden blei stadig fleire og fleire arresterte og avretta, det var nesten ingen som kunne føle seg trygge. Det blei omtrent opptil 30 000 og 40 000 mennesker som blei avretta.

 

I 1794 blei dei ”største” leiarane avretta. Og revolusjonen gjekk over til ein meir rolegare fase.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish