Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Analyse av ”Rosa og Ruth”Skriv ut Utskrift
Analyse av Bjørg Viks novelle ”Rosa og Ruth”
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym

Bjørg Vik (født i 1935) debuterte med novellesamlingen ”Søndag ettermiddag” i 1936. Bjørg Vik har foruten noveller skrevet flere romaner og skuespill. Bjørg Viks mangfoldige forfatterskap har latt kvinners liv være hovedreferanse. Hun skildrer ofte vanlige kvinners hverdag og liv på en realistisk måte, og trenger inn i disse kvinnenes problemer og følelser.

 

Novellen ”Rosa og Ruth” er hentet fra Bjørg Viks novellesamling ”En håndfull lengsel”, som kom ut i 1979. Novellen er den nest siste og lengste i denne novellesamlingen. I novellesamlingen ”En håndfull lengsel” viderefører Bjørg Vik linjer fra sitt tidligere forfatterskap. Kvinnen står i sentrum i de fleste novellene og er ofte i en krisesituasjon der skjebnesvangre valg må tas. Alle er opptatt av et ønske om noe annet, og drømmen bort fra det de har.

 

Novellen handler om venninnene Rosa og Ruth som har vært venninner i seks år. De traff hverandre for første gang på et kvinneseminar. Det meste av den ytre handlingen foregår på en kafe i Oslo. Venninnene treffes på denne kafeen som avtalt, og blir sittende og prate i flere timer. Etterhvert kommer det flere mennesker og setter seg sammen med dem. Blant dem er Robert, som viser stor interesse for Rosa. Senere på kvelden havner alle på nachspiel til en bekjent av Ruth. Novellen slutter med at Rosa og Ruth drar hjem til Rosas mor.

 

Ved å analysere denne novellen, finner man mange interessante moment. Billedbruken i novellen er sentral, og jeg har valgt å konsentrere meg mest om den. Skildringen av de to venninnene og deres selvoppfattelse kommer ofte frem, vi merker tidlig kontrasten mellom dem. Måten de oppfører seg på når de kommer inn i kafeen viser tydelig hvor ulike de er. Rosa sitter rolig, til presis tid og venter. Ruth derimot, kommer ”brasende” inn på en ikke fullt så rolig måte. Rosa blir beskrevet i pluskvamperfektum og med verb så dagligdagse at man nesten ikke legger merke til dem. ”Rosa (hadde ) satt seg…,(hadde)lagt…,(hadde)plassert…”Det meste av novellen blir fortalt fra Rosas synsvinkel.

 

Når Ruth kommer, forsvinner harmonien i setningsoppbygningen. Ruth beskrives i preteritum, og en opphopning av flere presens partisipper uttrykker hennes rastløse fremtreden. ”Ruth kom busende.., brasende…, med flagrende skjørt…”. Navnet hennes gjentas, slik at man ikke kan la være å legge merke til henne. Dokumentmappen hun har med er ikke bare full, men ”sprengfylt”. Forskjellen i verb bruken som beskriver de to venninnene, opprettholdes gjennom hele novellen. Rosa sitter og ser på, hører etter, tenker, mens Ruth raser, springer. Adjektiv bruken i novellen understreker også forskjellen mellom de to. Rosa er med eksempler ”doven”, ”myk”, ”kvinnelig”, ”velfrisert” og ”moderlig”. Ruth er derimot ”tapper”, ”seig”, ”knoklet”, ”sjasket” og ”krøllet”.

 

Vi får etterhvert vite at disse fysiske ulikhetene sier noe om kvinnenes kontrasterende livsholdninger og livsstiler. Rosa har et stabilt familieforhold. Hun har vært gift i mange år, har tre barn og hjelper mannen i hans forretning. Hun akter å fortsette i denne situasjonen selv om hun har drømmer om å bryte ut. En gang har hun hatt forhold utenfor ekteskapet, og det førte til et nervøst sammenbrudd. Ruth er skilt, og har to barn fra dette ekteskapet. Hun har ikke fast forhold og ingen fast jobb. -”Det eneste sikre punktet i Ruths økonomi var postanvisningen som kom hver måned fra mannen hun hadde vært gift med”, står det skrevet i novellen. Tross i at kvinnene er så forskjellige, er det tydelig at de appellerer til noe i hverandre. Det er vel dette som gjør vennskapet så godt.

 

Billedbruken i novellen knyttes ofte til en av de to hovedpersonene. Mange av bildene har noe med vann å gjøre. Med det samme Ruth kommer inn i kafeen, blir hun sammenlignet med en båt - ”som en dårlig manøvrert seilbåt”,noen sider senere blir bildet gjentatt – ”hun stampet i høy sjø”. Etterhvert får vi vite at hun også ønsker at Rosa skal bli en båt – ”hun fant det riktig å legge seg på været for at Rosa skulle få vind i seilene”. Ruth er den frigjorte, moderne og selvstendige kvinnen som ”lever ut sine behov”, mens Rosa er fanget i den tradisjonelle rollen. ”Båtbildene” blir her sammenlignet med det å våge og slippe seg løs, kaste seg ut i eventyret som Ruth lever i.

 

Følelsen av å være i eller under vann kommer til uttrykk flere steder i novellen, ofte gjennom Rosas øyne. Vi befinner oss nesten gjennom hele novellen i et lukket rom. Når Rosa ser gjennom kafevinduene på skikkelsene på fortauet utenfor, tenker hun at ”det var som å se dem gjennom grumsete akvarievegger". Når hun kommer inn i leiligheten på nachspielet får hun en følelse av å være ”sunket ned under vann”. ”Bildene på veggen forestiller noen svarte krappe bølger eller buer og en rød ball”. Mennesker blir til fisk: ”Det var som de fløt rundt i leiligheten som en liten stim fortvilede fisker”, til slutt oppløser de seg helt – ”hun så menneskene i rommet som om de var av vann”. Disse vannbildene kan tydes på mange måter. De viser til seksualiteten. Hele novellen handler på mange måter om kvinnenes seksualitet, særlig Rosas. Roberts tilnærmelser får henne til å føle ”en sitrende bølge” som senere blir til ”et konstant sug”. Vannbildene er også forbundet med alkohol, følelsen av å være under vann blir sterkere og sterkere jo mer Rosa drikker.

 

”Hestebildet” i novellen viser også til seksualiteten. Robert beskrives når han tar imot sigarettrøyken fra Rosas sigarett med ”vibrerende nesevinger”. Ruth blir sett på som ”en som alltid analyserte og forsto og travet videre, rank og fri”. Senere i novellen kommer det frem gjennom Rosas tanker at hun ikke lenger er sikker på om det er hun som styrer hesten, eller om det er den som styrer henne. Dette kan forstås som Rosas forhold til både Ruth og Robert. Rosa begynner å se at Ruths liv ikke bare er rosenrødt, og at hun ikke lenger kontrollerer Rosa som hun tidligere har gjort. Rosa ser også her at Robert har sine negative sider. Gresset på den andre siden var kanskje ikke så grønt som hun hadde trodd?

 

Blomster blir også brukt som et bilde i novellen, ofte for å karakterisere de to venninnene. Ruth blir sammenlignet med en valmue når hun låner Rosas orange leppestift. –”som en valmue plutselig hadde sprunget ut på henne”. Rosa blir på den annen side sammenlignet med en orkide, en langt mer uvanlig blomst enn valmuen. Ruth sier til Rosa i novellen: ”For en vidunderlig orkide du kunne bli den dagen du våget å utfolde deg, den dagen du våget å leve”. Her ser vi hvordan Ruth vil se venninnen sin realisere seg og våge å utfolde seg. Rosa vet derimot at dette ikke kommer til å skje, siden hun selv er sikker på at hun har mer til felles med en ”potteplante” enn den eksotiske veksten Ruth beskrev.

 

Flere naturbilder blir også brukt, både Rosa og Ruth blir blant annet sammenlignet med fugler. Når Rosa ser tilbake på hvordan Ruth var før, sammenligner hun Ruth med en linerle. Rosa tenker om Ruth: ”Det hadde vært noe fugleaktig over henne for noen år siden, det kunne komme tilbake i glimt når hun ble ivrig, noe linerleaktig, årvåkent, mykt som viste en annen Ruth”. Rosa har sett at Ruths verden ikke bare er positiv. En kommentar fra forfatteren snakker om Rosa som en fluesnapper når hun ivrig hører på Ruths spennende historier.-” Som en fluesnapper fortærte hun Ruths fortellinger som levende insekter”. Rosa bruker en annen fugl når hun beskriver seg selv som det feigeste og tammeste i hele verden. -”Jeg er en knehøne Ruth, snøvlet hun”.

 

For å se det stygge som skjuler seg bak den vakre fasaden, brukes plast som et bilde. I begynnelsen av novellen har Rosa med seg flere plastposer når hun ankommer kafeen. –”plastposer fulle av unødvendige ting”. Noe av det Rosa husker fra nachspielet er at Robert hadde med seg en plastpose han la fra seg, og hennes besøk på toalettet ble brukt til å krabbe rundt på gulvet for å finne ut om flisene var av plast eller tegl. Da Ruth kommer inn sier Rosa: -”Bare plast altsammen”. -”Vi lever et helvetes plastliv, vet du det”. Det virker her som om byen/kulturen/plastlivet blir satt opp mot landet/naturen/naturlighet.

 

Naturbilder som vann, blomster, fugler og hester forsvinner i de siste par sidene av novellen. Rosa konstaterer her at Ruth ikke ligner på en linerle. Rosa ser nok en gang at Ruths liv ikke er det mest positive sett gjennom sine øyne. Robert forvrenger naturbildene da han roper ut: -”Kvinner er hamstere, de får aldri nok”. Rosas bilder blir med et borte, det stå skrevet: –”Alt var taust og dødt inne i henne”.

 

Venninnenes forhold til interiøret, særlig Rosas, danner et billedlig uttrykk for hvordan det ser ut i deres indre. Rosa opplever valget mellom de to forskjellige livsstiler som et valg mellom to slags interiører. I det trygge familielivet er det kjøkkenet som er hennes viktige sted. Hun tenker på kjøkkenet som: -”den mørke, dampende hulen som nærmest var blitt endel av hennes sjel”. Kjøkkenet er både stedet hun lager mat, og tilfluktstedet hvor hun kan slippe å møte de utfordringene som selvstendighet vil innebære. Når hun tenker på å bryte opp og flytte ut av familiehuset, tenker hun seg med en gang det nye stedet hun skal bo. Hun ser for seg en ny leilighet, smakfullt innredet. Men vi skjønner med en gang at dette alltid vil bli ren fantasi, da hun ikke kan se seg selv i forbindelse med dette interiøret. Rosa søker heller tilflukt i det trygge kjøkkenet.

 

Leiligheten til Rosas mor er det siste innslag av interiør i novellen. Rosa har fra tidlig i novellen hatt dårlig samvittighet for moren sin. Hver gang hun tenker på moren, tenker hun på leiligheten hennes. Moren står for noe trygt hos Rosa. Når Robert begynner å bli en fare for Rosa, lengter hun hjem til moren. -”Bedre å komme i sikkerhet i morens gyngestol, enn å utfordre skjebnen sammen med Robert”. At venninnene til slutt havner hos Rosas mor, kan ikke sees på som en positiv slutt. Det viser til en fortsatt flukt, eller en flukt tilbake. Men det er jo allikevel positivt at venninnene går hjem sammen, og at samholdet mellom dem er der, uansett.

 

Tittelen på novellesamlingen ”En håndfull lengsel”, forstår man nå at ikke er et tilfeldig bilde. Kvinnene har to alternativer å velge mellom når det gjelder livet. Valget står mellom det trygge familielivet, som Rosa representerer, og den spennende, men kalde alenetilværelsen, som Ruth representerer. Det finnes ikke noe tredje alternativ, men lengselen etter det finnes, og det er denne lengselen vi blir presentert for i denne novellen, og resten av novellene i novellesamlingen.

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish