1. Hvordan reagerte folk første gangen flyalarmen gikk? Hvor oppholdt folk seg?
Man ble jo redd og søkte skjul i kjellere, for bomberom var ikke sprengt ut. Senere fikk vi Berta Kanalen som Andersgrotta er en del av.

2. Hva gjorde folk når flyalarmen gikk?
Når flyalarmen gikk, så måtte de som var tatt ut til Sivilforsvaret møte med Brannvesenet, for eventuelt å være med på å slukke en brann eller hjelpe til hvis et hus var truffet av en bombe.

3. Hvor bodde dere under krigen?
De fleste eide hus, eller de hadde en leilighet i Kirkenes som de måtte ta vare på, så derfor bodde det mange i byen. Mange søkte også tilflukt hos venner og bekjente utenfor byen. Kirkenes var et viktig sted på grunn av sin produksjon av jernmalm, som ble eksportert til utlandet, og det ble derfor viktig for tyskerne å få stanset driften.

4. Hvordan fikk dere tak i mat og klær?
Når krigen brøt ut ute i Europa ble det innført varerasjonering, og vi fikk utdelt rasjoneringskort som vi måtte bruke når vi skulle kjøpe noe varer. Det ble jo etter hvert stor økning av folkemengden, på grunn av alle soldatene som var her. Og det var vel under slike forhold svarte børsen startet. De som hadde penger kunne få kjøp nesten hva de ville. På rasjoneringskortene fikk vi de varene som var kommet hit. Mange ganger ble båtene som skulle hit senket, og da var det ingenting å få. For noen familier var det tungt når de var mange voksne, da strakk ikke rasjonene til. Med klær til de yngste var det vankelig, så det var sjelden de fikk et nytt klesplagg. Her måtte de som var kyndig, snu og vende på stoffet når de skulle fornye garderoben.

5. Jobbet dere under krigen? Tjente dere penger?
Sommeren 1940 ble det litt liv på arbeidsmarkedet med at Okkupasjonsmakten satte i gang arbeidet med flyplassen, og mange ble rekvirert . De tjente godt, men hva skulle de bruke pengene til. Som tidligere nevnt kunne du få kjøpt forskjellige ting på svartebørsen. Tyskerne var ivrige etter å få kjøpt revskinn i forskjellige varianter, eller de byttet med andre ting.

6. Har dere noe mer å fortelle om krigen?
I 1940 ble vi utstyrt med et grenseboerbevis som vi måtte ha på oss hvor vi en måtte ferdes, for å bevise hvem vi var. Det var mange plasser som var stengt for sivilbefolkningen. Det ble bygget mye rundt om på Kirkenes, så byen fikk kallenavnet ”Festung Kirkenes”. Med alle soldatene, fulgte det med en masse sykdommer, som for eksempel tyfus og dysenteri. Vi ble vaksinert mot disse, men det var mange som ble isolert i en bygning på Jakobsnes, men det endte også med dødsfall.

I Sør-Varanger hadde vi to store sagbruk. På Elvenes lå statens sagbruk, som var i drift under hele krigen, men ble brent av Tyskerne ved tilbaketrekningen. Det andre lå på Jakobsnes, og var privateid. Ryktene sa at det var Skandinavias største. Det ble bombet av Tyskerne i 1940, så der gjorde de en tabbe. Det var ikke til å unngå at det ble konflikter mellom de sivile og okkupasjonsmakten. Mange ble arrestert, og satt i fengsel til krigen var over. Da krigen nærmet seg slutten, reiste folk rundt og oppfordret til å reise herfra. Tyskerne skulle jo rasere og brenne alt før de forlot Finnmark, men russerne kom før Tyskerne fikk tid til å ødelegge alt. En del fulgte rådet, men det ble mange igjen, og det beviset alle de som trosset makten og tok tilhold i gruvene i Bjørnevatn. Frigjøringsdagene var et inferno av flyvirksomhet og artellerikanonade, og ved de forskjellige lagrene rundt om i Sør-Varanger var det et flammehav, som varte i flere dager. På mange plasser i Sør-Varanger ble sivilbefolkningen tipset av de Tyske soldatene om når de tente på lagrene, så de kunne hente alt av matvarer før de tente på. Dette var med på å redde befolkningen på mange steder, inntil vi fikk forsyninger fra allierte.