Frendsømd

 

Kapitel 1

Andre året på Jørundgård vil Kristin selv være på sæteren om sommeren. Erlend har lite å gjøre og er alltid sammen med noen av sønnene. Kristin vil gjerne lære guttene at de selv må arbeide på gården, har vanskeligheter med å fortelle eller si in mening til Erlend. Kristin har tatt til seg Arngjerd for å lære henne mer om stell og styr av hus. Ramborg hadde ingen ting med ustellet på Formo å gjøre. Kristin tok med seg Munan og Lavrans opp på sætra. Ulv styrer gårdsstellet på Jørundgård. (rådsmann) Audun Torbergssøn, har ansett ætt men er ikke så godt likt for lynne og framtreden.

 

Kapitel 2

Kristin er på sætra og akter å bli der til Mariamesse om høsten. Mens hun går og samler noen planter på fjellet tenker hun på livet og familien sin. Hun stunder tilbake til Husaby, med sjøen, de åpne markene, livet og røren som var på gården med frender, fremmedfolk og tjenestefolk. Hun tenker også på hvor like Nåkkve (16), Munan og tvillingene er Erlend. Lavrans likner sin mor, mens Gaute er svært lik gamle Lavrans. Bjørgulf derimot klarer hun ikke å se hvem likner. Gutten er den sønnen hun har hatt minst tid til, svake Gaute ble født ikke lenge etter. Bjørgulf er egen og tystladen, han har også dårlig syn. Med Nåkkve er han annerledes. Hun tenker og på den sønn til Bård Åsulfssøn og Sunniva som hun og Arne Gjavvaldsøn så i kirken. Hun hadde sett det barneansikt før, lignet svært på hennes egne sønner. (Erlend far?)

 

Erlend kommer opp med Nåkkve og tvillingene, og ligger over natten. Nåkkve og faren hadde tenkt seg på reinjakt og de utsyrlige tvillingene hadde hug til å se til moren sin. Den natten vandrer Kristin om natten tenker på hvordan alt har vært etter at Erlend ble fri. Hun minnes på en sjøreise hvordan Gaute hilste sin far som en Ridder hilser og ærer sin drott. Erlend flau og arg gikk under dekk.  

 

Sitat: Så visst hun var sin fars datter, hennes ektehusbond skulle aldri høre sin hustru laste hans ferd.

 

Simon kommer plutselig ridende med bud om at Andres er syk de frykter for hans liv. Kristin reiser til Formo i følge med Simon, hun våker over og pleier søstersønnen sin, og trøster sin søster. Hun frykter at Simon og Ramborg ikke tåler å miste sin ene sønn.

 

Kapitel 3

Simon og Kristin våker en kveld over Andres og Simon sier (s. 616): ”Nu tror jeg ikke, Kristin, at Andres skal få søvn før han kommer under torven i viet muld.”

 

Kristin tyr da til dette ytterste råd. Simon tørr ikke men Kristin tørr, men ingen må noen gang vite og ingen kan tale til dem før han selv gjør det. Dette er en stor synd. Kristin henter torv på kirkegården og henger over guttens seng., og dekker over han et linklede. (som han var død) Gutten blir bedre etter 1,5 døgn og snakker og roper på sin far. Kristin brenner Draugegodset. Som takk for hjelpen får Kristin sin fars skjorte spenne av Simon. Kristin sier hun har Simon like skjær som han var Lavrans egen sønn. (Kristins bror.)

 

Kapitel 4

Mens Simon er på Dyrfin og gjester sin bror, beiler Gurde Åsmundssøn til Arngjerd. Selv om mannen er av god ætt og er rik, tenker Simon på at Arngjerd er så ung og Gurde er gammel og blir gal i fylla. Han tenker da også på sin egen brudenatt. Ramborg skal gjeste Sigrid, Simons søster, like før Klemmensmesse. Sigrid er gravid med det 8 ende barnet og ser ikke bra ut. Hennes husbond Geirmund på Kruke er snill og har en flott stemme som barna har arvet.

 

Etter reisen til Dyrfin taler Simon med Arngjerd om denne beileren og hun sier han får råde i hennes sak. Simon sier da at Eiken får bie til Arngjerd er eldre, og at hun selv skal få råde selv med sitt eget ekteskap. (hvis hun bruker det vettet han vet hun har)

 

Simon er bekymret for synden med Andres men angrer ikke. Han skrifter da sine drømmer (om Kristin) for presten (Sira Eirik) som sier dette ikke er synd. Når Simon kommer fra skriftemålet sitt er Erlend og Kristin på Formo. Ulv Haldorssøn (50) skal gifte seg med Jadtrud Herbrandsdatter fra Medalheim. (20) (som han har gjort gravid) Ønsker gjerne at Simon er talsmann for Ulv sammen med Erlend når Ulv for syns skyld beiler til fruen. Ramborg ønsket å hjelpe Kristin med bryllups forberedelser og gjennomførelse.

 

Kapitel 5

Bryllupet stod på Jørundgård dagen etter Katrinsmessedag. Vakker tog staselig var bryllupet med mange gode folk som gjester og Sira Eirik viet huset og sengen. Herbrandslekta syntes lite om Ulv, tross hans byrd (ridder og rikmanns frille sønn). De nygifte flyttet til rådstuen, men konene ville ikke at henne sønn skulle hete tjenestekarls sønn derfor ville hun flytte til Ulvs gård, Skaun. Ulv var en god gårdbruker men ble lite likt i bygden fordi han ikke kjente skikk og bruk, han gjorde ting som han var vant til nordenfjells fra. Bygdefolket missliker Erlend Nikulaussøn mest fordi han dro Sundbu mennene med seg ned i sin ulykke. Skilte dem fra sin ættegård.

 

Simon synes det å ha Kristin og Erlend på Jørundgård er vanskelig, gjør samværet med bygdefolket flokete. Ulv bryllup hjelper dessverre ikke på saken. Simon taler med Ramborg om sine bekymringer, og han blir da overrasket over hvor mye Ramborg jobber med å bedre situasjonene. Hun blir vennlig og snill med Erlend, gjester Jørundgård ofte og hun var hos Jardtrud når hun fik sin sønn. Dette var cirka en måned etter jul og gutten var dødfødt.

 

Erlend og Simon reiser til Kvam for å løse til seg en gård Lavrans og en del andre bønder kjøpte. Holmgeir Moisessøn møtte i sin far sogneprestens sted. Sysselmannens lensmann var også der. Bøndene taler og leser brev men kommer ikke frem til noe, men etter en stund våkner Erlend. Han leser da gjennom brevene og forklarer så lovens ord, hva brevene kan bety og hvordan et ting ville dømt i en slik sak. Så foreslo han en løsning både odelsmennene og de nåværende eierne kunne godta. Erlend går så ut for å se til hestene, og mennene begynner å tale om Lavrans og kirken og om noen rykter om hans samliv med Ragnfrid. Simon blir da så sint at han slår mannen som fører ordet. Det trekkes våpen og Simon dreper Holmgeir prestesønn. Simon står da alene mot resten, når Erlend kommer inn og kommer mågen til unnsetning. Mågene får selv noen små skader.

 

Følget kommer frem til Formo sent. Erlend blir der overnatten, han skal hjelpe Simon med å sette opp et brev. Ramborg er en svært kjærlig og god kone, og Erlend sover i sengen med Simon. Før de leger seg taler mågene om Holmgeir, Erlend mener Simon tar drapet for tungt. De snakker også om at de har holdt løfte de gav Lavrans, og er nå kvitt. Erlend tar opp natten hos Fluga og ungdommen og Simon blir blodrød og arg, de legger seg.

Sitat fra s. 655: ”… Ellers vet jeg at for dette dagsverket i dag vil jeg få takk av konen min. Kristin holder av deg, Simon, som du kunne vært hennes egen bror.”

 

Kapitel 6

På Formo har de hatt stort gilde etter påske. Tradisjonelt pleier det å være mye fyll og kåtskap. Men i år var været så vakkert at folk fyrte bål og danset på vollen i stedet. Arngjerd og Gaute krangler en dag og Gaute beskylder Simon for å ha sveket Erlend, når Kristin og Simon kommer for å irettesette ungene. Gaute begynner og tale om brevene han brente for sin far den gangen han ble tatt til fange. Erlend kommer da løpende og er hvit av sinne. Truer sønnen og er jævelig sint.

 

Kristin husker Erlend kom med hilsninger fra Gyrd Darre når han kom sønnenfjells fra. Gyrd Darre er Simons bror og er måg med kongemotstanderen Ulv Saksesønn. Alle Darre brødrene har samme segl, etter far sin men med forskjellig tekst. Erlend nekter å svare Simon på om hans bror var med i saken som kostet Erlend sin odel. Erlend farer fra Formo i harme.

 

På kvelden taler ekteparet på Formo om dagens hendelser. Ramborg hadde forstått på sin frendekone (Gyrds kone) at Gyrd var med i tiltaket, og hun trodde Simon viste dette siden han brukte så mye tid på denne saken.

 

Simon red innom Dyrfin, men nekter og bli natten over. Herr Ulv Saksesønn og Gudmund Andressøn hadde været på gården til Gyrd Andressøn. De tre herrer var blitt svært usams og skreket til hverandre i Gyrds loftsromm. Simon og hans svenn sover hos en fattig frue og Simon tenker sårt på hva Erling Vidkundssøn viste og hans brødres part i Erlends sak. Han hadde på Dyrfin fått vite at mange menn hadde solgt landefrenden og egen velferd i Erlends hender. Bl.a. Haftor Olafssøn og Borgar Trondssøn.

 

Simon har nå brutt med sine brødre. (Gyrd og Gudmund Darre). ”Bar er broderløs bak.” På vei hjem møter Simon på Erlend og Gaute. Simon vil klarne lufta og taler med Gaute, gutten ber sin måg tilgi ham hva han har tenkt om ham. Gutten rir og mennene taler videre Simon sier han hater Erlend og at han orker ikke møte ham mer. Erlend forstår ikke det er 20 år siden, Erlend rir av gårde og de skilles i uvennskap.

Ramborg er våken og bærer frem mat til Simon når han kommer hjem. De snakker om sitt samliv og Ramborg tar opp Simons følelser for Kristin. Simon innser at han må se at Ramborg er en fullvoksen kvinne nå.  

 

Skyldnere

 

Kapitel 1

Kristin fikk ikke vite hva Erlend og Simon hadde blitt så usams om. Erlend og hans sønner unngår Simon og han dem. Men Ramborg hilser sin søster hver gang de treffes i kirken. Kristin savner vennskapet med mågen og hun savner også søsterbarna. Kristin plages av at hennes husbond har voldt uvennskap med deres eneste venn i bygda. Gaute forteller moren mer om samtalen med mågen. Nåkkve forguder sin far og taler med han enn hva Kristin selv gjør. Bjørgulf Erlendssøn er den eneste av barna som ikke har blind kjærlighet for sin far. (laster faren?)

 

Sitat s. 68. Ulv sier til Kristin om Nåkkve.

”ingen har mistet mer ved Erlends uvett enn emne drengen. For yppeligere emne til ridder og storhøvding vokser ikke opp i Norge i disse dager.”

 

Erlendsønnene ligner sin far i sin omgang med kvinner og taler og erter hverandre med møer. Dette bekymrer Kristin. Hun tenker mye på å finne gifte til Nåkkve. ?Åsta Audunsdatter?

 

Kapitel 2

De to eldste sønnene er gode i latin etter at Sira Eiliv, hus presten på Husaby underviste de tre eldste, og etter det året de hadde med ham i klosteret på Tautra. Her lærte de å tale flytende latin. De eldste holder kunnskapen ved like ved å lese i noen av de bøker som finnes på Jørundgård. Gaute husker ikke så mye…

En kveld sender sira Solmund bud på Nåkkve, en utenlandsk ridder med svenner og følge er kommet fra Olvas festen i Nidaros, de taler ikke norsk og presten er ikke særlig god i latin. Nåkkve svært stolt. Ridderen er på pilgrimsferd og vil bringe Nåkkve med som tolk mens han reiser i landet. Siden Nåkkve er umyndig må han ha orlov av sin far, og Erlend, med hjelp av Bjørgulf, skriver brev og ber ridderen på middag for å diskutere hans tilbud. Etter en lang kvelds samtale, sier Erlend han ville aldri sendt sønnen med denne mannen. Ridderen var pedofil. Erlend håper likevel at det ville ryktes om velstand på Jørundgård helt inn i Oslo. Nåkkve blir litt snurt.

 

Kristin har hatt en drøm om at en av hennes sønner spises av bjørn. (3-4 år gammel, hvem? ) Siden før Gautes fødsel. Kristin går opp til en stavkar som ligger for døden i et gammelt forlatt hus med mat, har tidligere sendt medisiner og mat. Etter turn kommer hu sent hjem og blir oppe, Erlend blir oppe med henne og ekteparet taler om Kristins bekymringer for barna. Erlend tror de vil klare seg fint, Gerlak m. fl. Kristin er ikke enig i dette og Erlend reiser så i otta opp for å se til Haugen. Sønnene er forvirret neste morgen og de 5 eldste søker ikke å se sin mor i øynene.

 

Kapitel 3

Kristin plages med at Erlend har bestemt seg for å flytte opp på haugen. Hun bruker mye tid på å lure på hvordan mannen har det, og at hun ikke hadde så urett i saken selv. Hun støter fra seg både huslyd og barn. Andre uka i advent, Lucia, farer de tre eldste sønnene opp på Haugen og blir der i 5 døgn. Kommer hjem med 2 valper og noen røyskattskinn. En dag senere kommer sira Solmund ubedt til Jørundgård og spør og Kristin ig Erlend har ugudelig skilt seg. I så fall hvem som er skyld i denne ugjerningen.

 

På vårparten drar Kristin til Sira Eirik og søker råd om sin situasjon. Hun tar opp bekymringer som levende døde på Haugen, ønsket om å se sin far igjen, og om det er galt av henne ikke å mene hun har feil.

 

Vårflommen var stor og mye stormer herjet dalen. Den dagen buskapen på Jørundgård flyttes kommer Simon og 4 svenner og hjelper til. Senere bes Kristin følge med til Formo så skal Simon og noen svenner hjelpe Ulv på Jørundgård. Kristin tørr ikke det for folks snakk.

 

Erlend var tilstede ved en messe under flommen og talte noen ord med Nåkkve og Ulv.

 

Om sommeren gjestet Haldor Jonssøn (nevø) Ulv, med sin kone og hun fødte en liten sønn mens hun er på Jørundgård. Kristin er svært glad for besøket men Jardtrud er sint, sjalu og sær. Kristin møter Ramborg, Simon og Gyrd i kirken en dag og får vite av søsteren at hun er med barn. Ramborg ber søsteren bli med å ture med dem på Formo, men Kristin sier hun ikke kan.

 

Simon har tenkt en del på å gjøre opp med Erlend, men det ble med tanken. Simon får vite at Ramborg er med barn og blir glad. Han får da beskjed om å ikke forlate henne denne gangen.

 

Gyrd Darre kommer ridende til Formo og ville forlikes med sin bror. Han vil også gjerne at broren flytter til Raumarrike nærmere sine venner og frende. Simon vil ikke reise fra sin odelsgård og mener Andres trygges beste her i dalen. Om kvelden finner Simon i glede frem en av de bønnene han skrev ned mens han var i hirden, og mimrer litt.

 

I advent ber Simon Kristin og Erlendssønnene over i julegilde på Formo, takker nei. Simon spør da om hun ikke engang vil komme når Ramborg går i gulvet? jo da kommer hun sier Kristin.

 

8 dag jul sier simon at Formofolket reiser på gjesting på Dyrfin.  

 

Kapitel 4     

Simon reiser med 2 svenner fra Dyrfin til Formo kulden. Møter Vidleik Pålssøn, gammel venn. Blir stukket i armen en kveld og Vidleik drømmer om Simon og Simon Reidarssøn. På rittet hjem er Simon i febertåke og drømmer selv om Simon og Simon Reidarssøn og tenker på hva han skal si til Kristin. (skal fortelle henne at han elsker henne) Knivstikket er svært hovent og verker. (kollbrann). Simon rir med sitt følge nesten jevnt i 2 døgn, stopper bare hos noen munker en liten stund. Han vil hjem til Formo.

 

Kristin pleier den syke og han taler som han skal dø. Gaute er sendt med bud til Dyrfin Ramborg. Kristin ser dødstegnet på Simons fjes. Før han mister fatningen ber han Kristin hilse Erlend og be han tilgi de siste ord som falt mellom mågene. De taler også om andre ting som barna og gården. Han ber også Kristin bite i seg sine ord og hente Erlend hjem for sønnenes skyld. Sigrid og mannen kommer dagen før Simon farer og frende konene våker over han om natten. I dødskampen taler Simon med Simon Reidarssøn. Gyrd Darre kommer dagen etter Simons bortgang.

 

Ramborg føder en sønn den natten hun får budet om Simon, det holdes et vakkert gravøl for Simon og han begraves i Olavskirken.

 

Kapitel

Kristin tenker mye på hvordan og når hun skal bære frem den døde manns bud til Erlend. Ramborg kommer til Formo alene, barna er igjen på Dyrfin. I slåtten får hun besøk av Jammælt Halvardssøn. Ramborg skal festes til Jamælt. Kristin og søsteren taler om Simon, ekteskapet og hans tanker om Kristin. Kristin bærer frem sitt løfte til Simon om Arngjerd. Men Ramborg vil ikke sende møen til Jørundgård. Kristin forteller sine sønner at hun skal ride til deres far og be om tilgivelse. Sønnene blir svært glade.

 

Kristin rir opp i følge med Nåkkve og Gaute, ber guttene snu når hun ser Haugen. Foreldrene må tales ved toene. Huset, stallen og fjøset ser ikke ut og det er tomt. Kristin tenker på Simon, han hadde vist elsket henne…

 

Erlend kommer hjem og de forlikes. Kjærligheten vekkes på ny. Erlend vil ikke reise til Jørundgård, han vil ha Kristin opp til seg på Haugen. Etter noen dager reiser Kristin tilbake til sine sønner. Føler på seg at hun bærer Erlends barn.

 

Kapitel 6

Erlend reiser til Bjørgvin og turer jul med sin datter og svigersønn, uvitende om Kristins barn. Sira Eirik døde rett etter jul.

 

Etter Gregorsmesse sender Kristin Nåkkve og Gaute til sin far med bud om at han trengs på gården for nå farer snart Kristin i sengen. Erlend svarer hun er like velkommen nå som sist og han ser ikke barsel som noe problem.

 

Korsmessedag sier Kristin til ulv han må hente Isrid. Kristin vil ikke ha andre enn henne og sine egne terner inne hos seg i vevstuen i natt. Folk får snakke så mye de vil.

 

Kristin slipper ikke sønnen ut av sine armer på 6 uker og holder seg i vevstuen. Er ”syk”. Ulv og Skule vil ride til Haugen. Kristin blir harm og kaller alle sønnene til seg pluss Ulv. Sender alle ut i ærender og tar sin kirkegang dagen etter i følge med Isrid og Bjørn som gudforeldre. Navner han Erlend Erlendssøn. Kristin mener ungen vil snart dø, og Nåkkve ber om lov til å ride til sin far. Erlend Erlendssøn dør før fylte 3 mnd.

 

Kapitel 7

Biskopen gjester dalen. Før messen kommer det frem mange ubehageligheter for Jørundgårdsfolket. Jardtrud vil skilles fra Ulv, og beskylder han for å være Erlend Erlendssøns ekte far. Ulv arresteres for å ha hugget ned en man på Kirkegården. Kristin taler med biskopen og bes fare hjem. Guttene og Kristin taler samme om Kristin og Erlends uvennskap. Guttene vil hjelpe sin gudfar. De 5 eldste ruster seg for å gå over i prestegården. Nåkkve som er eldst får tale med biskopen i enerom. Biskopen tror ikke på ryktene om Kristin.

 

I gården egger Sira Solmund Erlendssønnene, Gaute slår til han og banner stygt. Blir bannsmann. Guttene sendes hjem med noen svenner som skal vokte dem. Nåkkve bes vente med å hente sin far og å prøve å få Ulv fri. Biskopen mener Kristin må renses og at bygde snart vil stå opp for henne og hennes hvis de får litt rolig tid.

 

Kristin tale med 2 av sine terner og får vite at Ulv visste om ryktene og skremte huslyden fra og tale til huslyden om dette. Lavrans reiser alene ut på Råden, vaktene tror han skal hente ridder Sigurd, på Vågå, til å hjelpe sine frender.

 

Kapitel 8

Lavrans lar Rauden lede han gjennom natten til Haugen og kommer frem like etter midnatt. Erlend rir med den syke sønnen ned mot dalen straks. Er bekymret og spent på å få møte Kristin igjen. Når ektefellene møtes krangler de og Erlend dreper en bonde som prøver å stanse Husfruen. Blir selv hardt skadet. Før han dør taler han med alle sønnene uten Nåkkve som har hentet Sundø ridderen. Ulv henter en prest men de kommer for sent Erlend er alt død når biskopen med følge kommer.

 

III Korset

 

Kapitel 1

1 og 2 året

Våren etter farens død, døde Munan. Guttene ble smittet av sotten som rammet dalen. Ivar og Lavrans var de sykeste, Bjørgulf ble også syk. Skule ble også smittet men var minst dårlig, de trodde ikke det var noen fare Munan før den natten han døde.

 

Jammælt støttet sine hustru frender etter Erlends død. Drapsmannen ble dømt. Jammælt synes Kristin burde gifte seg igjen, Kristin ønsker ikke dette. Jammælt gjester Jørundgård og guttene liker sin nye måg. Samtidig gjester Munan Bårdssøn gården. Han ser gammel og syk ut. Har med seg Inge Fluga, sin sønn.

 

Ivar og Skule (lojale mot sin far) blir med frendene sørover og blir der om sommeren og en tid fremmover.

Nåkkve (20) var blitt svært stille etter at faren døde, og han og Bjørgulf holdt enda tettere sammen. Bjørgulf har fått enda dårligere syn etter sykdommen. (Skimter sterkt lys). De to eldste vil ta munkevigelsen i tutra kloster. De har avgitt ed om å alltid holde sammen. Venter til Gaute er blitt myndig, så han kan handle for moren og resten av brødrene.

 

En sommer natt vitner Kristin til at Bjørgulf vil ta sitt eget liv, rømme fra denne verden. Nåkkve stanser ham. Ulv Haldorssønn var reiste nordover til sin gård på Skaun. Jardtrud hadde forlatt han etter Erlends død.

Gaute er den eneste av Erlendsønnene som er likt av folket i Sil. Han og den nye presten Sira Dag Rolfssøn. (frender etter Ragnfrid Ivarsdatter) er blitt gode venner. Nåkkve mislikes for sin hovne holdning, og godelag med kvinner. Nåkkve var noen netter hos Tordis Gunnnarsdatter på sætra. Skule Erlendssøn var blitt Bjarne Erlingssøns håndgangne mann, dette likt hans eldste bror og mor lite. (mislikte mannen) Ivar var enda hor Inge Fluga. Kristin har drømmer om hvordan de 2 yngste barna hennes ville sett ut og hvert hvis de hadde vokst opp.

 

3 året

Ivar Erlendssønn kommer hjem og vil gifte seg med den unge enken Signe Gamalsdatter på Rognheim. (30 vintre og har 1 barn og land) Nåkkve og Gaute blir med Ivar og fester henne. Bryllupet stod på høsten. Ivars kone er ikke vakker men blid og tekkelig. Tjener Kristin og Erlendssønenne som høvdinger.

 

Nåkkve og Bjørgulf vil nå reise i kloster, Gaute var myndig (20) og Ivar myndig gjennom sitt giftemål. Kristin sier hva hun mener om dette. Nåkkve og Kristin taler om Erlends dødsnatt og Bjørgulf, Nåkkve spør om han kan få Orms kors (siden han selv skal bli arve løs og død for verden) Kristin gir ham det.

 

Kristin møter Tordis, som skal stå brud, og de tales ved om Nåkkve. Tordis overbeviser Kristin om at hennes sønn aldri hadde krenket henne. Etter mikalsmesse reiser de eldste sønnene til Nidaros og over til Tautra.

  

Kapitel 2

Gaute er en vennesæl og gjestfri bonde. Herr Sigurd av Sundbu er blitt venn med Gaute. Herr Sigurd er barnløs og har en gal kone. Han viste trofast frendesinn, til de ukjente frender, etter Erlends bortgang. Gaute er en god bonde som følger i sine ættefedres fotefar, han er også lett i omgang med kvinner. Han fikk en datter med en pike på Sundbu, ville ta unge til seg, men hun døde før hun var vent av morens bryst. (årsgammelt)

 

Margret og Gerlak gjestet Jørundgård sommeren etter Erlends død. Gaute og Gerlak hadde et handelsfelag, så varene fra Jørundgård ble sendt til Bjørgvin. Gaute gjestet sin søster og måg, og reiste over fjellet og drev hestedrift på veien hjem. Dette var en svært lønnsom reise som han ville gjenta til høsten. Han reiser etter Bartalomeusmesse. Så en uke etter vinternatt kommer herr Sigurd med bud fra Gaute. Gaute har tatt datteren til Helge av Hovland med makt fra sine frender. Han ber moren ta vennlig imot denne unge konen. Kristin tar imot den unge svært kjærlig. Hun liker seg også i denne unges selskap. Hun får en dag Jofrids ring og i gjengave får Jofrid den ring Kristin fikk av Erlend den gang han ble født. Jofrid vil gjerne gå husfruen til hånde.

 

Kapitel 3

Jofrid (17) voldført og rettsløs, blant fremmede med Gautes barn under hjerte. Jofrid får en sønn, Erlend Gautessøn de unge tror ekteskapet il gå når de får talt med hennes frender. En måned etter fødselen holdes det stort barnsøl for Erlend Gautessøn. Hit kommer Ivar og Skule, Herr Jammælt og Fru Ramborg (slått til ridder) og Herr Sigurd. Kristin spør etter sine søster barn og får vite at Andres Simonssøn er ”synsk” og er nok skikket til prest eller munke kallet.

 

På våren forlikes Gaute med din værfar. De unge festes, Jofrid har sin kirkegang og bryllupet holdes like etter Jonsmesse. Det tyktes folk at Gaute Erlendssøn hadde brakt denne sak til den mest hedrede ende.

 

Kapitel 4

Kristin har flyttet ut i gamle stue med en terne, men det plager henne at Jofrid er så gjerrig. Dette gjør tjeneste folket bekymret og minker bonden og gårdens heder. Jofrid gir lite til de fattige, og er svært sjalu på mor/ sønn forholdet til Gaute og Kristin, får være lite med sønnesønnen. En dag nekter Jofrid et fattigfølge husly og Kristin blir rasende og ta dem til seg i sin egen stue, følge er skummelt og hun liker lite å ha dem er uten at det er noen menn på gården. Kristin bestemmer seg for at hun vil gå til Sankt Olavs festen i Nidaros, vil gi eg i kloster og se til de eldste sønnene. Tenker mye og ber mye på reisen.

 

Kapitel 5

Kristin ender i folkemuggen uten for kirken med vesalbarnet til noen av dem hun vandret i følge med over fjellet. Møter Gunnulf når hun leter etter melk til barnet. De taler om Erlendssønnene, Nåkkve hadde gjort et lite opprør i klosteret. Eiliv Serkssøn den gamle huspresten på Husaby er rådsmann på det klosteret Kristin vil gi seg i. Kristin tar med seg barnet til våkestund i Olavskirken, sover en stund i en fremmed kones fang. Hun drømmer da om seg, Erlend og Lavrans i en gledelig forening.

 

Kapitel 6

Rein kloster er svært stille, har ingen losjerende barn eller noviser. Det har også dårlig økonomi og ganske strenge leveregler. Reiser et ærend til Tautra en dag og møter Nåkkve, som er blitt svært lik sin far Erlend. Hun møter også Bjørgulf, virker glad. Guttene hadde blitt glade for morens forsett om gi seg i kloster. Kristin skal vies nonne før jul 1349, har da været i klosteret i 2 år. Begge sønnene skulle været tilstede under seremonien. Nåkkve hadde slått og sendt noen bønder munkene lå i fiskestrid med i elven, han hadde også bannet stygt.

 

Skule Erlendssøn gjestet sin mor i klosteret. Han er blitt Bjarnes Rytterhøvedsman og blitt lovet noen av de gårder faren mistet. Gutten var skadet i ansiktet, hadde været med Bjarne i Sverige og på Krigstog i Russland. Lavrans hadde tatt tjeneste hos Skolholtbiskopen og for ut til Island.

 

Ivar levde godt med 2 små sønner, Erlend og Gamal Ivarssøn, og sin kone. Gaute var ekte høvdingsemne, rådet nå over det meste av bygden. Og han og Jofrid hadde kalt sin datter: Kristin Gautesdatter. Møen lignet henne.

 

Kristin får etter å ha talt med Sira Eiliv og sin sønn vite at den sorte pesten er kommet til Nidaros. 14 dager senere ser Kristin sitt første pest offer, hjelper til med å pleie den syke. Fru Ragnfrid fikk byllepest men overlevde, dette ga nonnene nytt håp. En kveld når pesten hadde roet seg sitter kloster menneskene sammen i stuen når noen av barna forteller at noen bønder skal i kveld ofre en ung gutt til Hel. (pest konen) For selv å slippe unna. Kristin vil handle og den syke abbedissen går med henne og resten av nonnene ut og de finner mennene og gutten. Kristin taler til mennene som hun som husfrue ville gjort til tjenestefolket. Noen av mennene truer og egger. Det kommer frem at guttens pestsyke mor er stengt inne i sin hytte på stranden på 14 dagen. Kristin blir så harm så hun lover å gå og hente fruens lik og holde messe og gravferd for det. Sira Eiliv og Ulv Haldorssøn kommer i grevens tid. Presten kommanderer alle opp i sin kirke. Kristin går for å hente liket etter fruen og Ulv kommer og sier han igjen vil hjelpe Kristin å bære en tung bør.

 

Ulv bærer tiender om at Nåkkve og Bjørgulf Erlendssøn er begge tatt av pesten. Men Skule lever. Ulv trodde Kristin ville miste vettet denne natten. De henter liket.

 

Kristin kjenner hun selv har fått pesten, i lungene. Hun spyr blod og Ulv bærer henne hjem. Kristin våkner en stund og gir Ulv sin festensring så Steinunns messe kan holdes, hun hadde jo lovet det. Sira Eiliv gir henne så den siste oljen, og Kristin dør med Sira Eiliv, Ulv Haldorssøn og Fru Ragnfrid ved sin side. Det snødde den natten. Ulv gir jord og Lavrans horn til Kirken, han holder også messe for Kristin, Erlend og deres sønner.

 

Bjørgulf sann drømte han fikk se sin mor i hennes kloster seremoni.