Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Barn i sorgSkriv ut Utskrift
Dette er et intervju med en ungdom som har mistet foreldrene sine.
Bokmål - AnnetForfatter:



Økningen av barn og unge på barnehjem stiger drastisk om dagen, mest skyldes det: alkohol, rus, dødsfall og andre familie problemer. Mange barn på barnehjem har en vanskelig hverdag, de gråter, savner eller er sinte på foreldrene sine. Det som opptar meg, og som jeg synes er fryktelig dumt. Er at mange folk ser ned på barn og unge som bor på barnehjem. Husk dette kan skje med hvem som helst.

 

For å forandre folks syn på det å bo på barnehjem, så dro jeg til Nesset barnehjem i Oslo. For å finne ut hvordan det er å bo på barnehjem.

 

Det første jeg møtte når jeg gikk ut av bilen var et stort, gammelt og kritthvitt hus. Dette var nok barnehjemmet. Når jeg gikk inn døren, var det første jeg hørte en masse barnestemmer. Jeg møtte på en gutt. Jonas het han. Han var kort, smårund og hadde svart hår. Han var 15 år gammel, en helt vanlig gutt for sin alder. Han hadde nylig mistet begge foreldrene sine i en trafikk ulykke.

 

Jeg spurte han forsiktig om han ville tenke seg å bli intervjuet. Det ville han svært gjerne. Ettersom om at han hadde mistet foreldrene sine så ville jeg spørre han om det først.

 

- Hvordan reagerte du da du fikk den tragiske meldingen om at begge foreldrene dine var omkommet i en trafikk ulykke?

Han pustet inn, det virket som om han ikke ville svare. Til slutt kom det ett svar.

- Jo, jeg satt og gjorde lekser, jeg hadde ringt mor og far en del ganger fordi de var litt seine, men jeg fikk ingen svar. Men så ringte det på, det var presten og han kondolerte, og sa at mor og far hadde omkommet. Jeg kunne ikke tro det. Jeg ble så redd, så lei meg og så forundret på samme tid. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg ble bare helt satt ut, sa Jonas.

- Hva skjedde så?

- Jeg ble sint, veldig sint og kastet telefonen i veggen, jeg var helt ute av meg. Presten prøvde og roe meg ned , men jeg var helt ute av kontroll. Så begynte jeg og gråte og presten foreslo at vi burde snakke litt sammen om det som hadde skjedd, sier Jonas mens han tar seg ett glass vann.

- Hva snakket dere om?

- Presten snakket til meg om at jeg skulle bli med til barnehjemmet, der jeg ville få noen til å snakke med meg om hva som skulle skje framover. Vi snakket også om hvordan og hva som var årsaken til at de omkom, sa Jonas

- Hva var grunnen?

-  Det var at de hadde krasjet med en trailer, så de hadde dødd umiddelbart. Det var fryktelig vondt å snakke den dagen, sier Jonas på gråten.

- Hvordan var begravelsen?

- Jeg likte begravelsen godt jeg, det var sang , musikk og taler. Jeg fikk tatt et ordentlig farvel, jeg holdt en lang tale, det var godt å få snakket. Det var liksom bare meg og dem i rommet akkurat på det tidspunktet, Sier Jonas. På stedet de hadde krasjet så la jeg blomster.

 

Vi tok en liten pause der vi snakket om litt annet. Jonas sa at han var interessert i fotball og biler. Akkurat som andre ungdommer. Du kunne se at, til tross for det som hadde hendt med ham. At han ikke hadde mistet motet.

 

Som sagt så ser mange ned på folk som bor på barnehjem, så jeg spurte Jonas ut om det. Hvordan det virkelig var å bo på et barnehjem.

- Synes du det er greit å på barnehjem?

- Ja det synes jeg.

 - Kan du utdype det?

 - Jeg har det fint her, men det erstatter jo liksom ikke det gamle gode hjemmet mitt der jeg hadde en mor og far. Men det som er bra her er at de andre barna heller ikke har foreldrene hos seg, slik at vi ikke erter hverandre og sånn. Tvert imot, vi snakker mye med hverandre om masse forskjellig, særlig det med problemene våres. Vi er en stor glad familie sier Jonas og prøver å smile.

 

Det virket som om at Jonas likte seg godt på barnehjem, han så lyst på fremtiden. Men mange barn på barnehjem blir ertet, så jeg tenkte, at Jonas visste litt om dette.

 

- Hvordan er det på skolen, erter folk deg der?

- Nei, eller innimellom så kan vi komme opp i temaer på skolen som handler om familien. Det er ikke så gøy synes jeg, men alt i alt så går det kjempefint. Sier Jonas.

- Så det er absolutt ingen som erter deg?

- Jo , det er vel noen. Men det bryr jeg meg ikke om, de vet ikke noe om det å bo på barnehjem, sier Jonas bestemt.

- Hva har du tenkt å bli når du blir stor da, for du har vel fortsatt drømmer?

- Ja det har jeg og når jeg blir stor, så har jeg lyst til å jobbe med barn. Barn på barnehjem. Fordi jeg vet jo hvordan det er å bo der, og det kan jo være en fordel. Sier Jonas.

 

Jeg takket Jonas for intervjuet og sa at det hadde vært lærerikt. Jonas sa at det også hadde vært fint å få snakket ut om seg selv, nå kunne han nå barn og unge slik at de fikk et annet syn på det å bo på barnehjem

 

Jonas og de andre på barnehjemmet sa at det bare var å komme igjen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish