Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Barndomsdrømmen

Barndomsdrømmen

Om fire gutters store barndomsdrøm. Skrevet i en skikkelig original skrivestil :D

Jeg har skrevet mange andre kapitler etter dette også, men dere får nå bare dette. Lurer på hva "omverdenen" synes...

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.02.2007
Tema
Oppvekst


Det var en gang for lenge, lenge siden. Det var grønt, varmt, solfylt og vinteren var her. ”Nei dette går ikke!” skrek jeg som om jeg gikk til angrep på en diktator som hadde bragt sult og krig til uskyldige.

 

Selvfølgelig var det å skrike rett ut midt i et klasserom med overtrøtte elever (og læreren var ikke så veldig våken selv), ikke det smarteste man kunne gjøre. Jeg fikk anmerkning, og et stort publikum av elever som lo så det ljomet i veggene. Vi startet faktisk klokken fem i dag. ”Mer fri på ettermiddagen”, lød setningen som skulle gi oss motivasjon til å komme så altfor tidlig.

 

Men det så ikke ut til at det hjalp noe særlig, når jeg sitter her i klasserommet og ser rundt. Elever som sitter på forskjellige måter ved pultene sine. To stykker med bena rett på pulten, som ikke gidder å gjøre noe. Andre skiftet stilling oftere enn de pustet inn oksygen. Og andre der igjen satt helt rolig helt oppslukt av arbeidet. Jeg synes også jeg kunne se noen sende lapper til hverandre, men de gjorde det på en så diskret måte at læreren ikke så det.


 

Det var norsktentamen, og allikevel måtte de sende hverandre lapper. Å forveksle ord var viktigere enn karakteren på slutten av året. Skjønte ikke helt det opplegget der. Gule slitte vegger og krittfull tavle, var ikke vakkert akkurat. Jeg hadde vært i byen, og da hadde jeg i motsetning til veggene og tavla, kjøpt meg en ny pen bukse. Den var svart, med skrift på sidene som lød: ”utrydd snille mennesker!” Den jeg ville ha hvor det skulle stå: ”utrydd terrorister!” hadde jeg ikke råd til, så jeg måtte nøye meg med denne. Bare ingen beskyldte meg for å planlegge noe stort og morderisk var jeg fornøyd. Jeg hadde også på meg en oransje bomullsjakke og en knæsjrosa t-skjorte. Hadde begynt å like lyse farger, og måtte da bare ha den kule rosa t-skjorta hvor det sto ”hva skjer, lever du???” På som lyste opp hele klesbutikken borti gata her og som jeg da bare måtte prøve. Og siden jeg hadde det lysebrune korte håret mitt, den middels store nesen og de grønne øynene så jeg ekstremt bra ut. Men uansett, så hadde jeg god tid til overs. Jeg ble ferdig med å innføre bare fem timer etter start, og fornøyd med teksten min var jeg, regna med en 4 til 5. Men selv om jeg fikk 2 gjorde det ikke noe, i kveld skjer det.

 

Vi hadde avtalt om å møtes et spesielt sted, på toppen av åsen som lå rett ved skolen. Ved de fire store steinene. Geir kastet opp på sin gule t-skjorte med hjertemønster på fordi han hadde spist en tyggis fra bakken med sprøytenål i. Den var det trolig noen fæle bakterier i så han kastet opp i fem minutter før vi kunne starte planleggingen. Så etter at Geir hadde kastet opp ferdig begynte Gunnar Hurdusnusen å kaste opp. Jeg måtte bare nevne etternavnet hans, for det er så morsomt. Etter en time med å kaste opp svarte han at han bare kastet opp for moro skyld, og at det bare fortsatte lengre enn han hadde forventet. Så lo vi og begynte å snakke om sladder isteden.

 

Moren til Oskar hadde blitt beskyldt for å ha stjålet halskjedet til en av lærerne på foreldremøtet forrige tirsdag. Jeg skjønner ikke helt hvordan hun kunne klart å stjele kjedet MENS lærerinnen hadde det på, men allikevel blir hun stilt for retten neste måned. Tviler sterkt på at hun kommer i fengsel, så det ordner seg nok. Og på skolen hadde Lars og Petter på slutten av dagen hatt en slåsskamp. Lars ville politianmelde Petter for mord, men læreren hadde avvist dette etter at hun hadde ringt til politiet for å høre om drapet på en maur som Lars hadde fulgt med i 40 minutter på klasseromsgulvet, hadde vært nok til å reise tiltale. Lars kom også med fremtidige trusler om at han skulle drepe neste insekt i fremtiden som Petter (av en eller annen grunn) kom til å følge med på i en viss tid. Da ville han stå klar, og ikke bare med nye sko fra Rema 1000, men også drapsinnstinkt. Og i motsetning til Petter, hadde Lars nå et motiv for dette drapet, siden jeg tviler på at fordi man følte for det var et særlig godkjent motiv.

 

Det hadde også vært opptøyer i byen. Klassens bølle fra førsteklasse anklaget butikkmannen i en leketøysbutikk for å ha stjålet pengene hans. Altså så sa bøllen at han ville ha den nye action-man figuren som kostet 800 kr. Men han hadde bare 20 kr som han hadde funnet i et tre. Siden ikke dette var nok, hadde bøllen lagt alle kuler i geværet inn for å få mannen sparket. Derfor skrek han anklagelsen høyt i butikken, og folk som hørte dette kom løpende til unnsetning for ungen, og konfronterte dette med mannen bak disken. Men siden både offeret og gjerningsmannen (hvem var hvem egentlig?) sto på sitt, så bestemte de få personene som var der, om å protestere i gatene for å få mannen sparket. Dette kom da riktignok på nyhetene, og etter en dag eller to, strømmet folk til fra fjern og nær for å bistå i protesten. Og etter tre måneder med protest gjennom gatene, mens de blokkerte både det ene og det andre, hadde de klart det. Fem personer omkom i en bilulykke på grunn av opptøyene. Sjåføren hadde sett den store plakaten framfor butikken, og lest den samtidig som han kjørte. ”Gi butikkmannsdritten sparken. Fred, frihet, likestilling, rett til abort og rettferdighet for første-klassenes bøller!!” Sto det. Siden han som kjørte hadde store leseproblemer, resulterte dette i en kollisjon med protesttogets eldregenerasjon.

 

I dag hadde alt løst seg, mannen ble sparket, (rettferdig?) og bøllen fikk figuren. Det eneste som hadde berørt oss fire ved denne hendelsen, var at en av damene som ble påkjørt, var venninnen til venninnen til venninnen til kusina til tanta til moren til en gammel kjenning av rektoren.

 

Vi hadde planlagt dette fordi vi ville komme på nyhetene, og kanskje historiebøkene. Jeg kunne forestille meg tittelen på forsiden av avisen: Skole strippet for svamper, lærere fortvilet.” Også fordi det ville blitt gøy, dessuten ville vi fått en stor mengde med svamper i hjemmet. De har nok sine bruksmåter.

 

Vi var nå alle klare og på plass. Vi ga hverandre signal og bekreftelser over sms. Jeg sto klar utenfor vaktmesterens soverom og tilholdssted. Ja, du leste riktig. Vaktmesteren vår bor på området. Min oppgave var derimot ikke å sove på skolen, men å passe på om en viss person gjør det. I tillegg hvis han kom ut så skulle jeg villede han så de andre kunne gjøre sitt. Jeg fikk melding. ”Han har vel ikke kommet ut og tatt deg til fange?” Selv om det gikk rykter om at han fanget småbarn, kuttet av dem både ben og fingre, for å så spise det til lunsj på arbeidsplassen, så hadde han altså ikke gjort det. Jeg repliserte med: ”nei, men det er litt freaky å stå utafor her lissom. Jg hører rare lyder fra rommet hans, og jg tror han, kanskje han spiser barn. Stakkars mann, tenk om han ikke liker no annet da? Jaja whatever, uansett så hørte jg han be aftenbønn, så nå legger han sg nok.” Etter et kvarter kom neste melding. ”Greit, gå over til klasserommet på enden. Der møter du Olav, så kan dere ta svampene derfra så lenge. Og tenk om han hadde tatt deg til fange a? Det hadde vært så scary azz.” Jeg gikk så sakte bortover mot klasserommet jeg var tildelt med Olav. Da jeg kom fram sto Olav allerede ferdig utenfor klasserommet med svampene. Jeg spurte om hvorfor han ikke ventet. ”Nei jeg gadd ikke, og dessuten ble jeg tørst. Måtte drikke fra springen der inne.” ”Men det skulle vi jo gjøre sammen. Greit skal du være en sånn hjernedød forbrent kurompe, så tar jeg de to neste klasserommene for meg selv!” sa jeg furtende. Da ble han plutselig skikkelig sur og gretten, og tok mobilen sin opp av lommen og kastet den i taket så den gikk i millioner knas, bokstavelig talt. Ikke aner jeg hva den var laget av, og heller ikke helt hvorfor han kastet den.(og så i taket da, av alle steder) Så løp han hjem mens han messet på noen uforståelige ord.

 

Jeg sto der som et stort spørsmålstegn mens han løp rundt hjørnet, og kom på at han da hadde tatt med seg nøklene til dørene. De nøklene vi hadde strevd med å få tak i fra kontoret. Så da måtte jeg finne ut en annen måte å komme inn til de andre klasserommene på. Jeg tenkte en liten stund før jeg kom på en veldig god idé.

 

Etter å ha funnet et passende antall skritt vekk fra et av klasseromsvinduene, (åtte for å være nøyaktig) så løp jeg med rasende fart mot det ene vinduet og kastet meg igjennom det, ”superman-style.” hele vinduet gikk ifra hverandre, glasskår gikk hit og dit. Jeg fikk kutt overalt. I øyet, inni nesa, under føttene, på tunga og hælen. Noen kom til og med ned strupen på meg og inn til lungene. Men trass i alle nedturer så jeg meg rundt etter svampene, tok dem under armene og klatret ut gjennom vinduet. Jeg gikk så bort til det andre vinduet til det andre rommet. Jeg la svampene ned på bakken før jeg gjorde meg klar til å gjenta prosessen. Jeg tok igjen åtte skritt bak, store skritt altså. Jeg la meg ned på huk, gjorde noen øvelser, sang en sang og gjorde litt yoga. Så reiste jeg meg opp og løp. Denne gangen kastet jeg meg mer gjennom vinduet på skrå, og nå i ”bunny-style.” Denne gangen kom det også glasskår overalt. det kom i øret, i armhulene, mellom tærne, inni navlen, gjennom øyelokkene og et visst sted jeg ikke nevner. Jeg tok med meg svampene og dro så hjem.


 

Neste dag kom dette nyhetsinnslaget på tv: ”Denne skolen her, ved navn Rosedøden skole ble robbet for svamper. Politiet undersøker nå premissene, og det ser ut til at noen har kastet seg gjennom to vinduer, både i superman- og bunnystyle. Jeg står her med politisjef Lyrsen, som er svært opprørt over denne hendelsen. Har dere noen mistenkte?” politimannen så spørrende på reporterdamen og svarte med et skummelt misdannet uttrykk i ansiktet (eller var det bare sånn han så ut?) ”Nei for øyeblikket ser det dødt ut, men siden dette er en så alvorlig hendelse, så etterforsker vi videre. Dette i håp om at gjerningsmannen, eller mennene blir tatt og stilt for retten.” Plutselig satte politimannen seg ned på huk, tok begge bena over hodet, skjøv hodet bakover og fortsatte sitt svar mens han hele tiden klappet med hendene. ” Vi har en eneste mulig mistenkt, men det er konfidensielt, så jeg vil ikke kommentere det no særlig mer nå.” Reporterdamen så veldig forvirret ut på politimannen som satt der med bena over hodet og klappende hender. Hun trakk så mikrofonen til seg veldig sakte, med åpen munn og ble helt stum.

 

Denne hendelsen hadde nok gjort et lite inntrykk på henne. Men trass i hendelsen fortsatte hun. ”Ja jeg vet ikke helt hva som skjedde nå, men dere hørte mannen, så etterforskningen pågår. Du så på tv571, dette …” hun blir avbrutt av at politisjefen, som samtidig klappet med hendene, nå hadde begynt på liten trall. Han sang så høyt at kameralinsen sprakk. Kameramannen ble dritsur og tok kameraet høyt opp til værs, så slengte det inn i ansiktet på politimannen så han besvimte, og ansiktet hans ble enda mer deformert. Han plukket det opp og fortsatte filmingen.(Han måtte sikkert betale for kameraet selv) Reporteren fortsatte, og i frykt for at kameramannen skulle gjøre det samme med henne, sto hun oppreist resten av nyhetsinnslaget.” Ja du ser på tv571 og dette var Brita Gangstavik, som reporterte live fra Rosedøden skole. Takk for meg.” Dette var det vi hadde ventet på, drømmen vi gutta hadde hatt siden barnehagen, hadde gått i oppfyllelse. Gjøre noe alvorlig kriminelt så det kom på nyhetene og kanskje historiebøkene.

 

Månedene går og politiet etterforsker fremdeles. Selv om politiet ikke har glemt det, har alle andre det. Biler kjører på jobb, folk går til butikkene og til skolene drar elevene. Skolen går visstnok sin gang igjen, men det er nok noen vanskeligheter når de ikke har råd til flere svamper, og når de må bruke bare én svamp de fant limt til taket. Så hele skolen må dele på den, men det fungerer i hvert fall, på sin måte.

 

Men sånn er det, det går opp og ned for alle.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil