Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den offisielle krigSkriv ut Utskrift
Kåseri om politikere.
Bokmål - KåseriForfatter:



Politikere – ærlig talt, for no’ styr. De oppfører seg som en hel haug med illsinte lemmener som da bare går ”rett fram, samme hva de støter på…”

 

Om de ikke diskuterer antall maur i nord-Norge, så diskuterer de jaggu meg skatt, økonomi, renter, yrkesfordelig og alt mulig annet skitt og lort.

 

I valgkamper for eksempel, babler de ut med smiskete og tvilsomme kommentarer som: ”Hvis vi vinner valget, lover vi dere et mye bedre land… Blablabla…”. Holder de det de lover? NEEEIDA! Av en eller annen idiotisk grunn, stemmer flertallet av befolkningen på nettopp det partiet som kom med den beste kommentaren der og da. Innser ikke folk at det rett og slett bare er ondskapsfull smisking de driver med, bare for å få folk til å skrive navnet på partiet deres på en kjedelig papirlapp som folk slipper oppi sånne rare dingser på valgsdagen?

 

Og angående valgsdagen… Det virker som om de er mer opphengt i å vinne kampen enn å faktisk gjøre Norge til et brukbart land. Og hvem i all verdens land og rike har bruk for sånne politikere? Vi kunne søren meg sendt dem til Australia på meikemark-plukking, for der kunne de i alle fall vært til hjelp.

 

Og når de snakker, så bruker de sånne voldsomme bevegelser med hendene. Det ser nesten ut som de prøver å tå tak i noe som henger fast i taket, eller noe! Det er helt sykt. Og ikke bare det, det SER sykt ut òg.

 

Og de er så ufattelig stae. De bare SKAL ha rett. Uansett hva de andre sier, så står de bestemt ved det de har sagt. UANSETT.

 

Og det er liksom ikke måte på hva de skal henge seg oppi. Hvis for eksempel Jens Stoltenberg har hatt en dårlig dag, og han fikk floppa ut med en eller annen håpløs kommentar, så stiller SELVFØLGELIG Carl I. Hagen og Siv Jensen opp i første og beste intervju og kritiserer Stoltenberg for hans kommentar. Ikke det at det er ulovlig å reagere på noe som provuserer noen, men det finnes da grenser (det burde i alle fall gjøre) på hva de skal gidde å bruke kreftene sine på. Og hvis da for eksempel Jens Stoltenberg da blir litt irritert på Frp, så virker det ut som 3. verdenskrig har bryti ut. Det går omtrent ikke an å slå på TV’en uten at politikerneres ufyselige ansikter pryder TV-skjermen. Og noen ganger er de så heftig opphisset at man nesten kan se engasjementet deres strålende ut av øya sånn at tilskuerne må holde seg godt fast i hverandre i frykt for å få frostskader.

 

Vi hjemme sitter der bare hjemme i stua med gåsehud og med sikkelet nærmest sprutende ut av kjeften.

Og ikke nok med at de hisser seg opp, de omtrent reiser seg opp for å liksom komme høyere opp, virker det som. (Ikke spør hvorfor, jeg aner ikke…)

 

De har i tillegg til det merkverdige engasjementet også et sånt voldsomt og jallende stemmebruk til tider. De skriker akkurat som om det skulle vært en elefant med superkrefter som kom flygende i gjennom lufta i 200 km/t etter dem for å få en utmerket frokost, eller noe sånt. Du kan nesten assosiere det med sånne lyder du hører når du gnir stein mot tavla. Bare at det er verre. MYE verre. Det er nesten så ille at du har lyst til å slå av TV’en. Men du blir sittende bare fordi du er en smule interessert i hvem som vinner diskusjonen. Ikke det at det er så veldig innholdsmessig interessant, men det er bare litt festlig å få med seg hvem som klarer å ”spytte-snakke” mest.

 

Noen temaer er jo selvfølgelig littegrann interessante. For eksempel det med ungdommens rett på gode lærere. Men det diskuterer de jo nesten ikke i forhold til alt det andre idiotiske greiene, så det er egentlig ikke noe gjeldende argument.

 

Alle politikere er som maur. Man kan i grunn definere de med maur, når man tenker godt etter. Små, rare, merksnodige, arbeidsomme og sterke vesner som kryper rundt og plager andre. De har på en måte også lagt opp samme systemet. For øyeblikket er det Jens Stoltenberg som er drommingmaur. Eller med andre ord; kongemaur. En stor, surrete og dominerende skapning. Og alle de andre er undersottmaur på en måte. Men nå skal jeg ikke gå videre inn på naturfag-pensum.

 

Men det er noe med maur og politikere. Deler du en maur i to, går begge delene videre. Jeg vedder på at hvis man hadde gjort en forsøk på å dele Karl I. Hagen i to, hadde han nok ikke latt seg stoppe av den grunn.

 

Men sånn egentlig så er de jo litt viktige for oss òg, da. Hvem andre enn politikerne skulle holdt styr på alt mulig rart? Det virker jo som de har oversikt over absolutt alt! Og hvem skulle underholde oss med de heftige debattprogrammene komplett uten mening? Nei, ikke veit jeg.

 

For å si det sånn, så tror jeg innerst inne at vi er relativt avhengig av disse lemmen-lignende vesnene som ibland også minner om maur.

 

Takk for seg (;1




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish