Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den skjebnesvangre flyttedagen

Den skjebnesvangre flyttedagen

Morsom fortelling om en sneglefamilie.

Skrevet i 9. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.04.2005

Sneglen sneglet seg nedover greinen. Han hadde blitt sneglepappa! Der nede så han sneglemamma. Hun hadde nettopp født en liten sneglegutt. Hun smilte sitt vakreste smil og så opp på han. Han smilte tilbake og sa: ”Sover han?” ”Ja, han har sovet i en halvtime nå. Skal vi gå inn?”, svarte hun. ”Ja”, sa han. De gikk inn. Der lå han, sammenkrøllet, han var noe av det vakreste de hadde sett, og de hadde sett mye.

 

Sneglebarnet fikk navnet Trond. Trond utviklet seg til å bli en smart og flittig snegle. Han var kjekk også på sin egne sneglaktige måte.

 

Den lille sneglefamilien på tre bodde rett ved den bråkete veien. De var plaget av all støyen og resten av slekta bodde på den andre siden av veien. På hver bursdag, julaften og andre merkedager måtte noen krysse veien. Derfor bestemte de seg for å flytte til den andre siden. I dag skulle de over veien for å se på et passelig hus. Trond hadde ventet lenge på denne dagen. Alle venene hans bodde på den andre siden og han fikk nesten aldri lov til å gå over og besøke dem. Og de fikk aldri lov til å komme til han.

 

”Trond! Kommer du? Vi må holde oss samlet”, ropte sneglemamma. ”Jeg kommer nå!”, svarte Trond. Sneglefamilien sneglet seg bortover mot den bråkete veien. Der suste det store bråkete biler forbi. De så seg til høyre og så til venstre. Ingen biler å se. De tre sneglene begynte å bevege seg. Mamma først, så Trond og til slutt pappa. De gikk og gikk og etter en stund var de over halvveis. Men så, til høyre, så de et lys i det fjerne. De skjønte fort at det var en bil og pappa ropte: ”Skynd dere! Det kommer en bil!” Alle tre ålet seg framover det forteste de kunne. Bilen kom nærmere. Nå så Trond at den var grønn. Kanskje ikke så veldig viktig når de, med litt uflaks, var døde om noen sekunder. Endelig var sneglemamma over veien. Nå var bilen like ved. Der kom også Trond over. Sneglepappa skrek! Trond og sneglemamma så seg forskrekket bakover. Det rant grønt, guggete slim. Sneglemamma gispet: ”Du blør! Du blør fra stumpen!” Sneglepappa hadde mistet litt av halen. Han var rett og slett blitt kjørt over. Men det gikk bra.

 

Der var huset. Det var nydelig. Akkurat passe stort, helt perfekt. De trengte ikke gå inn engang. Men de gikk inn. Dette var det de ville ha, nær venner og familie og så nydelig. De hadde bestemt seg. De la inn bud. Og etter noen timer fikk de vite at de hadde fått det! Mamma ble så glad for nå kunne hun være sammen med de andre mammaene å strikke. Pappa ble også glad for nå kunne han være sammen med de andre pappaene å prate politikk. Og Trond ble kjempeglad for nå kunne han være sammen med vennene å ha det gøy. Alle var glade!

 

”Trond! Nå må du være flink gutt å være her hjemme å vente på oss. Vi må over veien å hente alle tingene våre. Hade bra!”, ropte mamma. ”Jada, hade bra.”, svarte Trond. Mamma og pappa gikk og Trond ble igjen alene.

 

Fælt så lang tid de brukte da, tenkte Trond. Han bestemte seg for å vente en halvtime, men hvis de ikke hadde kommet da skulle han gå bort til veien og se etter dem. Han ventet og ventet og ventet og ventet… Ti minutter gikk. Tjue minutter gikk. Og en halvtime gikk. Jaja, han fikk vel gå ut da. Han gikk mot veien.

 

Der så han masse folk. Hm, hvorfor er det så mange her? Hva er det som skjer? Tenkte han. Han kom nærmere og hørte stemmer si: ”Noe så forferdelig.” Han ble redd og sa høyt: ”Hva har skjedd?” Ingen svarte. Han var kommet bort til veien og der så han grønt gørr som lå utover asfalten. Han utbrøt: ” Mamma og pappa!”

 

The end!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil