Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Å skille stoffer fra hverandre med Kromatografi (GK)

Å skille stoffer fra hverandre med Kromatografi (GK)

Sjanger
Rapport
Språkform
Bokmål
Lastet opp
10.07.2000

Innledning:
Det vi skulle lære med dette forsøket er at det finnes mange måter å skille stoffer på. Vi skulle også lære at nesten alle stoffer består av andre stoffer som er blandet.

 

Teori:
Ordet kromatografi kommer av det greske ordet ”chroma” som betyr farge. Kromatografi ble først brukt til å skille farger fra hverandre. Det ble først brukt i 1911 av en russisk botaniker ved navn Tsvet. Man kan bruke kromatografi til å påvise stoffer og å se hvilke stoffer som er blandet i stoffet. Det finnes flere forskjellige typer kromatografi; Papirkromatografi (metoden vi brukte), Ionebytterkromatografi, gefiltrering, tynnsjiktskromatografi, gasskromatografi og væskekromatografi. Det finnes mange måter å skille stoffer fra hverandre, for eksempel destillasjon og sedimentering.

 

Utstyr:
Kar med ca. med litt vann
Filtrerpapir
Vannløselig tusj
Saks

 

Hva vi gjorde:
Først tegnet gruppa mi inn prikker med forskjellige farger på et filtrerpapir og satte det ned i karet med vann. Men vi tegnet prikkene litt for høyt opp på arket og derfor tok det svært lang tid før vannet trakk opp til dem. Derfor og fordi vi ville ha med et par eksempler på hva som skjedde bestemte vi oss for å lage oss hver vår kromatografi.

 

Resultat:
Etter som tiden gikk så vi at vannet i karet trakk oppover i filtrerpapiret. Vi så også at det ”trakk” med seg fargene av ulik grad oppover arket. Dette var det vi så skjedde med de ulike fargene: Blå: Trakk lett oppover. Etterlot seg et svakt ”spor”. Inneholdt nesten bare blå farge. Rød: Trekker ikke så lett. Den trakk bare 2,7 cm oppover. Inneholdt litt grønn og gul. Svart: Inneholdt mange forskjellige farger som trakk oppover i ulik grad. Grønn: Delte seg til gul og mørk grønn.. Det grønne trakk svært lett, men det gule etterlot seg et spor. Brun: Delte seg til rød og grønn. Det grønne trakk fortere enn det røde. Blanding av flere farger: Delte seg. Grønn øverst, så blå , gul-oransjo, hudfarge. Nederst var den rosa-lilla.

 

Diskusjon/vurdering:
Selv om vi hadde blandet alle fargene i en ”blandings-prikk” delte de seg da vi kromatograferte. Det viser at kromatografi er en måte å skille stoffer på. Vi kunne antydningsvis se hvilke farger som den blandede prikken besto av ved å sammenligne med de andre prikkene.

 

Konklusjon:
Fargene delte seg og trakk oppover filtrerpapiret av ulik grad. Ut i fra det kan vi konkludere med at fargene består av forskjellige stoffer med forskjellige egenskaper.

 

Litteratur:
Van Marion, Peter m. Fl.
Naturfag s. 38
Gyldendal

 

Store Norske leksikon
Gyldendal & Aschehoug

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil