Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
"Achtung, gnädiges Fraülein" og "Gugg"Skriv ut Utskrift

Sammenligning av novellene «Achtung, gnädiges Fraülein» og «Gugg». Må ikke forveksles med analyse.

Karakter: 5+

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:

Emner:

1) Miljøsammenligninger

2) Synsvinkel

3) Maktforholdet

4) Konsekvener

5) Statiske/dynamiske personer

6) Språk og stil

7) ”Fri vilje”

 

A – Beskriv de forskjellige miljøene
I «Achtung, gnädiges Fraülein» befinner vi oss i Norge under krigen. Vi introduseres for en tysker og en norsk jente i en leir, bar eller kafé. Jeg får en følelse av skittenhet som følge av språket brukt i novellen; med det mener jeg at jeg ser for meg en pervers tysker og et lokale med tung, røykfylt luft. Forholdet mellom personene i teksten er preget av ”sjef” og ”underordnede”: Tyskeren har overtaket på den norske jenta mentalt og vet hva hun tenker; han manipuler henne bevist og er ikke så dum som han gir uttrykk for. Hun er underordnet ham.

 

I «Gugg» befinner vi oss i et borettslag i en av Oslos gater. Novellen navngir Thomas Heftyes gate som stedet der handlingens kjerne utspiller seg; der ”the point of no return”, vendepunktet, spenningstoppen eller stedet i novellen som har mest betydning for handlingen og dens (eventuelle) budskap. Her gis også tilbakeblikket en mening ved hjelp av en årsak (årsaken = spyttet i vaskerkjerringas nakke). Opphavet til novellens navn finner også sted på dette stedet i novellen («vi gugger»). Av øvrige steder nevnes diverse gater i Oslo, som Karl Johan, dog intet øvrig av novellens nevneverdige handling utspiller seg på noen av disse stedene. Det beskrives ellers et vennskapsforhold og en vaskerdame hvis funksjon i denne novellen er offer. Hele novellens midtre handling utspiller seg i fortid, og fortelles gjennom tilbakeblikk. I starten og slutten (nåtid) er vi på Majorstua og Vinkelkafeen, og forholdet mellom gutten og vaskerdamen beskrives litt nærmere idet de to møtes ved novellens andre vendepunkt.

 

B – Hvor ligger synsvinkelen?
I «Achtung, gnädiges Fraülein» ligger synsvinkelen i jeg-person, altså 1. person (hos tyskeren). Det samme gjelder for «Gugg», der synsvinkelen ligger hos den ene av de to guttene.

 

C – Hvordan er maktforholdet?

I «Achtung, gnädiges Fraülein» er ofret underordnet jeg-personen. Jeg-personen har og uttøver sin makt ovenfor offeret aktivt. I «Gugg» er maktforholdet litt annerledes. For her er offeret er resultat av tilfeldighet, og makten er forbigående (jeg-personen stikker av så snart han har uttøvd sin makt ovenfor offeret for å unngå å bli offer selv). Vi kan si at mens maktforholdet i første novelle er ”statisk” er maktforholdet i siste novelle ”dynamisk”. Spesielt kan vi si dette fordi maktinnehaver angrer i etterkant.

D – Hva er konsekvensen av det ofrene utsettes for?

I «Achtung, gnädiges Fraülein» er det nok snakk om psykologisk utmattelse og kanskje også fysisk missbruk. Likevel tørr hun ikke forlate ham. Kanskje er hun allerede utstøtt av sine nærmeste og ikke har noen andre å gå til(?) Følelsen av usikkerhet er nok derfor sannsynligvis et nøkkelord. Resultatet kan i ettertid bli traumer og psykiske lidelser. «Gugg» står i kontrast til «Achtung, gnädiges Fraülein» da «Gugg» beskriver et helt annet maktforhold (som beskrevet under punkt C). Konsekvensen, eller resultatet, av det vaskerdamen blir utsatt for er dog både av psykisk og fysisk karakter: Fysisk som følge av handlingen hun utsettes for, og det psykiske som oppstår i kjølevannet av dette. Det virker som om at vaskerdamen allerede har opplevd en god del undertrykkelse, og at det jeg-personen utsatte vaskeren, eller offeret, for på en måte var det som fikk begeret til å renne over («[...]så ble hun nesten trist, det er sånn jeg husker det, det triste blikket[...]»[1]). Dette får særlig støtte av det faktum at hun husket denne personen og episoden 20 år senere, i det som fremstår som novellens nåtid.

 

E – Hva vil en ”statisk” og ”dynamisk” person si?

En statisk person forblir den samme gjennom hele novellen, mens en dynamisk person gjennomgår en (indre) utvikling. Gutten i «Gugg» gjennomgår en indre forandring gjennom novellen (dette er tydelig om du sammenligner novellens nåtid og tilbakeblikk). Han angrer på det han har gjort, og vil be vaskerdamen om forlatelse. Dette er ikke tilfelle i «Achtung, gnädiges Fraülein», der tyskeren forblir slem og manisk gjennom hele novellen uten noen indre forandring.

 

F – Hvilke forskjeller er det i språk og stil?

Mens «Gugg» er en lettlest novelle ungdom flest forstår, med god bruk av luft, dialog og flittig bruk av punktum og komma, er «Achtung, gnädiges Fraülein» en tunglest novelle der alt egentlig er en eneste lang dialog fylt med tunglest språk- og bildebruk samt liten bruk av komma og punktum. Sistnevnte er nok en novelle analytikerentusiaster vil like.

 

G – Har man fri vilje?

I «Achtung, gnädiges Fraülein» tror jeg overgriperen gjør det han gjør med overlegg. Forgriperen er et resultat av egne valg og det tyske krigsmiljøet han er blitt en del av. Jeg tror tyskerne under krigen så opp til seg selv og ned på alle andre. Overgrep og det at de så andre mennesker som mindreverdige var utbredt og akseptert. Overgriperen er med andre ord et resultat av samfunnet rundt og politisk hjernevask. Når det gjelder «Gugg» er hele episoden så tilfeldig. Hadde ikke vaskerdamen vært der akkurat da ville det aldri skjedd. Overgriperen er i dette tilfellet påvirket av kameratens nærvær: Hadde ikke han vært der selv, ville han sannsynligvis aldri utført ugjerningen heller. Han ønsker å ”tøffe” seg. Selv om situasjonene i utgangspunktet er helt forskjellige, er de begge resultatet av miljø, samfunn og personene de omgås (i «Gugg» leses dette ”vennegjengen”). Fri vilje tror jeg ikke eksisterer da vi handler ut ifra det vi har lært oss er riktig gjennom oppveksten vår samt miljøet og samfunnet vi lever i. Jeg mener derfor vi alle er et resultat av miljø og handler etter samfunnets normer og regler.


[1] Signatur 2 s. 299, linje 37


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish