Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
IslamSkriv ut Utskrift
Flott oppgave om islam. Inneholder mye nyttig informasjon om sentrale aspekter ved religionen.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Oppgave 1.)

 

Islams historie

Islams historie blir ført helt tilbake til Adam, det første mennesket på jorden. Muslimene tror at Adam var en av mange profeter som de anser som Allahs sendebud. Disse profetene skal lære muslimene hvordan de skal ta vare på Allahs skaperverk, og hvordan de skal be til Allah. Profeten Abraham levde for 4000 år siden. Han lærte folket at det var galt å dyrke avguder, og sammen med sønnen Ismael bygde han et Allahs hus i Mekka der alle mennesker var velkomne for å be til Allah. Etter hvert som tiden gikk, glemte menneskene hva Abraham hadde sagt, så derfor sendte Allah flere profeter. Hver gang glemte menneskene hva profetene hadde sagt, eller forandret det til fordel for dem selv.

 

Profeten Muhammed

Muhammed var den siste profeten ifølge muslimene. Han ble født i Mekka rundt år 570. Da han ble født, hadde folket glemt Allah, og i gudshuset i Mekka, var det nesten 360 bilder av avguder hengende på veggene og de tok imot betaling fra pilegrimene. Muhammed fikk mange åpenbaringer fra Allah, og disse er senere skrevet ned i Koranen.

 

Sunni- og shia-muslimer

Den viktigste splittelsen innen islam går mellom sunni- og shia-islam. Shia-islam ble til på 600-tallet, og mener at Ali, Muhammed's fetter, var Profetens rettmessige etterfølger som muslimsk leder (imam), og at denne stillingen er arvelig. Dette ble ikke godtatt av de fleste muslimer. Derfor er det bare 10% av alle muslimer som tilhører denne retningen. De tror at det har vært 12 imamer, og den siste imamen ikke døde, og at han vil komme tilbake for å gjenopprette rettferdighet. Den viktigste shia-gruppen er Tolv-sekten som har vært statsreligion i Iran siden 1501.

 

Etter Muhammed's død, valgte noen av hans tilhengere Abu Bakr som Muhammed's etterfølger. Disse muslimene kalles sunni-musliner og er i klart flertall i dag med 90% av alle troende. Etterfølgeren til Abu Bakr, og stillingen kalif, het Umar, og nestemann der igjen het Ali. Derfra går det ingen direkte linje til nestemann, og forskjellen mellom shia- og sunni-islam ble tydeligere.

 

Koranen

Koranen er Guds åpenbaring til menneskene. Alle åpenbaringene Muhammed fikk i tidsrommet fra 610 til hans død i 632 ble etter hans død skrevet ned i muslimenes hellige bok, Koranen. Boken må behandles med den ytterste respekt og med iakttakelse av alle renhetsforskrifter, dvs. at man forbereder sitt møte med den hellige Bok, vasker seg grundig før man tar den frem og leser i den (på et rent sted). Menstruerende kvinner får ikke lov til å ta i Boken, og når den ikke leses, skal den være pakket inn, f. eks i et klede, og ligge på en hylle hevet over andre bøker. Den som lærer Koranen utenat, en hafiz, er veldig høyt respektert. Feiringen av natten Koranen kom ned til profeten, kalles ”skjebnenatten” og feires de siste dagene i den årlige fastemåneden. Koran-resitasjon er en religiøs øvelse, som bringer deg i kontakt med Gud. (sakramentalt)

 

Ingen forfatter utfordrer andre og påstår at vedkommendes arbeid er 100% sikker. Derimot tror vedkommende at den kunnskapen han kommer frem med er riktig etter hans syn, mens i Koranen står det: ”Dette er Skriften, -tvilen har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige.” (Koranen, 2:2) Denne aya’en (verset) skiller Koranen fra menneskelige verk og sikkerheten om innholdet er klar og tydelig. Det er Guds ord som ingen kan falsifisere. Men da Koranen ble åpenbart for Muhammed, nektet ikke-muslimer om å tro på det som Guds ord. De tvilende ble utfordret av Allah om å skrive en forkynnelse som liknet Koranen. ”Eller de sier `Det er bare noe han (Muhammed)sier frem`. Nei de tror ikke! La dem bringe en lik som denne, om de snakker sant.” (Koranen, 52:33-34) Ingen har hittil klart å gjøre dette, selv om mange har forsøkt.

 

Den islamske kalender

Muslimer over hele verden bruker en månekalender. Månedene er adskilt ved nymåne. Månedene heter: Muharram, Safar, Rabi’al-Awwal, Rabi’al-Thani, Jumada al-Awwal, Jumada al-Thani, Rajab, Sha’ban, Ramadan (fastemåneden), Shawal, Duhl Quad’ah, Duhl Hidjah.

 

Et måneår er ca 11 dager kortere enn det alminnelige år på 365 dager. Derfor flyttes begivenhetene i den islamske kalender litt tilbake for hvert år.

 

Ramadan

Ramadan er den 9. måneden i det islamske år, og denne måneden er den store fastemåneden i islam. Alle troende muslimer gjennomfører denne fasteperioden. De kan utsette perioden ved disse kriteriene:

  • Om en er syk, og det er fare for at fasten kan forverre tilstanden.
  • Om en er på en lang reise, og det er grunn til å tro at fasten vil gjøre det vanskelig å fortsette med reisen.
  • Kvinner som ammer eller er gravide.
  • Kvinner som er i menstruasjonsperioden.

Men man må da huske at en straks skal starte å faste når de forhold, som gjorde at man kunne utsette å faste. De som utsetter fasten må ta det igjen dag for dag. Fasten må utføres sammenhengende, og det dype innholdet i fasten er å trene opp selvkontroll. Man utstår prøvelser, og blir i stand til å unngå gale handlinger. Det styrker deres karakter, og fører dem nærmere Allah. 

 

Islams fem søyler

De forpliktelsene Koranen pålegger de troende, islams ”fem søyler”, gir en varig form til en direkte og ukomplisert tro. Trosbekjennelsen: Muslimer bekjenner sin tro på Allah og på Muhammed som hans sendebud. De betrakter Koranen som Allahs ord og engler som redskaper for hans vilje. Bønnen (salat): Ved soloppgang, midt på dagen, sent på ettermiddagen, ved solnedgang og etter mørkets frembrudd vender muslimer seg mot Mekka i salah (rituell bønn). Forut for disse ritualene går vask – med sand når vann ikke er tilgjengelig. Du’a (privat bønn) kan bes når som helst.

 

Almissen (zakat): er en fast avgift alle muslimer må betale. Av pengeinntekter skal man gi 2,5%. Pengene skal brukes blant de fattige og trengende, til nyomvendte, til å frigi slaver ol Fasten (sawn, siyam): Å være uten mat får mennesket til å søke åndelig næring og bringer det nærmere Gud. Derfor skal man i hele Ramadan ikke spise, drikke, m.m. mellom soloppgang og solnedgang.

 

Hadj 

Velfarten\Pilgrimsreisen (hadj): Denne reisen til Mekka skal utføres av alle troende muslimer minst én gang i løpet av livet om de har mulighet til det. Hadj foregår i den tolvte og siste måneden i året. Når pilegrimen nærmer seg Mekka må pilgrimsdrakten (ihram) tas på. Dette er et tøystykke uten søm. Kvinnene tar på seg en fotsid kledning og hodeplagg. Pilegrimen skal ikke barbere seg, klippe seg, klippe negler, bruke parfyme eller hårolje, ikke ha sex, ikke drepe dyr eller hugge trær mens man gjennomfører hadj. Underveis skal en rekke ritualer utføres, bl.a. skal man gå syv ganger motsols rundt Kaba.

 

Politisk islam

I nyere tid å har det gjort seg gjeldende politiske grupper som har hevdet at bare en full gjennomføring av shari’a, i en ”islamsk stat”, kan løse de økonomiske, sosiale og moralske problemer som de ser i muslimske samfunn. På den måten vil den muslimske verden også bli frigjort fra sin nåværende underlegenhet i forhold til ”Vesten”. Slike "fundamentalistiske" eller ”islamistiske” grupper har eksistert siden mellomkrigstiden, men siden 1970–tallet har disse gruppene blitt sterkere og mer militant aggressive. Flere steder har slike grupper kommet til makten; Zia ul-Haq i Pakistan (1977), Khomeini i Iran (1979) og militærregimet i Sudan (1989). Det at Guds lover skal styre samfunnet er ikke noe nytt innenfor islam. Det nye er for det første at det tradisjonelle idealet presenteres som et politisk program, som skal være et overlegent alternativ til ”vestlige” liberalt-demokratiske, kapitalistiske og sosialistiske systemer og ideologier. Det er mange grupper som mener at Palestina-konflikten er en hellig krig, og blant palestinerne har den islamistiske Hamas-gruppen vunnet fremgang i forhold til det mer verdslig-nasjonalistiske PLO. Islamistiske partier har aldri kommet til makten ved frie valg, men dette er heller ikke vesentlig for dem.

 

Rett før Khomeini døde gav han et såkalt fatwa, dvs. en shari’a-rettslig sakkyndiguttalelse, om boken ”Sataniske vers” av Salman Rushdie, der han forkynte dødsdom over forfatteren og alle som bidro til å spre boken. Etter Khomeinis død har denne dødsdommen blitt opprettholdt, og det var derfor William Nygaard d.y. ble forsøkt skutt og drept i sitt hjem for noen år siden.

 

Mat og måltider i islam

 I islam ber man først en bordbønn før man begynner å spise. Muslimer har lært at man ikke sluker maten, uansett hvor god den ser ut, og Muhammed skal en gang ha sagt at det som er best for magen er1/3 med vann, 1/3 med mat og 1/3 med ingenting. Det som for muslimer er forbudt (Haram) er som følger:

  • Kjøtt fra svin, herunder bacon, koteletter eller noe som helst annet fra svin.
  • Kjøtt fra dyr eller fugler, som er selvdøde eller som har blitt kvalt.
  • Krypdyr, fugler eller dyr som er kjøttetende.
  • Alle former for alkohol. Mat som inneholder alkohol er også forbudt. Det som muslimer gjerne må spise er:
  • Kjøtt fra får, kyllinger, geiter eller kuer som er blitt slaktet av en slakter som sier ”Bismillah Allahu Akbar” (I Allah, den Allmektiges navn).
  • Alle slags spiselige grønnsaker eller frukter.
  • Egg som stammer fra ”halal”-fugler.

Helligdager/fester/Høytider

Fredag er helligdag for muslimene akkurat som vi har søndag som helligdag. Muslimene har to viktige høytider per år og det er Id al-adha og Id al-fitr. Id al-fitr feires både med fest, bønn, gaver og forskjellige sosiale aktiviteter. Id al-fitr feires i slutten av måneden Ramadan. Og det er fordi Ramadan er fastemåneden til muslimene. Det betyr at alle voksne ikke får putte noe mellom leppene mens solen er oppe det vil si etter sol oppgang og til sol nedgang.

 

Festen er fordi at Muhammed oppfordret muslimer til å feste og ha det gøy når gud har gitt dem lov til å spise og drikke god mat. Men festen er også til for å feste at fastetiden her over.

 

Den andre helligdagen er Id al-adha. Som starter i den 12. måneden i det islamske kalenderåret og varer i fire dager. Høytidsdagen går ut på att hver muslimsk familie skall ofre et dyr, det kan være en kamel, gris, ku, sau og osv. slakte blir delt i tre deler. Der den ene delen skal familien ha, den andre delen skal gis bort til fattige og den tredje biten skal gies bort som gave. Muslimene begynner øytiden med en liten bønn. Og etter Id-bønnen er det slakting som står på planen. Det er viktig at dyret som skal slaktes blir behandlet med respekt. Etter slaktingen er det tid for å besøke venner og familien.

 

Muslimene har fem søyler som er viktige for dem. De er trosbekjennelsen, fasten, bønnen, velferdsbidraget og pilegrimsreisen. Muslimer er for det meste som folk flest, de står opp, spiser, jobber og gjør slike ting alle gjør til daglig... I tillegg til alt det, må de bøye seg i bønn 5 ganger i døgnet, fra soloppgang til etter solnedgang. Bønnen skal gjøres innen fastsatte tider, som varierer etter soloppgang og solnedgang, om sommeren er det lenger mellom hver bønn enn om vinteren.

 

Ondskap

I Islam tror man at og har den oppfatningen om at det onde prøver å påvirke menneskene. Det onde for islam er representert ved Iblis eller Satan. Iblis er menneskenes og paktens verste fiende. Grunnen til at Iblis er en fiende er fordi han nektet å bøye seg i støvet for Adam, slik Gud hadde pålagt ham å gjøre. I koranen blir det fortalt at Iblis skulle fjernes fra engelens verden, men fikk utsettelse til dommens dag. Iblis var lkke takknemlig og han hevnet seg ved å friste menneskene. Det er altså Iblis som representerer det onde, men det er menneskenes valg å ta i mot hans fristelser. Uten han ville det ikke vært noe ondt og godt i verden mener musllmene. Alle som følger Iblis kommer ikke til paradis, men alle som følger Gud kommer til paradis og her har ikke Iblis noen makt. Derfor kan altså muslimene velge om de vil følge det onde eller det gode og komme i paradis eller ikke.

Synet på det hellige:

Islam er den yngste av de tre religionene i Midtøsten som mener at det bare finnes en Gud. Det er Islam, Jødedommen og kristendommen som er de tre religionene som startet i Midtøsten. Kristendommen har Gud og Jesus mens Islam har Allah som sinn gud og Jesus er en profet som vil komme etter ham og som heter Ahmad. Allah betyr gud på arabisk. Allah er den som dømmer folk. Når folk er døde kan han dømme etter gjerningene til personen om han/hun skal til djevelen eller paradis.

 

Synet på mennesket

Islam mener at mennesket er det største som gud har skapt. Det kan man se på det første mennesket nemlig Adam. For å visse hvor stort skapelsen mennesket var befalte Gud at alle englene skulle bøye seg for det første mennesket. Alle gjorde det unntatt en og det var han som i dag er djevelen. Det finnes flere bøker en Koranen og profeter en Muhammed i Islam.

 

Synet på gud

Tro og praksis. Trosgrunnlaget de rituelle pliktene og reglene for sosialt liv er fastlagt i Koranen og i tradisjonen, slik den i løpet av 800 og 900- tallet ble nedtegnet i hadith litteraturen. I tillegg til budskapet om en Gud, skaperverkets totale avhenger av ham, og menneskets rituelle og etiske forpliktelser, gir både Koranen og hadith - samlingen påbud og forbud med store sosiale konsekvenser som for eksempel regler for ekteskap, arv, strafferegler, osv.

 

Synet på rent og urent:

Rituell renhet og religiøse plikter. Det kreves renselser, med vann. Før de religiøse pliktene kan utføres. Kravet om rituell renhet preger tradisjonelt det daglige og praktiske i livet. Tanken på en ytre renselse som bilde på en indre forbindelse til møtet med gud er klart formulert. Urenhet er knyttet til menneskekroppen og dens funksjoner. Renhets krav ligger også til grunn for en rekke forbud, som forbud mot svinekjøtt, mot kjøtt av dyr som ikke er rituelt slaktet og mot alkohol. Renhets krav ligger videre til grunn for omskjæring, som er det ytre tegn på mannens tilhørighet til fellesskapet. Omskjæringen nevnes ikke i Koranen. Omskjæring av kvinner praktiseres bare i noen områder, som i Egypt, Sudan og i enkelte andre deler i Afrika.

 

Ekteskapet

I frelsessammenheng stiller kvinner og menn likt, dette sies uttrykkelig i Koranen. I sosial og rettslig sammenheng er det imidlertid kvinner underordnet menn. Har bestyrelse over kvinner. Koranen og Sharia gir kvinner flere juridiske rettigheter, som rett til eiendom, råderett over egen formue og inntekt og rett til arv, men får bare det halve av det en mann får. Kvinners rettslige vitnesbyrd teller også bare halvparten. Ekteskapets oppfattes som en plikt for alle muslimer, islam tar ansvar fra religionen og bevegelser som fornekter kroppenes behov, men lærer samtidig en streng seksualmoral. Ekteskapets budd og homoseksualitet fordømmes i koranen. Ekteskapet blir sett som en privatrettslig kontrakt, og denne kontrakten inneholder flere begrensninger for kvinner enn for menn. Retten til å ha opp fire koner er hjemlet i koranen. Skilsmisse oppnås lett for menn, mindre lett for kvinner. Ved skilsmisse har faren alltid foreldreretten.

 

Englene

Muslimene ser på englene som guds tjenere. Gud har blant annet skapt englene. De er skapt av lys for å tilbe og prise Gud. De har ingen behov for mat, drikke, søvn. Englene har flere oppgaver, noen oppgaver: 1. Å støtte og hjelpe de troende i sin kamp mot det onde. 2. Å be til Gud om tilgivelse for de troende. 3. Å beskytte mennesker mot Satan og oppmuntre dem for å gjøre gode gjerninger. 4. å skrive alt mennesker gjør. Både gode og onde gjerninger blir skrevet av to engler som følger et hvert menneske hele tiden. Den ene teller de gode gjerningene, og den andre de ikke fullt så gode. Og når oppgjørets time kommer når man er død skal Gud bedømme ut i fra hvor mange av disse gjerningene, om vedkommende fortjener en plass i paradis eller bli sendt ned til djevelen i sitt neste liv.

 

Døden

Når en begraver en muslim så skal ansiktet på den døde være vendt mot Mekka. Når de dør blir trosbekjennelsen hvisket i øret, så vedkommende som nettopp har mistet livet skal huske den når han ankommer Gud og oppgjørets time er klar. Liket blir vasket. Menn vasker døde menn og kvinner vasker døde kvinner.

 

Deretter legges den døde i et hvitt stoff. I Norge i kister. Det bes for den døde i begravelsen.

Synet på livet etter døden:

 

Islam ser på døden som en naturlig del av livet. Døden betyr ikke slutten på alt, muslimene ser på døden som en overgang til en ny tilstand og en ny form for liv. Islam lærer at mennesket skal gjenoppstå på dommedag for å stå til rette for sitt liv på jorden. Dette livet er altså en forberedelse til det neste livet. Det er derfor viktig for muslimene at det siste de hører om og tenker på er Gud. De som er å tilstede rundt sykesengen vil fremsi trosbekjennelsen og lese høyt fra koranen. De vil minne den døende. Og de etterlatte må prøve å gjøre opp eventuelle uoppgjort strider eller gjeld. Men akkurat som jeg ikke kan si at alle muslimer kommer til Paradiset, kan jeg heller ikke si det om de kristne. Det er Allah som dømmer oss, men han er den Mest Nåderike, den Mest Barmhjertige.

 

Frelse

Islam mener at mennesket er Guds fremste skapning og at det står i særstilling. Gud skapte menneskene for at de skulle tilbe Gud på jorda og ikke bare i paradis. Fortellingen om Adam og Eva og deres ulydighet ovenfor Gud skildrer hva Guds vilje er med menneskene. I islam er mennesket født uten synd og de trenger ingen frelser for å komme til himmelen, men islam understreker at mennesket er svakt. Mennesket har en tendens til å glemme Gud og hans vilje. Det er derfor Gud har gitt muslimene sin hellige lov, sharia og koranen som hjelp til menneskene. Gud gjorde menneskene til stedsfortreder for seg selv og lærte opp Adam navn på alle ting. Menneskets oppgave er å ta vare på jorda og denne oppgaven er i islam knyttet til en avtale, eller pakt, som ble gjort før Gud skapte verden. Islam mener at mennesket ikke er skapt i forhold til Gud og det er ingen likhet mellom Gud og menneskene. I Islam mener man at alt folk gjør er forutbestemt av Gud. Synd i islam er å gå en annen vei enn det Gud har bestemt, men Gud har vist vei for hvordan man kan komme til himmelen.

 

Overgangen fra barn til voksen

Som i hinduismen har Islam ingen spesiell seremoni for overgangen barn til voksenlivet, men det å bli en god muslim blir markert på flere måter i løpet av barneårene. Noe som står meget sentralt er de fem søylene og det første en muslim får høre når de er født er trosbekjennelsen. Etter hvert i oppveksten læres de fem faste bønnene og de deltar i fasten. Når muslimene er i puberteten kan ikke jenter og gutter leke sammen om kvelden uten tilsyn og puberteten er et viktig skille i muslimenes liv.

 

 

Oppgave 2.)

 

I denne oppgaven har jeg tenkt å sammenligne religionene med hverandre. Her har jeg valgt å sammenligne det meste istedenfor bare et punkt.

 

Sammenlikning

Jødedommen:

- Den jødiske bibelen kalles Tanach og er delt inn i tre hovedgrupper. Den første hoveddelen heter Tora. Den består av de fem Mosebøkene og kalles også loven eller Læren. Profetene, Neviim, er den andre hoveddelen i Tanach. Den består av Josva, Dommerne, Kongebøkeneog Profetene. Skriftene, Ketuvim, er den tredje hoveddelen.

- I jødedommen ser man ikke på mennesket som godt eller ondt i seg selv. Det har en fri vilje og kan selv velge mellom rett og galt. Innenfor jødedommen er menneskets kamp mot det å handle galt mot Gud eller mennesker det sentrale.

- En vanlig oppfatning er å se på livet som en korridor som leder til en annen verden. Sjelen vil forlate kroppen.

- Jødene har som Guds utvalgte folk en spesiell plikt til å følge alle Guds bud og regler. Med synd mener jødene å gjøre mot Guds vilje. Når menneske har gjort noe syndig må det be om tilgivelse og love å ikke gjøre noe liknende igjen, og da vil Gud tilgi. Når Gud tilgir, sier jødedommen at det er som om det gale blir visket bort, som om det ikke hadde skjedd.

- I jødedommen har mannen hatt en dominerende rolle når det gjelder det religiøse livet utenfor hjemmet. Det sentrale synet på kvinne og mann innenfor jødedommen er likevel at de er likeverdige. Kvinnenes oppgave i hjemmet er religiøst sett like viktig som mennenes seremonier i synagogen.

- Det vi kaller rituell renhet, er viktig i jødedommen for at menneskene skal leve et liv etter Guds vilje. Forskriftene for hva menneskene skal gjøre, finner vi i den muntlige og skriftlige Toraen. Maten deles i mat som er tillatt, jødene kaller tillatt mat for kosher, og mat som er forbudt, taref.

- I jødedommen blir barn regnet som voksne, i religiøs forstand, når de når puberteten. Det markeres i dag ved en bar mitsva for gutter og bat mitsva for jenter

 

Kristendommen

- Bibelen er kristendommens hellige bok. De kristne mener Jesus tok på seg all verdens synder og døde på korset for menneskenes skyld.

- Kristendommen lærer at det onde i verden er en kraft som motarbeider Guds vilje med mennesket og skaperverket. Det onde menneskene gjør, er et resultat av den grunnleggende synden i mennesket og av kraften som virker i verden.

- Ved å motta troen på Jesus som Guds sønn vil mennesket bli frelst fra synden. Døden vil ikke være den endelige slutten, men de vil få et evig liv sammen med Gud.

- Uansett hvilke sterke og svake sider et menneske er født med, er det skapt med mulighet til fellesskap med Gud.

- Kvinnene hatt en underordnet plass i de kristne kirkene opp gjennom historien. I dag har kvinner de samme muligheter som menn til å bli vigslet til kirkelige stillinger i de fleste reformerte og lutherske kirkene.

- Kristendommen har ingen egne regler når det gjelder hva som er rent og urent.

- Kristendommen har en egen seremoni, konfirmasjonen, som i tidligere tider markerte overgangen fra barn til voksen. I kristendommen er det ingen forskjell på konfirmasjonsritualet til jenter og gutter.

 

Islam

- Islams hellige bok heter Koranen. I islam har de regler som er uttrykt i den hellige loven som heter sharea.

- Det onde for islam er representert ved Iblis eller Satan. Alle som følger Iblis kommer ikke til paradis.

- Hvis du velger å følge Gud og hans vei kommer du til himmelens paradis, men hvis du ikke følger Gud kommer du til Iblis og da har han kontroll over deg.

- I islam er mennesket født uten synd og de trenger ingen frelser for å komme til himmelen. Menneskets oppgave er å ta vare på jorda og denne oppgaven er i islam knyttet til en avtale med gud.

-Forholdet I islam mellom menn og kvinner er at de skal ha de samme rettigheter. Etter innføringa av islam ble kvinnen sett på som et menneske og fikk frihet og ble et selvstendig menneske.

- Det vil si å være “ren” hvis du lever etter den hellige Loven (sharia). Muslimene har to typer renselse, wudu og ghusl.

Det som er tillatt å spise kalles for halal og det som er forbudt kalles for haram.

- Islam har ingen spesiell seremoni for overgangen barn til voksenlivet.

 

Hinduismen

- Hinuismen har et meget stort antall tekster som regnes som hellige. Tekstene blir delt i to hovedtyper. Det er shruti og smriti.

- Hinduene mener at ondskapen i verden er skapt av mennesker. Den som handler godt blir god og den som handler ondt blir ond.

- Hinduismen lærer at det endelige målet for mennesket er moksha, eller frelse fra gjenfødelsens evige sirkel. Gjennom fullt og helt å tro på Gud som frelser og tilbe han, kan mennesket oppnå frelse som en nådehandling fra Gud.

- Hinduismen ser på det å bli gjennfødt som en god gjenfødelse. Hinduismen ser på det å bli gjennfødt som en god gjenfødelse. Dharma er de plikter, dyder og moralske valg som mennesket må gjøre.

- Siden hinduismen er den eldste verdensreligionen vi kjenner til, er synet på kvinnen varierende, fordi de hellige skriftene er utviklet over et langt tidsrom. Kvinnen har i seinere tid fått styrket sin stilling innenfor hinduismen.

- Renhet og urenhet er i hinduismen sterkt knyttet til de ulike kastene i samfunnet. Hinduene må alltid vaske seg på hendene før de rører ved noe hellig.

- For det store flertallet av hinduer er det ingen spesiell seremoni som markerer overgangen mellom barn og voksen. Barn og ungdom får gradvis større ansvar i hjemmet.

 

Buddhismen

- Grunnleggeren i buddhismen het prins Siddhartha Gautama. I buddhismen kalles den fullkomne tilstanden nirvana.

- I buddhismen mener man at ondskapen er skapt av menneskene. Det er mennesket som gjør onde gjerninger og lager krig fordi det er mye hat og misunnelse i menneskene.

- I buddhsmen har man nirvana som betyr oppvåkning. Hvis du hadde gode handlinger og motiver fikk du god karma og blir gjenfødt som noe bedre enn i ditt forrige liv.

- Buddhistene ser på mennesket som det viktigste i verden og at alle er like verdifulle, uansett rase, hvilket samfunnslag de tilhører og hvilken religion.

- I buddhismen er mannen svært høyt verdsatt i forhold til kvinnen. Kvinnen lever i et mannsdominert samfunn og i Buddhas lære er det klare forskjeller mellom kjønnene.

- Buddhistene lærer at gode gjerninger hjelper til å rense sinnet, mens umoralske handlinger gjør sinnet urent. I buddhismen mener man alle ting på jorda burde få leve og ha lik respekt, men fortsatt er det buddhister som spiser kjøtt.

- I buddhismen er man mindre opptatt av å markere de viktige overgangsritene i et barns og menneskets liv. Men det finnes tradisjoner der guttene må oppholde seg en viss periode i et kloster.

 

 

Bilder

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Kilder

Jeg har brukt kilder som KRL boka, Leksikon og Internett og så har jeg spurt foreldrene mine om en del ting som jeg har vært usikker på.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish