Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Pyramidene i Giza

Pyramidene i Giza

Om pyramidene som ble bygget for kongene, eller faraoene, for rundt 4000 år siden.

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
17.10.2006


Det er de tre store pyramidene i Giza som er de mest kjente, og er de eneste av de sju underverker som fortsatt står. Men det ble bygget mer en 80 pyramider mellom det 3. og det 12. dynasti. De ligger ved byen Giza, som i dag er en del av Stor-Kairo. Gizaplatået var tidligere grense mellom ørkenen og den dyrkede marken. Alle er anlagt i en radius på tyve kilometer fra den gamle hovedstaden Memfis.

 

<bilde>

 

Pyramidene ble bygget for kongene, eller faraoene, for rundt 4000 år siden (år 2700 – 1600 f.Kr.). Faraoen Kheops fikk bygget den aller største pyramiden, Kheopspyramiden. De andre to pyramidene på Giza er Menkaurepyramiden(minste av de tre) og Khefrepyramiden(noe mindre enn Kheopspyramiden). Gizas tre pyramider har siden de ble reist stimulert menneskers fantasi, og de har blitt omtalt som ”Josefs Kornkammere” og ”Faraos Fjell”. Det er bare den store pyamiden(Kheopspyramiden) som regnes blant underverkene. Ved siden av disse 3 pyramidne står Sfinksen.


 

<bilde>
Pyramidenes arkitektur

Kheopspyramiden er 146meter høy, og altså litt høyere enn Peterkirken i Roma. Sideflatene var 187meter lange. Pyramidene hadde en liten sluttstein, pyramidion, på toppen. Den hadde en innskrift og var forgylt for å reflektere solstrålene ved daggry. Veggene i gravkammeret hadde inskripsjoner som skulle sikre av kongenes sjel skulle komme opp til gudene.

 

Pyramidene i Giza er utstyrt med et monumentalt inngangsparti av stein i utkanten av jordbruksområdet.

 

Da den sto ferdig var Den Store Pyramiden 146 meter høy, men den er nå 10meter lavere. Sideflatene skråner oppover i omtrent 54graders vinkel, og hver side peker nøyaktig mot hver av de fire himmelretningene. Hele 2 500 000 steinblokker gikk til byggingen, hver av dem med en vekt på mellom 2,5 og 15tonn. Pyramidene er byget av granitt, kalkstein og soltørket murstein. Tilhoggingen av blokkene holdt så høy presisjon at når kalksteinsblokkene først var kommet på plass var det ikke mulig å stikke et knivblad inn mellom dem en gang!

 

Fra bakken til toppen er det 208 avsatser. Trinnpyramidene til den glatte pyramiden, trinnene ble fylt igjen, og hele bygningen ble dekket med en kappe av polert kalkstein.

 

Alle mann i arbeid

For å bygge pyramidene hadde de dyktige arkitekter og matematikere til å regne ut hvordan det enorme byggverket skulle settes sammen. Blant arbeiderne fantes det både murere, steinhoggere, landmålere og tømrere.

 

Folket i det gamle Egypt drev for det meste med landbruk på små jordstykker langs elven Nilen. Noen dyrket hvete, grønnsaker og frukttrær på markene sine, mens andre holdt dyr. Dette arbeidet holdt de på med i 8-9måneder i året. I sommermånedene steg Nil-floden, noe som førte til store oversvømmelser utover markene til bøndene. De kunne derfor ikke drive jordbruk om sommeren. Dermed hadde mennene flere måneder fri til å bygge pyramider. Pyramide-byggingen var et pliktarbeid, men de syntes selv at det var en ære å få bygge gravkammeret til kongen i landet.

 

Den Store Pyramiden(Kheopspyramiden) ble påbegynt i år 2575 f.Kr. og man regner med at det tok omtrent 20-30 år å bygge pyramiden, ca. 100 000 menn i arbeid.

 

De gigantiske byggeprosjektene slukte rikets ressurser i det meste av farao Kheops 23 år regjeringstid. Hans sønn Khefrens pyramide(den nest største pyramiden ved Giza). Disse prosjektene satte faraoenes autoritet på harde prøver, og det er nok grunnen til at Khefrens etterfølgere Menkaure valgte å få bygget en langt mindre pyramide til seg selv. Men Menkaure blir da også husket som en mild hersker, mens Kheops og Khefren blir husket som tyranner.

 

Dødens seremoni

Døden ble sett på som begynnelsen på et nytt liv i en annen verden. Like etter at folket kronet en ny farao, begynte han å forbrede sin egen død. Egypterne var sikre på at hvis faraoen fikk en flott pyramide som grev, ville han få evig liv som gud for dem.

<bilde>
Når faraoen døde, kunne han derfor ikke gravlegges på vanlig vis. For at liket skulle få ”evig liv”, måtte det balsameres og gjøres til mumie. Prester tok med liket til et balsameringsverksted. Her skar de et snitt i venstre side av kroppen, og fjernet lever og lunger. Disse tørket de og satte i spesielle beholdere, som ble kalt for kanoper. Kanoper er vaser med lokk formet som et menneske- eller dyrehode, brukt til å oppbevaring av balsamert mumiers innvoller. Hjernen ble også fjernet, mens hjerte ble igjen i kroppen for å være med videre i neste liv.

Selve gravleggingen var også en omfattende seremoni. Mumien ble først lagt i en trekiste. Trekisten ble plassert i en stor kiste av stein, som ble kalt for sarkofag. Sarkofagen ble til slutt dekket til med et tungt lokk av granitt.

 

Etter dette ble han kiste ført på en båt nedover Nilen fra palasset i Memfis til Giza, en strekning på 30km. De majestetiske statuer i pyramidekomplekset ble gitt melk, og de ble berørt med billedhoggerens hellige verktøy og andre magiske gjenstander som skulle sikre farao et evig liv. Så ble det ofret mat og drikke, før kongen ble ført inn i gravkammeret som var laget av hard granitt.

Gravkammeret ble da fylt med gjenstander som kongen brukte mens han levde, og som de mente var nødvendig for ham å ta med seg i livet etter døden. Det ble lagt gull, smykker og andre kostbare gjenstander i gravkammeret, men også tøy, møbler og våpen fra faraoens hjem.

Etter at kisten og kanopene med den dødes indre organer var på plass, ble hans kammer forseglet.

 

Hva er det inne i Kheopspyramiden?

Det er ikke funnet noe inne i den – verken skatter, veggmalerier eller mumier. Pyramidene som ligger ved Giza nær Kairo, ble sannsynligvis plyndret for verdier allerede i oldtiden.

 

Pyramidene har en nedgående gang som fører til et kammer under jorden, og en oppadgående gang som først fører til dronningkammeret og deretter til kongekammeret. Det opprinnelige gravkammeret, som lå under jorden, ble forkastet, og i stedet ble kammeret, som misvisende kalles dronningkammeret.

Det var ikke tiltenkt en dronning, men Kheops selv. Også det kammeret ble forkastet til fordel for et nytt kammer ovenfor. Der ble Kheops gravlagt i en sarkofag som fortsatt står i kammeret, men uten lokk. På vei opp til hvilestedet utvider gangen seg til Det store galleriet. Dessuten finnes det sjakter som forskerne går ut fra er ventilasjonskanaler. Etter Det store galleriet kommer man til kongens kammer. Kongens kammer finnes omtrent i sentrum av pyramiden ca.50 meter over bakken.

 

Det tok 23 år å oppføre den 146meter høye pyramiden. Den består av 1,5 millioner steinblokker som hviler på ni meter høyt fundament, som er hugget ut av selve fjellet.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil