Ustyr:

- NaCl(s)

- NH4Cl(s)

- CH4COONa * 3H2O(s)

- Na3PO4(s)

- Na2HPO4 * 2H2O(s)

- NaH2PO4 * H2O(s)

- Destillert vann

- Papir

- Reaksjonsbrett

- BTB-løsning i dråpeflaske

- Glassbeger

- Glasstav

Fremgangsmåte og observasjoner

1) Etter å ha laget en tilsvarende tabell som i boka, laget vi en oversikt over brønnumrene og over hvilke salter vi skulle ha i dem.

2) Vi satt reaksjonsbrettet på et hvitt papir for å se fargeforskjellene tydeligere. Vi fylte brønnene halvfulle med destillert vann og dryppet i fem dråper BTB-løsning i hver av dem.

3) Vi førte litt av saltene i deres respektive brønner og rørte rundt. Vi noterte fargeendringene.

Resultater og spørsmål

a)

b) Spaltingen av saltene i et salt som gir tydelig sur reaksjon i vann(NH4Cl):

NH4Cl --> NH4(+) + Cl(-)

Reaksjonen mellom syreionet og vannet:

NH4(+) + H2O < - - > NH3(+) H3O(+)

c) Spaltingen av saltene i et salt som gir en tydelig basisk reaksjon i vann(CH4COONa):

CH4COO(-) --> CH3COO(-) + Na(+)

Reaksjonen mellom baseionet og vannet:

CH3COO(-) + H2O < - - > CH3COOH + OH-

d) Desto mer hydrogenatomer en syre inneholder, desto større potensiale har den som regel som syre. Når fosforsyren protolyserer fra NaH2PO4 til Na3PO4 er syrestyrken, og dermed også surhetsgraden størst hos NaH2PO4.

Her ser vi gradvis forskjellen i hydrogeninnholdet i syrene og basene, og dermed også forskjellen i surhetsgradene ut fra fosforsyrens tre protolysetrinn.