Jeg har valgt og ha om Ivar Aasen fordi jeg syns han var en viktig person,og fordi jeg har vært på Aasentunet og da ble jeg veldig inspirert av han.

 

Ivar Aasen ble født 5.august 1813 i Hovedbygda, Ørsta på Sunnmøre. Han kom fra fattige kår og hadde dårlig skoletilbud,men han skaffet seg stor kunnskap ved å lese på egenhånd. Han hadde syv søsken, og mistet begge foreldrene tidlig. Hovedinteressene hans var botanikk og grammatikk. Botanikk er vitenskapen om plantene.

 

Han begynte å skrive dikt allerede da han var 12 år. Nå skal jeg lese ett av dem for dere:

Til lågs åt alle kan ingen gjera;det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt at det høver best å hjelpa den som det trenger mest.

 

Dette diktet handler om at man ikke kan hjelpe alle, men at man burde heller hjelpe de som trenger det mest.

 

I 1830 årene var det en debatt rundt arbeidet med en norsk språkreformasjon og dette kjente han sansynligvis til. For i 1836 skrev han ned for seg selv,en plan om å lage "et selvstendig og nasjonalt språk."                                                                

 

Året etter reiste han rundt på Sunnmøre og lagde en systematisk oversikt over den sunnmørske dialekten. Denne var ferdig skrevet i 1841, og ved hjelp av dette arbeidet fikk han et stipend til å reise rundt i landet for å studere de ulike bygdedialektene med tanke på å lage "et ekte norsk skriftspråk."

 

I årene 1842-47 reiste han rundt i Norge og studerte dialektene, særlig på Vestlandet og de indre byene på Østlandet, fordi disse dialektene var minst påvirket av dansk.I årene som kom fortsatte han og utvikle dialektene. Basert på disse undersøkelsene utga han i 1848 det norske Folkesprogs Grammatikk og i 1850 Ordbok over det Norske Folkespråk,og i årene som kom fortsatte han og utvikle dialektene. Utviklingen fikk en avgjørende betydning for det som i dag er kjent som nynorsk.

 

Ivar Aasen ville ikke at en bestemt dialekt skulle bestemme mer enn andre. I stedet ville han undersøke og sammenlikne de mange ulike dialektene for å finne ut hva de hadde til felles. Slik kunne man best finne fram til hva som skulle bli ordforrådet og grammatikken til et eget norsk skriftspråk.

 

Når han reiste rundt for å samle dialektene reiste han til fots, med hest og båt. Han merket seg den måten folk snakket på og alt noterte han nøye ned. Han kalte det nye norske skriftspråket for landsmål fordi det skulle være et språk for hele landet.

 

I 1929 skiftet landsmål navn til nynorsk. I årene fram til annen verdenskrig stadig flere nordmenn i bruk nynorsk som hovedmål. Nynorsk har forandret seg en god del siden Aasens tid. Ivar Aasen døde 1896 ensom, uten å stifte familie. Han hadde brukt nesten hele livet sitt på å undersøke dialektene,og når man ser på bildet så skjønner man kanskje hvorfor han ikke fikk giftet seg. Jeg vet ikke om utseende hans har noe med at han ikke giftet seg. Hahaha......!!!!!!

 

Før han døde fikk han oppleve at Stortinget likestilte Aasens skrfitspråk med riksmålet.

 

Han døde i Oslo og er gravlagt der. Han hadde bodd der i 20 år fram til han døde.

 

Aasens plass i historiebøkene er først og fremst som nynorskens far.