RUS eller ikke RUS?

Om narkotika og problemene det bringer med seg.
Sjanger
Resonnerende
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2000.07.11

Dagens ungdom står ovenfor et stort valg; Rus eller ikke Rus… Kampen mot rusgiftene er nå inne i en veldig viktig fase.

 

I dagens Norge, har vi to hovedtyper rusmiddel; De legaliserte og de ikke legaliserte rusgiftene. Tobakk og alkohol er legaliserte og aksepterte rusmiddel i dagens samfunn, mens narkotika er ulegalisert, eller ulovlig om du vil. Med narkotika mener jeg først og fremst Hasj, Ecstasy, Marihuana, Kokain og Heroin. Med Alkohol snakker man først og fremst om Sprit, øl, vin og forskjellige rusbruser som for eksempel Hooch, Cider og Ice.

 

Røyker du, så er det plutselig kun tre muligheter: Ferdig sigaretter, rulletobakk eller pipe. Det de fleste unge røyker, er ”ferdingser,” de litt eldre røyker ”rullings,” og pipe, det er det vel nesten kun pensjonister som røyker. Det kommer stadig nye rusgifter, og dette er et problem som foreldre må være obs. på. Før var alt mye lettere , kun den vanlige ”pust på meg” prøven. Nå er mange foreldre (spesielt i byene) glade når de kjenner alkoholduften av barna sine, for da er det mindre sannsynlighet for at de driver med narkotika.

 

HVA KAN UNGDOMMEN SELV GJØRE?

 

Det finnes mange måter å stå imot rus på, den som er lettest, man likevel vanskelig, er rett og slett å si NEI! Dette krever mye mot, men noe å tenke på er kanskje det at hvis du sier Nei, så blir det også mye lettere for andre å si nei. For det er utrolig mye vanskeligere å være den eneste som sier nei, enn å være flere om det.

 

En annen måte å holde seg borte fra rusmiddel, er å enkelt og greitt holde seg borte fra miljø med stort eller ukontrollert forbruk av rusmidler. Ungdom som holder seg i et positivt miljø, har gode venner og ting å fylle fritiden med, er som regel de som klarer å holde seg borte fra rusgiftene. Men det finnes ingen fasit som viser hvem som oftest blir rusmisbrukere. Det kan skje hvem som helst. Ofte er det ressurssterke personer som går foran i å eksperimentere med rusmidler, men det er de svake som følger etter. De følger falske forbilder og vil gjerne bli godt likt. For de fleste er alkohol deres første møte med rusmidler. Debuten finner i mange tilfeller sted så tidlig som i 4.-5.klasse på ungdomsskolen. For noen ungdommer uten faste røtter og holdepunkter kan alkoholen være det første skrittet inn i en ond sirkel som det er vanskelig å komme ut av. Familiesituasjonen er et viktig stikkord hvis vi skal finne årsaker til at noen begynner med rusmidler. Mange foreldre må ta en del av skylda for at deres sønn/datter begynner med rusmidler. Foreldre som er på jobb til langt på kveld og overlater barna til seg selv, blir en medvirkende årsak til et tidlig rusmisbruk.

 

Mange atleter og andre fornuftige ungdommer holder seg borte fra rusmiddel fordi det bryter ned kroppen. Men vi har også de litt eldre atletene som bruker narkotiske substanser til egen vinning i stevner, kamper og lignende. De bruker disse stoffene fullt vitende om farene ved denne langsiktige nedbrytingen av kroppen.

 

HVA KAN SAMFUNNET GJØRE?

 

Hvert år blir mange narkotikaselgere oppdaget og fengslet, men det er ikke på langt nær mange nok som blir tatt. Altfor mange går fri, og det må samfunnet gjøre noe med. En viktig ting som må gjøres er å ha strengere toll på landegrensene. Narkotikaen flyter bortimot fritt mellom verdens land. Når man hører at det har blitt stoppet en last med flere tonn narkotika på grensen, tenker man: det var godt at det ikke kom inn i landet. Man kan også tenke seg hvor mye som slipper inn i landet. Når folk importerer en last med flere tonn narkotika, er det ikke første gang de forsøker å sende narkotika fra et land til et annet. Noe annet samfunnet må gjøre er å bevilge mer penger til avlastningssentere for de narkomane, så de har en mulighet til å komme seg på beina igjen etter en kort eller lang tid som narkoman. De som går på heroin kan settes på metadon, som fører til at de ikke får den samme "lysten" på heroin som før. Noen av de som begynner med narkotika er arbeidsløse. De føler seg uviktige og kjeder seg. Narkotika er en ting de bruker for å få mer action i hverdagen. Hadde alle folk hatt arbeid, så hadde alle hatt noe å gjøre på om dagen. Da hadde det ikke vært så mange som kjedet seg, og som da fikk lyst til å prøve narkotika. Mer politi i storbyene er også noe som kunne minsket salget av narkotika. Da hadde det blitt litt vanskeligere å få tak i. Da hadde det ikke lenger bare vært å dra ned til sentrum å kjøpe narkotika. Men strengere toll, avlastningssentere, flere arbeidsplasser og mer politi koster penger. Men som et av de rikeste landene i verden burde man ha råd til noe så viktig.

 

Myndighetene burte intensivere kampen mot narkotikum ved hjelp av det ovennevnte, men også ved å publisere filmer om emnet, og ved å gi ut flere bøker som ”Siste skudd.” Denne boken gjorde et ganske stort inntrykk på meg, og selv om jeg fra før visste at jeg aldri kom til å begynne med narkotika, så ble jeg enda mer motivert etter å ha lest denne.

 

Mange som begynner med narkotisk stoffer, ( som regel Hasj eller Ecstasy) tenker ikke over den overhengende faren for at de sannsynligvis kommer til å ende opp som tunge avhengige, og at de sannsynligvis aldri vil klare å slutte…

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst