Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Episode" av Inger HagerupSkriv ut Utskrift
Analyse av novellen "Episode" skrevet av Inger Hagerup.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Novellen ”Episode” er skrevet av Inger Hagerup, og er hentet fra diktsamlingen ”Videre” som kom ut i 1985. Inger Hagerup ble født i Bergen i 1905. Hun tok utdannelse innen handelsfag og filologi. Hun debuterte i 1939 med diktsamlingen ”Jeg gikk meg vil i skogen” Under 2.verdenskrig flyttet hun med familien til Sverige, hvor hun bodde til hun døde.  Under krigen var hun aktiv skribent i den illegale pressen. Hennes øvrige forfatterskap omfatter barnevers, hørespill og dikt. Hun har i alt gitt ut ni diktsamlinger. Diktene hennes er preget av kjærlighet, ensomhet og sorg. Hagerup skrev tradisjonelle dikt (dikt med fast rim og mønster) som gir diktet fast form.

 

Ytre handling

Diktet begynner med at en jente og en gutt har spist. Han takker for maten og hun svarer at han er velkommen. Begge står et øyeblikk på vakt, for å finne sårende kommentarer å si til den andre. Han stryker seg til slutt gjennom håret. 

 

Tema

Diktets tema er samliv og kjærlighet. I diktet oppstår det en krangel, som det skjer ofte i et forhold mellom to mennesker. Budskapet kan være at en heller bør bruke energi på å vise kjærlighet ovenfor andre, enn å såre hverandre. Det er viktigere å bygge på den kjærligheten som finnes mellom to personer.

Overskriften ”Episode” viser til at dette er en liten situasjon og kanskje en liten del av deres liv sammen. Dette kan hinte til at de to er gift.

 

Bilder

For å få frem budskapet i diktet, har Hagerup brukt mange forskjellige virkemidler. Hele diktet presenterer en stor kontrast mellom hat og kjærlighet. Diktet blir kraftigere og mer dramatisk, ved å understreke denne klare kontrasten.

 

Besjeling blir også brukt i diktet. Et eksempel er ”Mens henne smale, sammenknepne munn bygget en uforsonlig mur bak ordet.”

Et annet er ”De stod et lydløst øyeblikk på vakt”.

 

”De lette begge etter nye våpen”, er en metafor. Dette er et bilde på at de leter etter noe å si, som sårer den andre eller forsvarer seg selv.

De leter etter ”Den aller siste beske, lille dråpen.” Også denne linjen henviser til at de leter etter ord til forsvar.

 

Alle disse virkemidlene bruker Hagerup på å gjøre diktet mer levende.

 

Farger, valg av ord

”Den gule fryden ved å kunne såre” Gul er et bilde på falskhet.

Diktet inneholder veldig mye adjektiv, for å forstå hvilke følelser de begge har.

 

Ordet hat går igjen, både i begynnelsen og slutten. Denne teksten er ganske dramatisk og alvorlig.

 

I begynnelsen er ordvalget variert, i motsetning til slutten hvor negative ord dominerer teksten. Dette er den del av diktet hvor hun innser alt det negative i seg selv. Men på tross av alt dette, er den siste linjen positivt ladd. Ordvalget blir brukt som en oppbygning mot høydepunkt og vendepunktet.

 

Komposisjon/oppbygning

Diktets handling blir fortalt kronologisk, og bygges opp til et høydepunktet i strofe 4, når hun sier noe sårende. Diktet har fast rim og rytme, med enderim. Mønsteret er A-B-A-B.

For eksempel trette-mat-lette-hat. Enderimet gir diktet rytme.

 

Bokstavrim gir en flyt, og det gjør diktet kvast og skarpt.

Et eksempel på dette er s-bokstavrim; ”Den spisse setningen de skulle sagt”.

Eller ”Den spente streng fra hans til hennes hjerte”.

 

Den faste formen kan vise til at dette er en episode som skjer ofte og fast.

 

Diktet er bygd opp av 5 strofer med 4 verselinjer i hver strofe.

 

Det som er veldig spesielt for diktet, er at det i de tre første strofene har en allvitende synsvinkel. Vi får vite hva begge personene tenker. Fra og med 4.strofe, får vi bare vite hva hun tenker. Da blir synsvinkelen 3.person.

 

Avslutning

På tross av at diktet er skrevet for 60 år siden, er diktets tema nesten mer aktuelt i dag. Det var vanskelig å forstå diktet i begynnelsen, pga at det inneholder lite ytre handling. Men når en setter seg inn i billedbruken, og filosoferer rundt temaet, innser en at diktet er et veldig bra dikt.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish