Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Vendepunktet

Vendepunktet

Fortelling i krimsjangeren.

Skrev den i 10. klasse.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
28.04.2005


ALT VAR KLAPPET OG KLART. Våpenet og finlandshetta lå på bordet ved siden av den sprakende peisen. Ute holdt de siste solstrålene på å bli slukt av det kalde høstmørket, og om noen timer ville alt lys tape kampen mot den dystre natten. Snart skulle det uunngåelige skje.

 

Politietterforsker Bernt Isaksen hadde nettopp kommet hjem fra en sen kveld på politistasjonen, og nå satt han i godstolen. I hånden holdt han fjernkontrollen. Han hadde nettopp slått over til nyhetene når den gamle bestefarsruret slo. Først en gang, så en gang til, helt til et syvende slag. I bakgrunnen hørte han nå lyden av en reporter som informerte verden, om siste nytt fra Irak. Dette kom nok til å bli nok en ensom helg alene foran fjernsynet, tenkte han før han slo over til Absolutt Underholdning.

 

Bilen var som vanlig vanskelig å starte i kulda. Det tok nesten et minutt før den sluttet å hoste, og den gled stille ut av gårdsplassen. Alt var fullstendig mørkt. Månen var den eneste lyskilden, tildekket av noen skyer. Fra nabohuset så noen glimt av skyting, 23- nyhetene hadde visst begynt. Dette var en perfekt kveld for en perfekt forbrytelse.


 

Femtiåringen Gunnar Pedersen satt som vanlig hjemme i eneboligen. Han så på nyhetene, mens han tenkte på hvor mye bedre verdensbildet hadde vært med et kommunistisk styre. Et stort verdensomfattende, kommunistisk styre. Uten religion eller fattigdom. Det gjorde han frustrert at ikke flere kunne se dette. Alle disse Frp’erne som syntes de var bedre enn alle andre. At innvandrerne var noe overfladisk skum, hvorfor kunne de ikke se at alle var skapt like. Alle politikerne skulle bare visst hvor mye bedre det sovjetiske styre var en det amerikanske, men det virket som de fleste fortrengte det. De skulle bare ha visst hvor bra det hadde vært hvis RV kom til makten, det skulle han som leder sørge for.

 

Han hadde kjørt et stykke nå, kanskje i femten minutter, han var ikke sikker. Et par kilometer til så var han fremme. Han gledet seg nesten. Det var som om en drøm skulle komme i oppfyllelse. Han svingte opp på innkjørselen like ved, og snudde. Han hadde bestemt seg for å plassere bilen på fortauet. Så slå av motoren å vente til alle lys fra nabovinduene ble slukt. Det tok en halvtime.

 

Gunnar Pedersen lå og sov. Han brukte å få mareritt innimellom, han visste ikke hvorfor. For noen få netter siden hadde han drømt en svært rar drøm. En ekkel drøm. Han drømte at han tok livet av seg. Var dette et tegn? Han sovnet etter hvert, og gled inn i drømmeverdenen.

 

Med et våknet han, det var som om en kald bøtte vann hadde blitt skylt nedover nakken. Var det bare innbildning? Det hadde hørt ut som om verandadøra hadde blitt brutt opp i et høyt smell. Han lå lenge og lyttet. Var det skritt han hørte? Eller var det bare innbildning? Han lå litt til før han bestemte seg for å gå ut å sjekke. Han åpnet døra til gangen. Med et ble alt svart. Det siste han så var en mann i finlandshette.

 

POLITIBETJENT BERNT ISAKSEN ble vekket av at telefonen ringte klokken syv lørdags morgen.

- Hallo, er det Bernt? Petter her, kom ned til stasjonen med en gang. Noe har skjedd.

Det var Etterforsker Berg i den andre enden.

- Hva er det som har skjedd?

- Du får vite alt når du kommer ned hit. Bare sleng på deg klærne og kom deg ned hit.

Bernt Isaksen slengte på seg klærne før han satte seg i bilen på vei mot politistasjonen. Høstmørket lå fortsatt over gatene, og det var fortsatt en time til sola kom til å dukke frem bak horisonten. Vel fremme, så han Henrik Berg ventet på han.

- Lederen til RV, Gunnar Pedersen ble stukket ned natt til i dag. Det er derfor jeg vekket deg, vi drar dit nå.

 

De kjørte bort til huset hvor Gunnar Pedersen hadde blitt drept. Det var et rødt hus med to etasjer. Det lå som siste hus i en blindvei. Man så på huset at det ikke hadde blitt stelt på lenge. Når de svingte opp gårdsplassen kunne Bernt se en person som kom ut av huset iført en hvit frakk.

- En åstedsetterforsker er her allerede, og det kommer to eksperter fra Oslo i løpet av dagen. Morderen har brutt seg gjennom verandadøra. Pedersen ble drept idet han skulle til å se hva bråket var, tror vi. Liket lå nemlig ved døra til soverommet hans.

Henrik Berg skalv, mens han sa det.

 

Etter hvert gikk de opp i etasjen hvor liket lå. Verandadøra så ut til å ha blitt brutt opp et verktøy av noe slag.

- Vi tror mordvåpenet er det samme redskapet som brøt opp døra.

Sa mannen i hvit frakk, idet han fortsatte:

- Det er vel ikke annet å gjøre for dere to før prøvene fra Oslo kommer tilbake, enn å komme opp med et eventuelt motiv og gjerningsmann ut fra Pedersens rulleblad og historie.

 

DEN HELGEN BRUKTE Henrik Berg og Bernt Isaksen mye tid foran PC’n, og de fant en del interessant: I seksten års alderen hadde Gunnar Pedersen blitt påvirket av en lokal kommunist, og han meldte seg snart inn i Norges Kommunistiske Parti, under utdannelsen til sosialøkonom, for deretter å melde seg inn i Sv. Det var når Sv ble mer høyrevennlig, Gunnar Pedersen meldte seg inn i RV. Bernt så opp fra Pc-skjermen. Det var et eller annet som ikke stemte, han kunne bare ikke sette fingeren på hva.

 

For cirka to år siden hadde Gunnar Pedersen presset Frp’s nestleder, Frode Fure, til å gå av etter noen feilkalkuleringer i statsbudsjettet, men kunne dette være motivet? Han gikk over til kontorpulten hvor Henrik Berg.

- Kan dette være et motiv?

Han viste det med Frp’s nestlederen til Berg.

- Tror nok ikke jeg ville ha drept på grunn av noe sånn, men det kan nok være et motiv, hvis du er gal nok.

 

DET TOK NOEN DAGER å få skumlest Frode Fures papirer. Men iblant en anmeldelse for vold mot en neger, og noen trafikkbøter fant de hva de lette etter. Frode Fure hadde nemlig prøvd å kvele RV – lederen en gang før. Hadde det ikke vært for at en sekretær hadde kommet inn på kontoret til RV – lederen kunne han nok ha vært død mye før. Hva motivet for denne episoden hadde vært sto det lite om. Den eneste innvending som hadde kommet var i et forhør av Frode Fures kone. Hun hadde sagt at hennes mann hadde fått trusselbrev. Hvis ikke hennes mann betalte en fast sum hver måned ville noen svært sensitive opplysninger lekke ut. Selvfølgelig fikk Fure en mildere straff og slapp unna med bare en bot.

- Det er sikkert opplysningene om økonomijuks som fikk Fure til å trekke seg for to år siden.

sa Bernt etter å ha tenkt litt over det. Han fortsatte.

- La oss tegne en skisse over hva som har skjedd.

 

De satte seg ned ved et bord. Berg hentet litt kaffe og Bernt ei notatblokk. Han satte seg ned og begynte å skrive.

- Det hele begynner med at Fure mottar trusselbrev. Han begynner med å betale, men finner snart ut at Pedersen står bak.

Berg nikket.

- Derfor oppsøker han Pedersen, og dette ender i et slagsmål. Han får mildere straff og trekker seg et halvt år senere.

Berg avbrøt

- Men da bør vi jo varetektsfengsle denne Fure! Dette er jo vendepunktet!

- Klart det er. Han slipper nok ikke unna med det denne gangen…

 

TO MÅNEDER SENERE var frode Fure varetektsfengslet anklaget for mordet på Gunnar Pedersen. Det var ingen biologiske bevis fra åstedet, men saken sto allikevel sterkt på grunn av Fures kveleepisode. Saken kom opp for domstolen, og aktor hadde så sterke vitner for at Frode Fure var villig til å gjøre noe slikt at han tapte på alle punkter, men på grunn av sviktende bevis, ble han bare dømt til fire år, og tre måneders fengsel. Sel hevdet han at dette var justismord…

 

- FØRTI ÅR GAMLE Frode fure ble i dag dømt til fire år og tre måneders fengsel.

Skrek den metalliske lyden fra fjernsynet. Hjemme i eneboligen sin satt en ensom ulv. Han smilte. Han smilte ikke så ofte, men i dag smilte han. Han visste nøyaktig hvorfor. Ikke bare var personen han hatet høyest, uskyldig dømt, men han var nå blitt leder av RV.


 

Et korrupt system trenger en korrupt leder tenkte han før han slo av fjernsynet…

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil