Innledning

Jeg har valgt å lese en bok av Harald Rosenløw Eeg som heter ”Vrengt”.

 

Boken handler om fire ungdommer som er innestengt i et kjøpesenter. De kan ikke bevege seg i kjøpesenteret om dagen, bortsett fra Jonatan som er hovedpersonen. Hvorfor? Les videre så finner du det ut.

 

Jeg valgte denne boken fordi jeg synes den virket veldig interessant. Jeg er en veldig nysgjerrig person og da jeg leste bak på boken om fire ungdommer som var innestengt på et kjøpesenter, ville jeg finne ut hvorfor. Jeg synes også at det krenket menneskeverdet. Det å være innestengt på et kjøpesenter uten frisk luft er helt idiotisk. Det provoserte meg.

 

 

 

Referat

Boken handler om fire ungdommer, Jonatan, Sorry, Seiko og Albin, som bor i en kule under et tak i et kjøpesenter. Kulen er egentlig en disko-kule, men har ikke vært brukt på mange år fordi diskoteket ble gjort om til kjøpesenter.

 

Alle de fire ungdommene er misfostre og kan derfor ikke bevege seg utenfor kjøpesenteret eller i kjøpesenteret om dagen, fordi utenfor dyrkes det perfekte. Ingen skal ha noen feil!

 

De fire ungdommene skulle ikke eksistert. Etter at de ble født, ble de byttet inn i frøbutikken der misfostrede unger blir byttet inn. Grunnen til at de lever er at ei gammel kone som heter Me, ikke hadde hjerte til å drepe dem og tok derfor og plasserte de i kula. Me kommer regelmessig opp med mat til dem.

 

Jonatan, som er jeg-personen i boken, er den mest normale. Du kan ikke se noe spesielt utenpå som gjør ham til et misfoster, bortsett fra at han har store, svarte pandaøyne. Da Jonatan var liten satte foreldrene ham ut i skogen fordi de ikke fikk ham til å slutte å grine, det var noe galt med ham. Hver eneste gang Jonatan tenker på skogen nå, begynner han å grine og det tar en god stund før han klarer å stoppe.

 

De andre har mer synlige trekk; Sorry har dukkearmer og usedvanlig stort hode, men sammen med Jonatan er hun "gjengens" hjerne. Seiko kan ikke snakke, men sitter bare og ser opp på sola og siler sand mellom fingrene akkurat som et timeglass (Seiko betyr tid). Albin er albino, det vil si at han er helt uten farge. Huden er hvit, øynene er røde og håret er gjennomsiktig.

 

Omtrent hver dag er Jonathan nede i senteret. Han tror han er usynlig og benytter derfor anledninger til å stjele blant annet nye solbriller til Albin, helt like de eieren av kjøpesenteret, Mr.Mall, har.

 

Kjøpesenterets eier, Mr.Mall, er en slags frontfigur for foreldre og barn. Hver dag til fast tid på kjøpesenteret står han foran dem på en talerstol, som en gud, og snakker om det perfekte. Etter det går han ned til foreldrene og ser på de perfekte barna og klapper dem på hodet. En dag ser han Jonatan der og da blir han forskrekket og går bare videre.

 

Etterhvert begynner Jonathan å få tanker om livet ute. Han vil ut, og det blir ikke bedre den dagen han treffer Trash, ei jente i senteret med en rosa tøykanin og popkorn i håret. Trash forteller Jonatan at faren jobber i skogen, men at hun blir forlatt på kjøpesenteret hver dag (Trash betyr søppel på norsk). Han blir forundret over at hun faktisk kan se ham. Han snakker ikke så mye med henne første dagen, men de treffes omtrent hver dag etter det og til slutt forteller han henne om hvem han er, hvor han bor og hvorfor han bor der. Han tar henne med til kulen.

 

Jonathan og Trash begynner å planlegge hvordan de skal komme seg ut og en dag er alt klart. Albin skal gjemme seg i den store, rosa tøykaninen, Sorry og Seiko skal sammen kle seg ut som julenissen, for det er i juletida og ingen legger merke til en julenisse som spaserer ut av senteret. Jonathan skal spasere rett ut.

 

Natten før de skal stikke av er Sorry oppe hele natta og pusser diskokulen og hun klistrer en priskode på Jonatan. Når morgenen kommer trenger solen gjennom litt av den forurensede luften og alt sollyset samles på disko-kulen. Folk i kjøpesenteret legger seg ned på gulvet og holder foran øynene. De er ikke vandt med sol, har aldri sett sol og tåler derfor ikke sol. Seiko slutter å sile sand og går opp på taket og "slikker" sol. Sorry og Jonatan kommer seg ut og Albin dør ved et uhell. Da Jonatan går ut av kjøpesenteret begynner det å pipe. Da oppdager han priskoden på magen. Han forstår da at han ”tilhører” kjøpesenteret.

 

Boken slutter med at Sorry sier: "Frihet har ingen pris!"

 

Tema

Boken tar opp temaer som vennskap, samhold, frihet, det som er perfekt (hva er perfekt?), abort og forurensning.

 

Forurensning kommer frem på den måten at alt er forurenset i boken. Hele byen er dekket av fabrikkrøyk og dermed kommer ikke solen frem. Alle i kulen er skitne og de har mye skitt rundt seg. Er dette slik fremtiden vår kommer til å bli?

 

Abortdiskusjonen kommer frem på det at folk kan velge vekk de ungene som er misfostret. I flere år har det blitt diskutert om kvinner skal ha lov til å ta abort hvis de finner ut at ungen for eksempel har hjerneskader eller er funksjonshemmet. I Norge i dag har vi fri abort, men etiske sider av dette diskuteres enda.

 

Jeg tror forfatteren vil fortelle oss at vi ikke trenger å være perfekte for å oppleve verden. Vi skal kunne føle oss frie uansett hvordan vi ser ut, for det er det som er inni en person som teller. Om en person ikke er like perfekt utseendemessig som alle andre, har den personen rettigheter som alle andre.

 

Sorry sier at friheten har ingen pris. Hva er frihet? Frihet oppleves individuelt. Er frihet å ha masse penger? Er det å slippe skolen? Er det frihet å slippe alt som heter ansvar? For meg er det frihet å slippe skolen, og slippe ansvar, å ha penger og å ha det kjekt med venner. Gjelder det samme for deg?

 

Den røde tråden i boken er det som er perfekt. Alle skal være perfekte og ingen skal ha noen feil, som for eksempel korte armer og fargeløs hud.

 

Historien har en slags religion óg. Gud er konsumentenes gud. Kjøpesenterets eier, Mr.Mall, er hans profet. De voksne kjøper frø i frøbutikken for å forsikre seg om at det neste barnet deres blir perfekt. Et perfekt avkom. Kjøpsloven gjelder også ved kjøp i frøbutikken, ikke bare ved materielle kjøp. Hvis foreldrene ikke er fornøyde med barnet de får, kan de bytte det inn.

 

Sjanger

Boken er en science-fiction roman. Science-fiction vil si at handlingen foregår i framtiden og blir ofte skrevet med fantasi som virkemiddel for å få folk til å tenke.

 

Det som kjennetegner romanen:

 

- I romanen er handlingen viktig. Vi får en god beskrivelse av hver person og deres liv blir skildret.

- I romanen følger vi utviklingen til fire ungdommer over en viss tid.

- Det blir holdt en kronologisk rekkefølge med en brå begynnelse, toppunkt/spenningspunkt og en veldig kort avslutning. Den kronologiske rekkefølgen blir av og til brutt ved at noen går tilbake i tid og forteller hvor de kommer fra, hva som har skjedd før.

- Det er fire hovedpersoner, men Jonatan som er jeg-personen i boken er den viktigste.

- Boken inneholder masse spenning. Spenningen kan være om de blir oppdaget av vaktene når de lusker rundt om kring på kjøpesenteret om natten.

- I boken bygger det seg opp mot et spenningspunkt når de planlegger flukten ut av kjøpesenteret.

- Det kan foregå ulike handlinger på samme tid som når Joantan og Trash er nede i senteret og ser på Mr.Mall som holder tale, mens Sorry, Seiko og Albin sitter og ser ned fra sprekken i kula.

 

 

Virkemidler og sjangertrekk

 

Gjentakelse

Gjentar ting som skjer:

Sorry som pusser alle myntene sine om og om igjen

Seiko som "slikker sol" og siler sand gjennom hendene sine

Jonathan som hver dag går ut i senteret og stjeler og tror han er usynlig

 

Sammenligning

Jonathan sammenligner seg selv med de andre "perfekte" menneskene i kjøpesenteret. Han føler seg ikke så veldig ulik dem. Han sammenligner seg også med de andre i kula, for å se om han er lik dem på noen måte.

 

Metafor/språklige bilder

"fredelige blikk av innpakningspapir"

"hektiske priskodebølger i panna"                    

"shoppingdriv i beina"

 

Besjeling

Det er ikke besjeling i boken.

 

Bokstavrim

Det finnes ikke bokstavrim i boken.

 

Kontrast

- I vår verden i dag er det ikke sånn at misfostre blir drept, men de blir tatt

best mulig vare på. De får et felles sted å bo på, eller så bor de hos familien.

- Misfostre bor ikke i en glasskule, i skjul, på et kjøpesenter.

- Folk bryr seg mer i den "virkelige" verden og det er ikke sånn at absolutt

alle tenker på det perfekte, som folk gjør i denne boken.

- Folk sine liv består ikke av å shoppe døgnet rundt.

 

Ironi

Det er ikke mye ironi i boken, men her er noen eksempler:

Jonatan snakker med en gammel mann i kjøpesenteret. Den gamle mannen forteller at han har bodd på fjellet og at de hadde snøballkrig der.

”- Og ingen døde? spurte jeg. – Ikke av snøballkrig i hvert fall, sa gammel’n”

 

Albin og Sorry snakker om hvordan det er ute og denne kommentaren kommer Albin med:

”- Det var’kke akkurat noen varm velkomst, sa han.”

 

Albin og Jonatan diskuterer om en tøyhare lever eller ikke:

”- Det er bare en tøykanin, sa jeg – en tøyhare.” Albin nikka. ”- Akkurat ja, tøy og bøy, mumla han.”

 

Underdrivelse/overdrivelse

Jeg vil ikke si at det er noen underdrivelser i boken. Boken er heller nokså overdrevet. Boken forteller om et ekstremt skille mellom det som er perfekt og det som ikke er perfekt. Harald Rosenløw Eeg bruker også overdrivelser når det gjelder detaljer, når han skal forklare noe.

 

Eksempel på overdrivelse:

"Kanskje hun ikke hadde sett sånne tårer før? Store og møkkete, svarte som olje nedover pekefingeren. Hun smilte, men jeg klarte ikke å lukke hullet. Og alt bare randt ut. Seiv ut mellom fingrene mine."

 

Skildringer/beskrivelser

Her er eksempler fra boka:

1. Jonathan beskriver hvordan han ser hjemmet sitt utenfra:

 De blå lysa inne fra frøbutikken kasta kunstige skygger i det fargeløse ansiktet hans, og jeg så ut over den store, mørke hallen. Den digre jernballongen som hang ned fra glasstaket midt i kjøpesenteret. Dekt med tusenvis av glassbiter, støva ned og skrapa bort. Det var sånn jeg kunne se oss utenfra, uten at jeg så noe. En stor rusten hemmelighet.

 

2.Jonathan beskriver noen kryp som han aldri har sett før:

Jeg hadde aldri sett noe sånt før. Det var noen små, rødbrune luringer med svarte mønster på ryggen. En av dem var død. Flatklemt. De andre dro den med seg. Røde og stressa som elektroniske tall på ei gammal vekkeklokke.

 

Språk: dialekt, slang-ord

Disse setningene er eksempler på både slangord og dialekt, men er ikke hentet fra samme samtale:

"Åssen veit du det'a?"

"Kan du'kke det'a?"

"Det er dustete, åssen går'e an 'a, er'kke det litt kortarma?"

"Trur nesten han blei lei seg, eller noe, hvorfor blei'n det'a?"

"Hallå kamerat!"

"Hæ? En gaavepakning, er'u gæren?"

 

Jeg-form eller 3.person (han/hun)

Boken er skrevet med jeg-form.

Eksempel:

"Jeg prøvde å lukke øya, men de var fulle av tårer. Jeg bøyde meg fram og kasta opp på teppet over oss. Ikke mye, men det lille jeg hadde i magen. En liten grønn flekk som drypte nedover, en liten bit av innsida. Det svei i magen, og jeg hadde smaken av insekter i munnen. Jeg kjente pusten hennes i håret mitt. Jeg var redd for at det aldri ville gå over."

 

Inndeling i kapitler osv.

Boken er på 171 sider og er delt inn i 11 kapitler. Det vil si at et kapittel i gjennomsnitt er på ca.15 sider.

 

I første kapittel blir vi "kjent" med en del folk. Vi får vite hvem de er, hva slags rolle de har i fortellingen og hvordan de ser ut i Jonatans øyne.

 

Videre i boken handler det om Jonathan som er hovedpersonen, og hvordan han fordriver tiden nede i kjøpesenteret. Nesten hvert kapitel tar for seg en ny dag i livet deres, men det virker som om boken hopper over et par dager og tar med det som er grunnleggende for spenningen i boken.

 

Plassering av tekst i en sammenheng historisk og sosialt

I dag lever vi i et såkalt velstandssamfunn. Folk er opptatt av materielle goder og det er viktig å se bra ut. Det perfekte blir dyrket.

 

Jeg tror forfatteren tok opp dette fordi han vil ha folk til å tenke på at utseende og materiell lykke ikke er det viktigste. Mange mennesker tror at de finner lykke i å ha mest mulig og det å se best mulig ut.

 

Boken er for meg et angrep på samfunnet. Harald Rosenløw Eeg vil ha folk til å tenke over at det som er på innsiden er det viktigste, ikke det på utsiden. Vi må akseptere funksjonshemmede i samfunnet.

 

Økonomien på den tiden boken kom ut var generelt sett god. Folk har råd til det meste de ønsker seg, men likevel er det enkelte små grupper som for eksempel alenemødre som ikke har nok penger. Mange alenemødre henger etter i samfunnet. De har ikke det beste og lever ikke på det "perfekte" viset.

 

På denne tiden i Norge levde vi i et velferdssamfunn, og det gjør vi enda. Et velferdssamfunn er et samfunn med goder og trygghet for omtrent alle. I dag har vi sykehustilgang, sosialkontor, trygdekontor, skole og mye mer. Ting som politi og brannvesen er for tryggheten. Mennesker som ikke klarer seg selv vil få hjelp.

 

Boken "representerer" også mange andre ting, som ungdomskulturen, forskning på det perfekte mennesket og rettigheter.

 

I dagens ungdomskultur er det ekstremt viktig å se fin ut og ha kule og nymoderne ting, for eksempel den nyeste og dyreste mobiltelefonen.

 

I dag forskes det på kloning og genmanipulering. Alt for å få det perfekte resultat. De siste nyhetene som er kommet sier at det første klonede barnet er født.

 

Alle mennesker har like rettigheter uansett hvordan de ser ut. Det er gjerne et problem blant folk fordi noen setter seg høyere enn andre fordi de føler seg finere og har bedre økonomi.

 

Bokens handling foregår hele tiden i et kjøpesenter. Livene våre i dag består veldig mye av shopping og andre ting som koster penger, men vi oppsøker kjøpesentre selv om vi ikke skal handle. Folk ser på ting de ønsker seg eller er der for å ha et sted å være. Et sosialt sted der de kan treffe venner.

 

Er det slik vi vil har det i framtiden? At alt vi gjør skjer på et kjøpesenter? Slik jeg ser det i dag blir folk stadig mer og mer opptatt av kjøpesentre, spesielt ungdommer.

Litteraturhistorisk

Forfattere i dag skriver om ting som interesserer få eller mange. Enkelte er samfunnskritiske og vil ha folk til å tenke, mens andre skriver kun for å underholde og å tjene penger.

 

Jeg mener at boken, ”Vrengt”, er en samfunnskritisk bok. Det er ikke noe mer enn dette som kjennetegner perioden. Vi har samtidslitteratur.

 

Boken kom ut i 1997.

 

Samfunnet reagerte positivt på boken. Harald Rosenløw Eeg fikk Brageprisen for denne boken samme året som den kom ut. Boken ble også brukt i abortdebatten.

 

Andre store forfattere fra samme periode:

Erlend Loe

Lars Saabye Christensen

Erik Fosnes Hansen

Anne Karin Elstad

Språkhistorisk

På den tiden Harald Rosenløw Eeg var aktuell med boken ”Vrengt” skrev og snakket de likt som det vi gjør i dag.

 

Den språkhistoriske perioden vi er i nå kalles samtidslitteratur.

 

I 1997 var det vanlig å se en datamaskin i mange hjem. Forfattere bruker datamaskinen til bokmanuskripter. Datamaskinen blir også brukt til for eksempel å skrive mail og chatting. Når folk skriver mail eller chatter bruker de et enklere språk enn hva vi gjør når vi for eksempel skriver en stil på skolen. Det er kanskje fordi vi får en slags ”direkte-kontakt” med personen vi skriver mail til eller chatter med. Videre er forskere redde for hvordan språket kommer til å utvikle seg. Om vi kommer til å få mer og mer dialekt inn i skriftspråket vårt og om vi kommer til å få flere forkortelser. Vil litteraturen endre seg?

 

En annen ting som også er litt ”faretruende” er at flere og flere personer skriver sms-spåk på mobiltelefoner. Der er det masse forkortelser som for eksempel ”d giddegsje” som betyr ”det gidder jeg ikke.”

 

Nå for tiden er folk blitt beviste på at vi bruker ganske mange engelske ord, som jus(juice), i språket vårt, og folk jobber derfor for å få et mer norsk språk.

 

Forfatteren har brukt dialekt i boken sin. Enkelte forfattere bruker det som et virkemiddel for å uttrykke seg bedre, få litt mer flyt over språket.

 

Forfatteren

Harald Rosenløw Eeg vart fødd 18. august 1970 i Tønsberg.

 

I dag bur Harald Rosenløw Eeg i Oslo saman med kona, Kristin, og dei to barna Sval og Adrian. For å forsørgje familien arbeider Harald Rosenløw Eeg som forfattar og musikar. Han brukar ein del tid på å arbeide i tekno-duoen SubGud, der han er den eine halvdelen. Forutan dette har han og Kim Ljung ei spalte i Tønsberg Blad som heiter "svarte sider".

 

Då han var ung var han ein veldig engasjert gut. Han var med i ulike idrettsklubbar og han var med i TenSing. Han har alltid vært knytta til musikken.

 

Hovudfaget hans er religionshistorie med vekt på buddhismen i Vietnam. Han hadde feltarbeid i samanheng med dette faget i Vietnam i 96/97. Han har og studert sosialantropologi. Desse to faga tok han etter å ha "sete på rompa" 1 år i militæret.

 

Få vener og lite sosial aktivitet gjorde det enklare for Harald Rosenløw Eeg å studera og han nytta storparten av tida si på å sitje inne på lesesalen. Ein ting som ikkje var spesielt bra med dette var at han vart einsam og molefonken. Han ville ha vener, men då han fekk nokon klara han alltid å miste dei med ein gong.

 

Tidlegare har Rosenløw Eeg arbeidd som jordbærplukkar-sjef i Tønsberg, kateketvikar i Fetsund og lagersjauar på Grønland.

 

Harald Rosenløw Eeg debuterte som forfattar i 1995 med boka Glasskår. For denne boka fekk han Tarjei Vesaas prisen og Kulturdepartementets debutantpris.

Andre bøker:

1. Svidd (1996)

2. Vrengt (1997)

3. Filter (1998)

4. Karmakongen (2000)

5. Stjerneskudd (2001)

 

Andre prisar han har vunne er:

1. Vestfold Litteraturpris i 1997

2. Brageprisen i 1997 for boka "Vrengt"

3. Sonja Hagemanns barne- og ungdomspris i 1998 for boken "Filter"

4. Språklig Samlings Litteraturpris i 2000

 

 

Såleis forklarar Harald Rosenløw Eeg i eit intervju årsaka til at han starta å skriva:

 

”- Du må begynne å skrive resonnerende stiler, sa fatter'n til meg en gang i åttende. Han hang over meg da jeg satt og skjærte runeskrift med en diger sprittusj i den lilla stilboka. Det må ha vært utpå høsten for regnet pissa ned over vinduene og himmelen spytta på alle som prøvde seg. - Fordeler og ulemper med karaktersystemet, idrettsutøvere som moderne helter, ungdom og alkohol, du må slutte med å skrive tullehistorier, sa fatter'n.”

 

”Og det var kanskje da jeg bestemte meg, da jeg skjønte det, ikke som en pekefinger fra tordensky eller lyn fra klar himmel, men mer som noe som sneik seg inn i jakka mi, opp langs nakken og inn i hue, noe som skulle gro fram og dunke meg under skallen da jeg var ferdig med gym i turnstenger og gym på videregående.”

 

”Det var kanskje sånn jeg begynte å skrive.”

 

Innholdet i teksten innsikt og forståelse

Det jeg tror forfatter vil oppnå med å ta opp dette temaet er å få folk til å tenke over hvordan de skal leve og hva slags verdier de skal se etter i andre mennesker. Om de skal se på det som er på utsiden eller om de skal bry seg mer om det som er på innsiden.

 

Hvordan vil vi ha samfunnet i framtiden? Vil vi ha et samfunn der bare de perfekte lever? Vil vi ha et samfunn der folk er egoistiske og tenker på det beste til seg selv for å være mest mulig populær?

 

Overføringsverdi/allemenngyldighet

Temaet i boken angår alle generasjoner i dag, men spesielt ungdommen. Det er viktig å se bra ut, ha kule klær, være slank og ha en fin kropp for at andre skal like deg.

 

Mange personer velger venner etter utseende og det er et problem. Jeg mener at det som er på innsiden er det viktigste! Om jeg ikke synes en person er spesielt fin, kan personen fremdeles ha ”et hjerte av gull” og det er det viktigste.

 

En annen ting boken tar opp er vennskap. De personene som er inne i kulen hadde ikke hatt et såpass bra liv, til tross for at de bor i kulen og ikke kjenner verden utenfor, hvis de ikke hadde vært fire venner. Venner legger grunnlag til hele framtiden. Venner gir støtte, deler sorger og gleder.

 

Konklusjon

Dette er garantert en av de beste bøkene jeg noensinne har lest.

 

Boken ”Vrengt” av Harald Rosenløw Eeg er en slags ”advarsel” til mennesker om framtiden. Vil vi ha framtiden vår slik som det står i boken? En gjennom-forurenset verden der folk aldri har sett solen? Skal vi bare akseptere perfekte mennesker?

 

Boken tar opp mange interessante tema som gjelder alle i hele verden i dag. Det snakkes om forurensing, ozonlaget, abort og mye annet.

 

Boken er veldig dyp og du bør lese den minst 2 ganger. Hver gang du leser finner du noe nytt og du tenker over nye spørsmål. Dette er en bok som virkelig setter tankene i sving.

 

Jeg synes at det å skrive om boken har vært veldig lærerikt og spennende, og jeg har fått en bedre innsikt i boken enn tidligere.

 

<bilde>

Kildehenvisning

Hinna Skolebibliotek:

Fikk en katalog på skolen om Harald Rosenløw Eeg.

 

Jensen, Marit og Lien, Per: Fra saga til cd, 10A.

 

Gausland, Trine: Fjorårets Litteraturoppgave om Harry Potter og Ildbegeret.

 

Internett:

http://www.startsiden.no (der jeg har søkt på Harald Rosenløw Eeg og ”Vrengt”)

http://www.tonsberg.folkebibl.no/tbg/forf/harald/harald.html

http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/eegrosen.htm

http://www.dagbladet.no/kultur/25680.html

http://www.aschehoug.no/litteratur/top/forfattere/ae/article.jhtml?articleID=8825

http://www.litteraturnettet.no

 

Personer som har diskutert boken med meg og hjulpet meg på vei:

Kirsten Saltnes Olsen (lærer)

Mamma og Pappa