Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hvis det er liv er det håp

Hvis det er liv er det håp

En liten historie om hvordan livet utvikler seg.. Og hva håp kan gjøre.

Sjanger
Dikt
Språkform
Bokmål
Lastet opp
20.11.2005


Det er natt, hun ligger i senga, gråter.
Gråter fordi alt er håpløst.
Hun vil gi opp, gi opp alt, mest av alt seg sjøl!
Det er så mange grunner: fordi hun er stygg, feit, slem,
egoistisk og bare ødelegger alle sitt liv.
Hun vil bare sove, sove i all evighet, bli borte, synke i
jorda.
Hun føler seg alene, forlatt.
Når hun ser seg i speilet ser hun en stygg jente, en stygg
og ensom jente, i et speil, i et rom, en natt.

- Hvorfor?
En av de få klare tankene hun klarer å få frem.
Hvorfor henne?
Hvorfor er det henne som får alt dette i fanget, hva har
hun gjort for å fortjene dette?
Når hun ser seg i speilet, ser hun en jente på 16år, med
røde hovne øyne og tårer som renner, i et ansikt som er
alt for stort.
Øyne uten liv. Øyne uten håp.
 
- Sånn fortsetter ukene å gå.
Hun føler seg styggere å styggere, føler hun eser ut.
Hun går med følelsen av at hun bare ødelegger livet til
alt å alle ved å være!
Bestevenninna hennes (som hun hvertfall trudde var det) vil
ikke ha no mer med henne å gjøre.
Når hun sier hei, er svaret hun får et iskaldt blikk og en
kald skulder.
Hun vet ikke hva hun har gjort galt, men hun vet det er
hennes skyld.
Når hun går forbi får hun stygge blikk, å de
-veninna-
hennes henger med begynner å peke å viske.
Sånn går nesten hele skoleåret.
Når hun ser seg i speilet blir hun kvalm av det hun ser.
Hun ser en jente uten liv, uten venner, uten no grunn til
å leve.


- Men, så en dag dukker Jenta opp.
Jenta som forandrer alt.
Hun hadde hilst på Jenta før, men aldri snakka med henne.
En dag blir de gående å prate.
De har masse til felles.
Den henger sammen hele dagen, snakker, og for første gang
på lenge ler hun.
De avtaler å finne på no etter skolen.
Hun sitter i siste time, og for første gang på lenge får
hun følelsen av at det er en grunn til at tiden går.
De drar hjem til Jenta.
Har det kjempe gøy, prater.
De blir bedre og bedre venner.
Siste uka på skolen er de blitt bestevenner.
Nå gruer hun seg ikke lenger til skolen, til å være
hjemme, og helder ikke så mye til nettene.
Selv om hun fremdeles ofte gråter om natta.
Hun har fått en virkelig venn, en som bryr seg helt
oppriktig, men….
Det kan ikke gjøre no med utseende hennes.
Tre ord: STYGG, FEIT, GROTESK!
Når hun ser seg i speilet, ser hun en som ikke ser ut, en
som er ekkelt feit, men, denne jenta har noen å være glad
i, noen som er glad i henne.

- Ferien kommer, å hun blir er og mer knytta til
Jenta.
Jenta forteller henne at hun er veldig glad i henne.
At hun ikke er stygg og feit, sånn som hun sier selv.
Igjen og igjen forteller jenta henne dette.
Noen ganger trur hun på henne, andre ganger (som oftest)
ikke.
Men det som varmer henne, er at Jenta alltid er ærlig og
at hun aldri gir opp.
Når hun ser seg i speilet, ser hun en jente som er brun,
som har glimt i øyet, og som ikke er helt deppa pga.
utseende sitt.

- Sommeren blir topp, de er sammen omtrent vær dag,
bader å er drar på turer.
Sommeren går, og skolen starter igjen, men nå gruer hun
seg ikke til å til skolen, sånn som i fjor.
Hun møter Jenta og de slår følge.
Månedene som kommer glir agåre, karakterene hennes omtrent
flyr til værs og hun trives.
Alt er så bra ting kan bli.
Når hun ser seg i speilet, ser hun en som smiler, som gir
F*** i hvordan hun ser ut, pga. det er det inni som teller.
Det har hun lært av Jenta.

- Hun og Jenta er ute å går tur.
Det regner og det blåser, men det bryr dem ikke.
De går bortover hånd i hånd, snakker og ler.
Hun verken ser eller hører bilen.
Ikke før den er rett foran henne med vinene bremser.
Det er ikke hun som reagerer, hun er som lammet.
Det er hun som er rett foran bilen, men hun er helt stiv
av skrekk.
Det er Jenta som skriker, som kaster seg mot henne så hun
fyker til side.
Hun hører dunket av en bil som treffer noe i stor fart.
Hun kjenner luftdraget når bilen snidder henne.
Da klarer hun bevege seg, mot billyktene, hun hører en
bildør som åpnes å slås igjen.
I lyset fra lyktene ser hun en skikkelse som ligger på
magen på asfalten.
Da er det hun som skriker og løper bort, setter seg ned og
får hodet til Jenta opp i fanget.
Tårene flommer, blander seg med regnet.
Hun stryker Jenta over panna, mens damen som kjørte ringer
ambulanse.
Jenta beveger på hodet, åpner øynene sakte og smiler svakt.
Hun gråter og sier igjen og igjen at alt vil bli
bra, at
alt vil ordne seg.
Jenta løfter hånen og hysjer på henne.
Sier så svakt at hun nesten ikke hører det, hvor utrolig
glad hun er i henne, at hun må fortsette uansett
for
hennes skyld - hun må love.
At uansett hva som skjer må hun aldri gi opp, for hun vil
alltid være hos henne.
Jenta trekker pusten dypt og sier: Så lenge det er liv ER
det håp!Og blir stille. ·Helt stille.


Når hun ser seg i speilet, ser hun en jente på 16år, med
røde hovne øyne etter gråt.
En som har mistet den som betydde mest for seg her i
verden.
En som er helt alene, men, samtidig har en liten engel på
venstre skulder.
En som lovet sin bestevenn, som brukte sitt siste min.
sitt siste pust og stavelse på å fortelle hvor glad hun
var i henne.
Hun lovet og ikke gi opp, men det vil bli vanskelig, men
hun skal holde det!
For Jenta brukte det siste på å fortelle henne at: Så
lenge det er liv ER det håp!


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil