Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Erasmus Montanus" av Ludvig HolbergSkriv ut Utskrift

Lang tolkning av Erasmus Montanus.

Karakter: 6

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Erasmus Montanus

Rasmus Berg er født på en gård og er en bondesønn. Han er blitt bekostet en fin akademisk utdannelse i København av foreldrene sine. Når han kommer hjem etter studiene sine hever han seg selv over sin opprinelige stand ved å kalle seg selv for Erasmus Montanus. Han er en pest og en plage med alle disputtene sine. Han står i stor kontrast med broren sin Jacob som kun er interessert i kunnskap son kan være nyttig. Han kommer med uoverkommelige uttalelser som holder på å ødelegge forholdet og forlovelsen med Lisbed. Han blir lurt av en løytnant som er på lag med innbyggene i bygden om å skrive ham ut som soldat og dermed tvinge ham til å forlate bygden deres. Da innser Erasmus hva som er til hans eget beste og trekker påstanden om at jorden er rund, og får derfor Lisbed allikevel.

 

Motsetninger i stykket.

Det er mange motsetninger i stykket om Erasmus Montanus eller Rasmus Berg som han egentlig heter. Ikke bare er det motsetninger mellom rollefigurene men også mellom samfunn og levemåter.

 

Den mest fremtredende motsetningen mellom rollefigurene er kontrastene mellom Erasmus og broren hans. Jacob bryr seg mest om kunnskap som er nyttige, så lenge han kan få folket til å arbeide kan jorden for hans del være åttekantet. Han mener at han er den mest lærde dem imellom siden han studerer alt som har med jordbruk å gjøre. Han holder den bonden som får størst avling som den mest lærde, mens Erasmus mener den som vinner flest disputer er den mest lærde. Der Rasmus representerer den utdannede eliten av folket, der representerer Jacob den folkelige og bondske befolkningen, gjennomsnitt mennesket på den tiden. Som mannen som kjørte Rasmus sa: Rasmus Berg er vel en klok mann på himmelen, men en narr på jorden.

 

Andre motsetninger er forskjellen som Erasmus erfarer når han kommer hjem. Hvor han i København kunne komme med de mest uransakelige, uutgrunnelige og ubegripelige påstandene uten å bli latterliggjort. Når han hjemme kommer med utsagnet om at jorden er rund og ikke flat som en pannekake blir han hånet og nærmest utstøt av samfunnet. Dette viser leserne kontrasten mellom bondesamfunnet og det akademiske som fant sted i København.

 

Dessuten har man en motsetning i Per Degn som er en kirkens mann. Som regel regner man at folk som er i kirkens tjeneste er rene, uskyldige og usyndige. Per Degn er den rette motsetningen til denne oppfatningen. Han lyver, lurer og svindler for å tjene gull og respekt fra menneskene i bygden. Som når han og Montanus disputerer sammen på latinsk. Alt det Per Degn sier er bare tullball. Egentlig kan han ikke latinsk han bare lirer av seg noen regler og gloser. Siden han svarer på alt, og det gjør ikke Montanus, tror personene som hører på at han er den beste. For de kan like mye latinsk som Degnen; altså ingenting.

 

Det finnes flere motsetninger i stykket som jeg skriver litt mer detaljert om senere i oppgaven. Som for eksempel forskjellen mellom tro, etikk, og måten de snakket på.

 

Karakteristikk av Erasmus Montanus

Erasmus Montanus eller Rasmus Berg som han egentlig heter kommer fra en velstående og respektert bondefamilie. Han har vokst opp sammen med moren sin Nille, faren Jeppe, og broren sin Jacob på Bjerget. Foreldrene til Erasmus har bekostet hem en akademiskutdannelse i København, der har han blitt undervist i diskusjonsteknikker og latin. Når han kommer hjem fra sine dager i København viser det seg at den gutten som reiste fra Berget til København kommer hjem som en helt annen person. Han har blitt en overlegen blære som ser ned på alt det som han en gang var.

 

Han har tatt navnet Erasmus Montanus og godtar ikke at broren hans kaller ham broder. Han skal kalles Monsør. Gjennom denne handlingen kan vi tydelig se at Erasmus føler overlegen alle dem som bor på Bjerget, og ved å te et annet navn distanserer han seg fra dem. Personlig mener han at han som er en forfinet herremann er dem alle overlegen både i kunnskap og som et menneske. Han føler seg for god til å snakke med de vanlige og simple menneskene som ikke har studert det samme som han. Han er overlegen, pompøs og er en skrytepave som tenker for høye tanker om seg selv.

 

Etter utdannelsen sin i Danmarks hovedstad er han kun interessert i å diskutere med andre lærde menn på hans nivå. Han mener han kan diskutere om alt og alle, og alltid vinne. Temaer som; om jorden er rund eller ei, hvor langt det er til månen er bare noen av de emnene han kan diskutere om. Spesielt temaet om jorden er rund som en kule eller flatt som en pannekake fører ham opp i store problemer. Han er sta som et esel og utrolig egen. Selv tror han at han må holde på sine egne meninger uansett hva andre mener og synes om ham.

 

Selv holder han det for rimelig at han er verdens klokeste mann, og at han kan utklasse hvem som helst i en diskusjon. Problemet er bare at kunnskapene hans ikke er så gode som han selv tror. Et eksempel på det er når han skal anvende Aristoteles kategoriske syllogisme. Det er en bevisregle som Erasmus bruker for å for å bevise at moren er en stein. Det er riktig at han kan bruke regelen til å bevise hva ting er, men utførelsen og innholdet i reglen er ikke brukt riktig. Han har mye kunnskap, men han er ikke det som kalles spesielt intelligent. De kunnskapene som han har kan han ha pugget seg til, men ikke fått forklart eller forstått. Han er ganske flink i latin, men mangler noen av grunnlaget i diskusjonsteknikkene sine.

 

Dessuten er han en idiot som gir avkall på kjærligheten til Lisbed bare for å holde på påstandene sine. Dette viser at han er ganske egoistisk, eller så ser han simpelthen ikke konsekvensene av sine egne handlinger.

 

Enten er han utrolig naiv eller så er han bare utrolig dum som tror at ideene og påstandene hans bare vil bli tatt for god fisk. Dette viser enten at han ikke er like smart som han tror han er, eller så mener han at det er hans plikt å opplyse de uvitende menneskene på bondelandet. De uvitende menneskene som ikke er like smart og ikke har den samme fantastiske akademiske utdannelsen som han.

 

Eller så kan man se på det på en helt annen måte. Det kan være at han kommer hjem og viser seg sånn fram fordi han frykter at foreldrene skal mene at han er mislykket. Han vet jo best selv hvor mye han har studert. Og de fleste unge strever etter at foreldrene deres skal være stolte av dem og ikke mene at de er en katastrofe. Derfor setter Erasmus seg inn i en rolle som han tror foreldrene vil se ham i, bare for å få foreldrenes anerkjennelse. At han egentlig er nervøs for hva folk vil tenke om ham når han kommer hjem etter studiene. Foreldrene har betalt mye penger og han ikke har studert nok.

 

Et eksempel som underbygger denne teorien er hendelsen når Erasmus skal besøke forloveden og svigerfaren. Når han kommer hjem til foreldrene sine igjen forteller han at han ikke fikk tid til å besøke dem fordi han møte en ung mann som han kjente fra akademiet, og de kom i en diskusjon. Kanskje er dette ren løgn. Hvorfor gav han seg til slutt hvis det ikke var for at han spilte et spill? Og han innså at han tapte for mye på spillet sitt.

 

Karakteristikk av Jacob Berg.

Jacob er som nevnt den rake motsetningen til Erasmus. Han er praktisk anlagt og har vokst opp på gården sammen med moren og faren deres. Han er lært opp i gårdsdrift og hvordan gården skal drives. Det er han som er odelsgutten og den som skal arve gården. Av befolkningen av Bjerget blir han betegnet som en klok og hyggelig gutt.

 

Dessuten får man en følelse av at fordi om Jacob ikke har fått sin høye akademiske utdannelse fra København er veldig smart. Kanskje smartere enn Rasmus. Han tenker mer på egenhånd og kommer frem til sine egne slutninger i motsetning til Erasmus som kun kan det som han har pugget utenat. Han tror på det som øynene ser og det som naturen rundt forteller ham. Han mener at intelligens måles ikke etter den som kan diskutere best, men etter hvordan en mann styrer gården sin.

 

Flere ganger i historien kan vi se at han raker ned på Erasmus. Han er vant til å være den foreldrene er stolte av og snakker om, men nå konsentrer de seg bare om Erasmus. Så dette kan gjøre ham sjalu på broren sin på flere måter. Sjalu på grunn av all den oppmerksomheten foreldrene gir ham og sjalu på grunn av de mulighetene som er gitt til Erasmus. Så han prøver å undergrave broren sin og latterliggjøre ham slik at foreldrene skal være mest stolt av ham igjen.

 

Han sier at han ikke er interessert i den vitenskapen som Montanus har fått undervisning i, og erter ham ofte for dette igjennom boken. Dette kan være et tegn på sjalusi. At han er sjalu på Rasmus som foreldrene har betalt så mange penger på bare for en utdannelse fra Danmarks hovedstad. Det høres på en måte ut som om han selv hadde lyst til å være den som ble vagt ut til å bli sendt til København. Og etter min personlige mening tror jeg at han hadde lært litt mer enn det Erasmus har.

 

Han er omtenksom og tenker på andre enn seg selv. I boken viser han at han tenker på foreldrene. For han vet at foreldrene trenger ham nå som Erasmus ikke bor der lengre. Siden foreldrene ikke er helt unge lengre kan de ikke ta seg av gården helt alene og han vet at de trenger ham siden Erasmus ikke er der lenger. Her kommer det inn enda et hint om at han er sjalu på Erasmus. For i gamle dager kunne man ikke bare legge ned plogen og bli hip hopper man måtte følge i foreldrene sine fotspor, og Erasmus har fått den muligheten; han kan bli hva han vil.

 

Han er en mann med egne ider og tanker, men forteller dem gjerne til andre for en skillingsbolle. Han er selvsikker og har ikke et behov for å vise andre hvor mye bedre og hvor mye klokere han er enn dem, og derfor blir han også så godt likt av lokalbefolkningen. Allikevel er han ikke ærgjerrig og tviholder ikke på meningene sine for en hver pris. Så lenge han kan leve godt og få menneskene som jobber for ham til å jobbe er han fornøyd. Han er den typiske landsens gutt som bryr seg mest om å ha det behagelig og å få kornet inn for vinteren. Han er ikke ute etter konflikter og liker seg best når det er rolig rundt ham.

 

Hva stykket sier om identitet.

Ordet identitet brukes i psykologien om den delen av en persons selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende.

 

Boken Erasmus Montanus handler blant annet om identitet og kan fortelle en stor del om det å ha en egen identitet som gjør en person til den han eller hun er. Identiteten er den lille forskjellen på alle menneskene som lever rundt hverandre. I dag er akseptert at mennesker har særegenheter som gjør dem til den de er, men slik har det ikke alltid vært. Som man kan lese i Erasmus Montanus var man i gamle dager ikke like begeistret for egne tanker eller meninger som forteller om hvem vi egentlig er.

 

I boken hører vi om mange forskjellige personlige identiteter. Jeronimus som var en hard far, men elsket Lisbed. Nille som er en elskverdig kone og en stolt mor. Og Jacob som var storebroren i historien og den som styrte gården.

 

Identitet kan kategoriseres på flere måter. Enten det er en personlig identitet eller samfunnsidentitet, og problemene kommer som regel når samfunnsidentitetene støter sammen. I boken er det bondeidentiteten som kolliderer med by identiteten. Boken skildrer hvordan en slik kollisjon lager problemer for dem som står på de forskjellige siden og dem midt i mellom.

 

På Bjerget, hvor Erasmus kom ifra, hersker bondeidentiteten. Alle menneskene skal te seg etter de normene som er vanlig for bondelandet. Og de er som regel strengere enn dem som er i byene siden det bor mindre mennesker der, og alle kjenner alle. Derfor er det viktig å holde etikken oppe på et høyt nivå slik at man får størst mulig respekt. På Bjerget skulle man ikke skille seg ut fra resten av folkemengden. Alle skulle ha de samme tankene om livet, de samme meningene om hverdagen. Og stakkers dem som ikke underkuet seg disse normene. Mangfold var et ikke tema og det var nesten dødssynd å tro noe som var kontroversielt med folkemeningen.

 

Da Erasmus kom hjem etter studiene sine hadde han forandret sin egen identitet. Han hadde gått fra å høre innunder bondeidentiteten til at byidentiteten appellerte mer for ham. Han hadde lært at mangfold var bra og at alle kunne tro og mene det man selv ville, så lenge man kunne forsvare det i en saklig diskusjon. Det var mindre viktig hva andre mennesker trodde om en, så lenge man beseiret dem i diskusjonene. Det var jo ikke sikkert at man møtes igjen i sin egen livstid, for det finnes mange mennesker i byen. Mottoet: Den sterkeste overlever og ingen tar seg av de svake, herjet i byen.

 

Når disse to samfunnsidentitetene kolliderer med hodet først bryter det ut mange problemer og innviklede situasjoner. Problemet med to forskjellige samfunnsidentiteter er at mennesker regner likesinnede som sine venner og resten er fiender. På begge sidene er det mennesker som opplever at oppfatningene av sin samfunnsidentitet er de riktige og at det er de alle burde rette seg etter. Når to samfunnsidentiteter, som er vidt forskjellige, kolliderer vil ingen av dem gi seg. Her kan man trekke paralleller til problemene i Midtøsten, eller korstogene i Europa i middelalderen.

 

Motsetningene mellom retorikken og etikken.

Retorikk er en talekunst utført av en taler. Retorikken nådde sitt høydepunkt med Aristoteles. Kunsten vant innpass hos talere i den romerske domstol, i senatet og i folkeforsamlingen. Senere i middelalderen ble også faget retorikk innført i undervisningen av latinsk. I boken Erasmus Montanus står retorikken mot etikken. Som oppstiller normer og vurderinger som skal gjelde for moralsk riktig og god atferd. Den besvarer spørsmål som: Hva bør vi gjøre? Hvordan bør vi leve?

 

Retorikken som Erasmus hadde lært i latin undervisningen i København var imot de normene menneskene i Bjerget levde etter. Der skulle de yngre være høflige og høre etter når de eldre snakket. Som sagt var retorikken beregnet til en taler stol og derfor var det en mer høylytt og diskuterende måte å snakke på. Man skulle si det man mente og begrunne hvorfor, men det var ikke akseptabelt i Bjerget.

 

 I Bjerget, som lå på bondelandet, var det ytterst få som kunne snakke latinsk. Og enda færre hadde fått opplæring i eloquentia. De fleste snakket sin egen dialekt og var ikke vandt med den måten som Erasmus snakket på eller språket han snakket med. Det var kun de herremennene som satt eller hadde hatt de høyere stillingene som hadde fått undervisning i latin, men ikke alle hadde lært kunsten å snakke for seg. Og derfor fikk også retorikken til Erasmus så mye oppmerksomhet og kritikk.

 

Et spesielt eksempel som kan statuere hvordan retorikken til Erasmus bakover fyrte, var den disputten han hadde med Per Degn. Siden de menneskene som hørte på diskusjonen ikke forstod et ord av det de sa trodde de at Degnen var den klokeste siden han svarte på alle spørsmålene, uansett hvor gale svarene var. De kunne jo ikke høre forskjell på det latinske ordet for utdannelse eller ost. Derfor kronet de Per Degn til den klokeste mellom Erasmus og Degnen. Da hadde bare Montanus en ting å si: ” Jeg veed ingen, som skriger stærkere, end Esle og Landsby-Degne.,, Act.3 sene 3.

 

Diskusjonene, som var helt vanlig for en mann utdannet i retorikk, står også helt klart mot normene i samfunnet i Bjerget. Her kom Erasmus, nyutdannet og tror det høyeste om seg selv, steller i stand bråk og ypper seg med de eldre og vise. Det kunne tålte de ikke. De var jo vandt til at de hadde det siste ordet i en sak. Deres ord skulle ikke tviles på, og i vertfall ikke debatteres, slik var det bare. Det var deres ord som gjaldt, ellers kunne det jo hende at de ble fratatt all makten og respekten deres. Den de hadde jobbet så hardt for.

 

Igjen vender jeg tilbake til det faktumet at Montanus ble lurt til soldat. (Har nevnt flere grunner før i oppgavene.) en av grunnene til at de lurte ham var måten han snakket på, retorikken hans. Fordi om Erasmus tror han snakker til dem på den beste måten, tar de retorikken hans som den dypeste fornærmelse. Spesielt Jeronimus og ridefogden som er av den gamle skolen og er vandt til å nyte de yngres respekt tar det som en forhånelse. Siden de har forskjellige måter å snakke på, den ene etter eloquentia og de andre etter den etikken de lever etter, blir de støtt når de blir snakket til fra den andre parten. Det den ene siden mener er gode manerer mener den andre siden er dårlige og omvendt.

 

Forskjellen mellom retorikken til Erasmus og etikken til befolkningen av Bjerget, da spesielt Jeronimus og Ridefogden, er to vidt forskjellige måter å uttrykke seg på. Uansett hvordan de uttrykker seg vil de andre føle seg krenkete. Montanus mener Jeronimus og Ridefogden er gammeldags og de mener Montanus er en hundevalp som ikke er tørr nok bak ørene til å uttrykke sine meninger på den måten.

 

Motsetningene mellom vitenskapen og naturtroen.

Igjen er det forskjellen mellom naturtroen fra bondesamfunnet og vitenskapen fra den akademiske hovedstaden som står i mot hverandre og skaper gnister. Og også denne gangen ser vi motviljen til naturtroen hos bondesamfunnet å se fremover, men heller å tviholde på den gamle troen i stedet for å ta et steg ut i det akademiske spekteret. Som Jeronimus så diskret sa det til Erasmus: ” ...jeg og min Hustru ere begge skikkelige, og Gudfrygtige Folk, som heller vrider Halsen om paa vor Datter, end giver hende til een, der siger at Jorden er rund, og fører falsk Lærdom her ind i Byen,, act. 4, sene 2.

 

Når Erasmus kommer den ”ville” påstanden om at jorden er rund og ikke flat, går det helt mot naturtroen som tviholder på det faktumet at jorden er flat som en pannekake. Menneskene vil ikke høre på noe sludder om at jorden er rund når de selv har sett med sine egne øyne at jorden er flat. Per Degn vil heller ikke innse det Erasmus sier er sant: ” Men naar I kand overbevises, at det er falskt, som I troer, holder I det da for en Synd, at staa fra jer Meening?,, act. 4, sene 2.

 

I verdenshistorien har vi hørt mange ganger om vitenskapsmenn og –kvinner bli undertrykt fordi de har sagt har gått direkte imot det den allmenne naturtroen sa, der de tror på det de kan se med det blotte øye selv. De har fått forferdelige straffer fordi de sto på sitt og ikke gav etter for mobben. Heksebrenningen i middelalderen er et eksempel. Mennesker har en forferdelig uvane å fordømme alt som er nytt, hvis de ikke har sett selv at det kan være sant. Jacob har en annen filosofi om å ha egne meninger: Jeg holder ogsaa for, at Jorden er rund, men om een gav mig en Kommenskringle for at sige, at den er lang, sagde jeg den var lang; thi det kand skille mig ligemeget. Act. 4 sene 4.

 

I historien står Erasmus for den vitenskapelige delen i boken og befolkningen på Bjerget representer de natur troende. Erasmus kommer utenifra, og de mener han angriper dem, med dette nye, skremmende elementet som er så absurd at de må hjelpe ham til å ta til vettet igjen. De ser også på denne nye vitenskapen som en trussel til sin egen tro og som en konkurrent. Derfor setter de seg også så hardt imot den. Vitenskapen er noe nytt og truende derfor må ideene undertrykkes og alle de som tror på dem med. Faren må elimineres. De må gjøre ham til soldat for å få ham vekk.

 

Det er også en av grunnene til at Erasmus får så mange problemer som han gjør. Han kommer til dette utkant stedet med noen påstander og utsagn som de synes er helt ville. Trolig mener de at han har mistet det lille vettet som han en gang hadde. Derfor går de også hardt ut for å motbevise Erasmus sine uttalelser, på den eneste måten de vet om. Å presse Erasmus slik at han er nødt til å ta tilbake det som han har sagt. Som Jeronimus forteller til Erasmus: ” Hr. Lieutenant! Lad ham blive Soldat igien, til Jorden bliver flack,, Act.5 sene 5.

 

Som så mange ganger før vinner naturtroen over vitenskapen også i Erasmus Montanus. Mest fordi de menneskene som tror på naturtroen er enkle mennesker uten utdannelse, og dem var det mange av på 1800-tallet, men også fordi det er lettere å tro på noe konkret, noe som man kan føle og se selv. Man trenger ikke å forestille seg det på sitt indre øye, man har det rett foran seg, fast og virkelig.

 

Motsetningene i stykket gjør det vanskelig å tolke det.

I begynnelsen av boken så får vi vite at Erasmus kommer hjem etter utdannelsen sin i København. Foreldrene er kjempe stolte av ham og alle i bygden deres er spente på å få møte ham. Ridefogden, Degnen ja alle de menneskene som har høy respekt i Bjerget. Vi får inntrykk av at de setter en utdannelse svært høyt, spesielt det å kunne skrive og snakke latinsk. Når da Erasmus kommer hjem og utøver denne kunnskapen som han har lært. Han snakker latinsk og diskuterer på den måten han har lært. Han har lært kunsten eloquentia, men da snur de alle sammen og plutselig liker de det ikke lengre. De liker utdannelsen, men ikke at Montanus viser den fram.

 

Når jeg skal tolke denne historien er det svært vanskelig. Grunnen til det er at menneskene i historien svinger hele tiden i meningene sine. Den ene gangen er de glad i Erasmus sin utdannelse i det neste hater de ham for den. Dette skaper stor usikkerhet og gjør det vanskelig for meg å finne en moral eller motiv i historien. I det ene sekundet er det den ene moralen og to sekunder etter har den skiftet totalt.

 

I spørsmål nummer fire skulle jeg finne motsetninger mellom retorikken og etikken. Da kom jeg til den konklusjonen at de verdsatte etikken sin svært høyt, men samtidig satte de også latinundervisningen svært høyt. Hvor kunsten om retorikk er en av delene elevene lærer. Så på den ene siden liker de retorikken, men de liker også den etikken de lever etter selv om de står klart imot hverandre. En dobbelmoral.

 

I spørsmål nummer fem er det samme problemet tydelig. Der skulle jeg finne motsetningene mellom vitenskapen og naturtroen. Naturtroen var noe de verdsatte og levde etter i den etikken som de hadde, men i samme stund så respekterte de latinundervisningen der vitenskapen var et underkapittel. Så igjen er det en dobbelmoral i stykket.

 

Derfor er det vanskelig når jeg skal tolke stykket å få tolket boken riktig. Moralen er tvetydig og uansett hvilken moral jeg skriver er det linjer som viser at moral er det motsatte. Derfor tror jeg at boken handler om landsens hykleri og dobbelmoral. Der de gir uttrykk for at de verdsetter fremtiden med utdannelse og klokskap i spissen, men dypt i hjertet vil de egentlig bare leve slik som de gjør akkurat nå. De er redde for forandringer og ønsker selv å være de som bestemmer og styrer. Alt for å få makt og holde kontroll over folkemassene, og tvinge de som ikke underordner seg med makt til å adlyde.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish