Psst, hei, du ja! Kom hit litt, så skal jeg fortelle deg historien om Trollskogen, og trollet som bor der.

Denne historien starter en varm midtsommerdag, jeg var ute og gikk i skogen.

Jeg gikk og trasket etter en sti, helt i mine egne tanker

Plutselig kom tåken, og jeg så ingenting, stien forsvant, og jeg ble veldig redd.

Plutselig hørte jeg en knirkelyd, og en stor stein som lå like ved rørte på seg.

Så snudde steinen seg mot meg. Den skvatt til, og løp og gjemte seg bak et tre.

- Hvem er du? Spurte jeg.

- Jeg heter Snuffe svarte steinen, som ikke var noen stein i de heletatt.

- Jeg heter Lilly svarte jeg, og jeg bor i byen.

Trollet så rart på henne.

- byen? Hva er det?

Jeg lo litt

- det er en plass hvor hundrevis av mennesker bor.

- åja svarte Snuffe, men hvorfor er du her?

- Jeg har gått meg bort. Sa jeg.

Da så trollet ut som det ble lei seg.

- å, stakker deg. Men kanskje jeg kan hjelpe deg, jeg kan ta deg med til feenes prinsesse, Anelle. Kanskje hun vet veien ut.

Så gikk vi, dypere og dypere inn i skogen. Og det ble hele tiden mørkere.

Plutselig dro snuffe meg ned bak en stein.

- hva er det? Spurte jeg.

- hysj! Det er en snøffel! Å snøffler er veldig farlige dyr! En snøffel ser helt ufarlig ut, men med en gang du prøver og ta på den, så spruter den lattersprut på deg. Og da blir du liggende og le i et kvarter, til du får så ondt i magen av og le at du ikke greier og gå. Og så forsvinner du, og ingen ser den igjen noensinne.

- åh! Jeg skjønner.

Da snøffelen var gått fortsatte vi, og det ble fremdeles mørkere.

Men så lyste skogen opp. Og en liten fe kom fram i lyset.

- Nå troll, spurte feen i en hyggelig tone, hva gjør du her, og hvem er venninnen din.

- Hun heter Lilly. Hun kommer fra byen. Svarte snuffe.

Så fortalte jeg om hvordan jeg hadde gått meg bort da tåka kom.

Så sa feen noe jeg ikke helt forsto. Og så dukket stien opp der det for et øyeblikk siden hadde vært bare gress.

-Følg stien, så kommer u hjem, og ha en god tur. Så gikk jeg hjem, og da jeg sto ved ytterdøra, da våknet jeg i senga mi, og oppdaget at det hele hadde vert bare en drøm.

The end.