Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Et bra band" av Anders BortneSkriv ut Utskrift
Litteraturoppgave i norsk om boka og forfatteren.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Forord
Forfatteren Anders Bortne

Romanen

          - Tittel utgivelsesår, forlag

          - format

          - komposisjon

          - Språk

Handlingsreferat

Persongalleri

Tema og Miljø

Vurdering og Kildeanvisning

 

Forord

Jeg har lest boka ”et bra band” av Anders Bortne. Når jeg valgte ut boka visste jeg egentlig ikke hva den handlet om, men med en gang jeg så boka bestemte jeg meg for å lese den. Hadde ikke hatt noen andre bøker i tankene heller.

 

Boka er for ”spiller i band, du har sikkert ikke høre om oss men vi heter”- generasjonen. Men handler like mye om livet bak drømmen om å bli rockestjerne. Siden det også er min drøm, passet boka absolutt perfekt til meg.

 

Siden Anders er en ukjent forfatter, og dette er debutboka hans, var det vanskelig og finne stoff om han. Først lette jeg på internett, der fant jeg så å si ingenting. Så prøvde jeg å finne telefonnummeret hans, men det viste seg at han hadde hemmelig nummer. Da var nesten eneste håp og ringe til alle i Norge med etternavnet Bortne. Men først sjekket jeg internett en gang til. Der så jeg at det var en person i bandet til Anders som heter Bernt-Thomas Bortne, og det måtte jo være broren hans. Så jeg fant telefonnummeret til Bernt, sendte en sms og spurte om han var broren til Anders og om jeg kunne få e-post adressen hans. Som jeg heldigvis fikk. Da sendte jeg en e-post til Anders med noen spørsmål, og fikk heldigvis ett høflig svar. Anders har selv spilt i band i mange år og vet mye om det han skriver om.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er bandet til Anders. ”Whopper”.

 

Forfatteren Anders Bortne

Litt info om hans liv så langt. Anders vokste opp i Spjelkavika i Ålesund, født 1971, og fikk hans første gitar når han var 13 år. Han sir at det eneste interessante med oppveksten hans var bøker og musikk. Han leste veldig mye og begynte og spille i band. Senere begynte han å studere juss i Bergen, men han brukte nesten all sin tid der også på musikk. Der startet han bandet Whopper, der hans rolle var gitarist og vokalist. Etter at de hadde spilt mye i Bergen, dro de til New York. Der spilte de på rockeklubben CBGB. Det andre albumet deres ble spellemanns nominert for beste rockealbum i 2001. Han sir selv at det er det han har utrettet musikalsk som hovedsakelig har vært viktigst for han så langt i livet. Men Bortne er ikke bare musiker, han er også jurist og informasjonsarbeider, og jobber til daglig i Postens kundemagasin "OSS mennesker i mellom". For et par år siden var han freidig nok til å sende en e-post til Mattis Øybø i Tiden Forlag: "Hei! Jeg har lyst til å skrive den nye, store rockeromanen. Har skrive og rockeerfaring. Kan vi ta en kaffe en dag?". Slikt blir det altså bok av i 2005.

 

Det som fikk han til å skrive boka var likevel bandet Whopper. Bandet han hadde spilt i de siste 10 årene som sluttet i 2003. Det gikk plutselig opp for han hvor stor del musikken hadde spilt i livet hans. Han sir han begynte og gruble hvorfor det å spille i band er en så viktig del av han selv, og hvorfor det er så viktig for mange andre. Han har alltid vært fascinert over alle de bandene som finnes, uansett om de er ukjente og små eller berømte og store. Begeistret over hvor hardt folk satser, år etter år, selv om ingen er interessert.

Det var det som gjorde at han bestemte seg for å skrive en bok om ett slikt band. Anders sier boka ble skrevet ”overalt” på minst tre forskjellige PC-er.

”Et bra Band” er debutboka hans og er det eneste han har skrevet. Han tilhører postmodernismen som er en tidsepoke som alle forfattere som har skrevet bøker etter 1965 blir puttet i.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Romanen

Romanen ”Et bra band” gitt ut av tiden Norsk forlag i 2005. Formatet er en myk perm, boka har ganske liten skrift og er på 381 sider.

 

Komposisjon

Boka begynner med en telefonsamtale mellom to personer før den begynner på kapittel 1. Hvert kapittel starter med en strofe eller ett lite dikt som en kjent person har sagt. Vanligvis er det kjente personer som spiller i band, og strofene er tatt fra sangtekster. Men noen ganger er det også berømte poeter sine uttalelser som kommer frem. Etter strofen står det noen linjer om hvem som har sluttet eller mistet livet i det bandet strofen kommer fra. Strofen har også sammenheng med handlingen i boka.
Her er ett eksempel:

 

“It’s always a headache the size of a tour truck”
- Marilyn Moore,

Sonic Youth ( Organist Anne Demarinis slutter I 1981, trommis

Richard Edson slutter I 1983, trommis Bob Bert slutter I 1985 )

 

Boka begynner fra begynnelsen og går framover, den hopper ikke fram og tilbake i tid. Det eneste er at man får vite litt om fortiden til hovedpersonen når han forteller om den.

 

Språk

Språket i boka er veldig lett leselig og forståelig. Han skriver på den måten folk i dag prater, han bruker de ordene han vil bruke, selv om de ikke finnes. Det er veldig mange dialoger i boka, nesten hele tiden. Han skriver på bokmål men forandrer noen gang på noen ord for att de skal ropes ut eller noe. Som for eksempel når en person en gang ropte på Jonas skrev forfatteren det slik: ”JOOOOONÆÆÆSSSS MØØØØØLLÆÆÆÆÆR!!”

 

Dessuten bruker forfatteren veldig mye engelsk i måten de prater på. Og det gjør man jo kanskje nå til dags. Lydhermingsord som: ”AH!” og ”UH!” brukes også en del. Det er en del banning og ”smarte” replikker som jeg synes gjør boka morsommere og lese.

 

Handlingsreferat:

Boka er om Jonas som nettopp har kommet hjem fra en ett års reise i Asia. Han har dratt til Asia uten å fortelle det til noen. Verken til venner eller familie, han ville bare dra bort fra alt en stund. Med en gang han kommer hjem får tilbud om å være med og spille bass i bandet The Seculars. På begynnelsen er han ikke interessert på grunn av en dårlig fortid i et annet band, Caine. Han ble sparket ut fra Caine før han dro til Asia. Frontmannen i Caine tok en av Jonas sine låter og forandret litt på teksten, ga sangen ut som sin egen, og fikk en hit med den. Uten at Jonas fikk vite det.

 

Når resten av vennene til Jonas får vite at han har kommet hjem begynner de og kontakte han, han får en beskjed av eks-kjærsten, som Jonas fortsatt er forelsket i, der hun spør om de skal møtes. De hadde en stor krangel før han dro som gjorde at det ble slutt. Hun forteller han at hun ble overasket og skuffet når hun fant ut at han hadde stukket av. Hun sir også at han burde bli med i The Seculars. Jonas begynner og tenke seg om, og finner ut at han ikke har så mye og gjøre hjemme i Bergen. Så han bestemmer seg for å bli med i bandet.

 

Han blir interessert i musikken The Seculars spiller, dessuten kjenner han alle i bandet fra før. Det gjør at han føler seg sikker. De kontakter noen personer som kan skaffe dem spillejobber. De spiller noen konserter får noen bransjefolk for å se om noen er interessert i og gi dem platekontrakt. Når de ikke får napp bestemmer de seg for å spille inn en demo plate selv. De får veldig gode kritikker for demoen, terningkast 6 hos Dagbladet.

 

Etter den oppturen begynner folk å oppdage og like the Seculars. Men oppturen gjør også at det blir mange forandringer i hverdagen: de må øve oftere, spille flere konserter osv. De blir booket på flere store festivaler og konserten på øyafestivalen blir filmet og vist på TV. Det skjer mye for The Seculars på kort tid. Det får seg platekontrakt og platen skal spilles inn langt fra der de egentlig bor, og bandet må flytte. Det gjør at det blir mye uenigheter i bandet, og the Seculars begynner og rakne.

 

I studioet der platen skal spilles inn snakker bandet ikke så mye i lag lengre. De drar til studioet, gjør det de skal, og drar hjem igjen. Ting skjer med mye mindre glede enn de gjorde før. Dagen før platen blir gitt ut krangler de mer enn noen gang og bandet oppløses. Jonas og trommisen Karlo slutter.

 

Jonas ser sannheten bak bandet slik: «Jeg så plutselig hvor teit alt var. Fire mann på en forhøyning. Hånden i været. Hoppe opp og ned. Lukke øynene når en synger. Trange t-skjorter. Riste orgastisk på hodet mens en spiller gitar. Synge på engelsk, ikke smile på bilder. Få mengden til å synge med. Krangle om rekkefølgen på set-lista og om hvordan utstyret skal stå på scenen.».

 

Etter bruddet bestemmer Jonas for å få seg en skikkelig utdannelse, men stopper ikke og spille bass. Han og kompisen Tomas starter et mini-band, mens Jonas blir også i lag med eks-kjæresten Liss igjen. Han begynner på ett roligere og mer kontrollert liv.

 

Persongalleri

 

Jonas: Hovedperson i boka. Han har nettopp kommet hjem fra en ett års reise når han har blitt bedt om å spille bass i bandet ”the Seculars”. Han takker først nei men ombestemmer seg.

 

Han tviler hele tiden på om han skal bruke så mye tid på bandet. Han vurderer lenge å slutte for og få seg en ordentlig utdannelse og jobb. Men straks det begynner å gå framover med bandet, og de begynner å bli oppdaget, er han med for fullt. Men begynner raskt og tvile igjen.

 

Han er ganske usikker på hva han kan og hva han skal gjøre, godta og ikke godta. Han har før blitt sparket ut av ett band og er redd for at det skal skje igjen. En veldig fornuftig person til vanelig, men kan miste kontrollen og slutte å tenke klart når ting blir komplisert. Han har gjennom hele boka ett uløst kjærlighets problem som i boka egentlig ikke blir løst. Jonas prøver også å forstå og bry seg om alle i bandet. Veldig glad i å feste og ha det gøy når han kan.

 

 

Martin: Låtskriver og gitarist i bandet, han som fikk Jonas til å bli med i bandet. Han er ”sjef” i bandet og vill ha det på hans måte. Krangler ofte med vokalisten Leif som noen gang tørr og motsi ham. Det er han som ønsker og vil mest i bandet, han vill bli kjent for å ha spilt i ”et bra band”. Han sir de skal lage Norges beste rockeplate. ”En sammensatt, kompakt mastodont av et album” uttaler Martin i boka. Er ikke så mye med bandet på fritiden og holder seg unna fester. Han er grei mot dem han vil være grei mot, sir hele tiden hva han mener om ting.

 

Leif: Vokalist og frontfigur i bandet. En veldig energisk og spesiell person. Han er den siste som kommer til bandøvingene og den første som går. Virker som en hard hensynsløs person på utsiden, men viser seg og vært en svært god person. Han tar godt vare på dem han har igjen i familien og er sikker på seg selv. Når han er på scenen er han ”litt gud”, han gir alt og gjør The Seculars til en helt spesiell live opplevelse.

 

Karlo: Trommis i bandet. Han er en stille og rolig person som ikke sier så mye, gjør det han blir bedt om. Han bryr seg ikke så mye om bandet, men vil likevel lykkes. Gjennom hele boka har han en kjæreste som gjør at han ikke vil være med bandet overalt. Han er sjelden med i konflikter og uenigheter. Hvis han er det er det en veldig stor sak som går rett inn på han selv. En grei fyr som vil gjøre at alle i bandet er fornøyd.

 

Liss: Eks-kjæresten til Jonas. Hun er ikke over Jonas men prøver og glemme fortiden. Når jeg leser om henne virker hun som en grei jente som ikke holder skjul på hva hun har i tankene. Hun framstår også som en rolig person. Er usikker på hva hun vil bli i framtiden, men jobber i boka som Journalist. Det er gjennom hele boka noe spesielt mellom henne og Jonas. Hver gang de er i lag blir det en spesiell stemning, en anspent og nervøs stemning.

 

David: Han er frontfigur i det bandet Jonas ble sparket fra. Prøver og være grei, men klarer det aldri. Krangler med Jonas hver gang han kommer til stede i boka. Han har hele tiden meninger om ting som skjer, og kan ikke la være å prate. Virker som en arrogant og selvsikker type som likevel elsker musikk og bandet sitt. Han er ganske høy på pæra etter at bandet han slo gjennom i Norge.

 

Thomas: Har sine gode og dårlige dager. Spiller i ett band som blir oppløst tidlig i boka på grunn av at han knekker sammen på scenen og nekter og spille mer. Han forteller ofte morsomme ting, men smiler sjeldent. Han er en vanskelig person og forstå, og vet ikke helt hva han vil. Han er en nær kompis av Jonas og de to har hatt det mye gøy i lag.

 

Linken: Han skaffer The Seculars spillejobber, møter med platefolk, intervju osv. Han er ikke agenten deres eller noe, bare en hjelpende venn. Han hjelper også andre band.

 

Tema

Boka handler om ett moderne punkband som gjør suksess for deretter og falle sammen, altså om hvordan det er å være i et band. Alle gode sider og alle dårlige sider kommer frem. Det forklares hvor vanskelig det er å holde ett band gående og gjøre alle enige, og om all forventningen og festingen. Som jeg sir, alt om hvordan det er og være i ett band. De som spiller i band kjenner seg fort igjen. Men boka er handler også mye om vennskap og kjærlighet. Anders beskriver kjærlighet på en måte alle kan gjenkjenne seg i. Han beskriver utrolig godt hva, hovedpersonen i boka, Jonas gjør og hvordan han føler seg i en kjærlighets tilstand. Den er også om venner man får og venner man mister, hvilket forhold man har til hverandre og slikt.

 

Miljø

Handlingen i boka foregår for det meste i byen Bergen. Hovedpersonene i boka bor alene i egne leiligheter unntatt Trommissen i bandet, Karlo, som bor med kjæresten sin. Alle i bandet har jobb, men ingen har fulltid jobb så de tjener ikke noe stort. Jonas og Karlo er de i boka som egentlig har lyst og har grunnlag til å gå på skole. Men så lenge de er med i bandet har de ikke tid til det. Forfatteren forklarer ofte hvordan været i Bergen er. For eks.: ”Januar lå som en kald film over Bergen sentrum. En høy, tynn kar gikk forbi på fortauet utenfor. Frostrøyken sto rundt hodet hans mens han bevegde seg fra venstre til høyre.” eller ”Dagen var mørkegrå, og det regna lett. Dråpene la seg på nesa og glitra i øyekroken.”.

 

Det meste av handlingen skjer som sagt i Bergen, men siden de er ett band turnerer de nesten over hele landet. Så man får høre om veldig mange byer og steder.

 

En ganske stor del skjer også i Oslo, der spiller de inn platen sin.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Anders på Garage i Bergen. Der spiller også The Seculars sin første konsert i boka.

 

Vurdering

Jeg synes boka er virkelig bra, det er veldig lite som jeg ikke likte med den. Den passer også veldig godt for meg siden jeg selv spiller i band. Jeg følte at jeg lærte mye om musikk Norge. Det er jo en oppdiktet historie, men forfatteren har spilt i band i mange år og vet hvordan det er. Han har tatt med alle viktige detaljer om hvordan det er å spille i band. Når bandet The Seculars spiller konsert, føler man nesten energien fra boka fordi det er så godt forklart. Man kan bli lei av å høre Jonas klage over hvor kjedelig det er og bære instrumenter, forsterkere osv. Det var så å si det eneste dårlige jeg kan si om boka. Det er lett og forstå skrivemåten og språket hans.

 

Jeg synes det var veldig vanskelig å legge den i fra meg, og brukte under en uke på å lese den. Den var så bra at jeg vurderer å lese den en gang til. Jeg vurderer også å finne meg andre bandromaner som jeg kan lese. Før jeg leste denne boka var det lenge siden jeg hadde lest en hel bok, denne boka vekte min interesse og jeg har nå tenkt til og begynne å lese bøker igjen.

 

Jeg avslutter vurderingen slik boka avslutter, med ett dikt av Henry Miller jeg likte veldig godt.

”To sing one must first open your mouth.
You must

have a pair of lungs, and a little knowledge of

music. It is not necessary to have an accordion or a

guitar. The essential thing is to want to sing. This

is then a song. I am singning”

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Kilder: Anders Bortne

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish